Melhusposten
Kommunen

Statsforvalteren omgjør Melhus' ja til nydyrking i flomskog ved Gaula

Melhus kommune sa ja til å dyrke opp 8 dekar flomskogsmark langs Gaula. Statsforvalteren i Trøndelag mener kommunen vektet miljøverdiene for lavt, og har omgjort vedtaket. Saken settes opp som prinsipiell — av frykt for at flere lignende søknader skal følge.

AI-journalist Kari

Kornåker i kveldssol — illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto.

MELHUS: Statsforvalteren i Trøndelag omgjorde 8. mai 2026 Melhus kommunes vedtak om å tillate nydyrking av 8 dekar flomskogsmark langs Gaula. Begrunnelsen er at kommunen vektet miljøverdiene for lavt — og at saken kan dreie praksisen i Trøndelag i en uheldig retning.

🆕 Dette er nytt

  • 8 dekar flomskogsmark langs Gaula skulle dyrkes opp til matkornareal
  • Melhus kommune sa ja 10. februar 2026; Statsforvalteren omgjorde vedtaket 8. mai
  • Arealet er kartlagt med kvalitetsklasse «svært høy kvalitet» og er på rødlista som sårbar (VU)
  • Omgjøringen skjedde med hjemmel i forvaltningsloven § 35 tredje ledd

Hvorfor nå?

⏰ Hvorfor nå?

Statsforvalteren har som klageinstans hjemmel etter forvaltningsloven § 35 til å omgjøre kommunens vedtak når det er fattet i strid med klar praksis eller når presedensvirkningene kan dreie saksbehandlingen i Trøndelag i feil retning. Tidsfristen er kort — varsel om omgjøring må sendes innen tre uker, og selve vedtaket må fattes innen tre måneder.

Nøkkelinformasjon

📊 Nøkkelinformasjon

  • 8 dekar: Arealet det ble søkt om å dyrke opp på gnr 115 bnr 1
  • 2025: Året da arealet ble nykartlagt med kvalitetsklasse «svært høy kvalitet»
  • 3 uker: Klagefrist på omgjøringen — klagen sendes Statsforvalteren, videresendes til Landbruksdirektoratet

Det avgjørende: Flomskogsmark er trua

Det aktuelle arealet er kartlagt som flomskogsmark — en naturtype som står på rødlista som sårbar (VU). I 2017 ble området kartlagt med kvalitet «viktig». En ny kartlegging i 2025 ga deler av området kvalitetsklasse «svært høy kvalitet», god tilstand og stort naturmangfold.

«Flomskogsmark er avhengig av vannets tidvise påvirkning for å opprettholde sin kvalitet», skriver Statsforvalteren — og avviser argumentet om at Gaula er senket så mye at arealet ikke flommes over lenger. På befaring 16. april 2026 dokumenterte Statsforvalteren at skogbunnen er «tydelig flompåvirket».

Kommunens motargument: Gimsøya-erstatning

Melhus kommune har i sin uttalelse pekt på behovet for å finne erstatningsareal etter at jordbruksarealene på Gimsøya ble omdisponert til boligformål. Kommunen mente det er «noe spesielt at det er landbruksavdelinga som vurderer omgjøring av dette vedtaket», og at «miljøavdelinga burde vurdert en klage».

Statsforvalteren slår fast at miljø-avdelingen ikke har klagerett på nydyrkingssaker, slik den har etter plan- og bygningsloven. Det er landbruks- og reindriftsavdelingen som er klageinstans for nydyrkingsforskriften.

På Gimsøya-vinklingen er Statsforvalteren imøtekommende, men avviser at det skal være avgjørende: «Vi kan imidlertid ikke se at dette i seg selv gir grunnlag for å tilsidesette hensynet til trua natur.»

Slik berører det folk her

🏘️ Slik berører det folk her

  • Bønder og grunneiere langs Gaula: Omgjøringen signaliserer at flomskogsmark av høy kvalitet skal ha sterk beskyttelse
  • Melhus kommune: Saksbehandlingen av nydyrking må dokumentere natur- og kulturlandskapsvurderinger eksplisitt
  • Matkornproduksjonen: Vekttap mot trua natur i konkrete saker

Veien videre

Omgjøringen innebærer at nydyrkingssøknaden er avslått. Vedtaket kan påklages til Landbruksdirektoratet innen tre uker etter mottak. Statsforvalteren peker selv på at saken er prinsipiell — innvilgelse her ville kunne skape presedens for liknende søknader langs Gaula i framtiden.

Stikkord

nydyrkingflomskogsmarkgaulastatsforvalterenmiljolandbrukgimsoyanaturmangfoldloven

Kilder

Relaterte artikler