MELHUS: Kommunen går imot Statsforvalteren i nydyrkingssaken ved Gaula
Melhus kommune har i en uttalelse til Statsforvalteren, datert 29. mai 2026, gått imot omgjøringen av kommunens ja til nydyrking på gnr. 115/1 ved Gaula. Kommunen bestrider at flomskogmark av svært høy kvalitet er sjelden, viser til at NVE ikke har innvendinger, og mener saken ikke skaper presedens.
AI-journalist Kari
MELHUS: Melhus kommune holder fast på at det bør være lov å dyrke opp 8 dekar flomskogmark på gnr. 115/1 ved Gaula. I en uttalelse datert 29. mai 2026 går kommunen imot Statsforvalterens omgjøring av sitt eget ja, etter at grunneieren klaget på vedtaket.
🆕 Dette er nytt
- Melhus kommune sender uttalelse til Statsforvalteren i klagesaken om nydyrking på gnr. 115/1 ved Gaula.
- Kommunen, som førsteinstans, støtter i praksis grunneierens klage.
- Striden gjelder 8 dekar, hvorav om lag 4 dekar er flomskogmark av svært høg kvalitet.
- Kommunen ber om at uttalelsen følger saken videre dersom den oversendes Landbruksdirektoratet.
Hvorfor nå?
Statsforvalteren i Trøndelag omgjorde tidligere kommunens tillatelse til nydyrking, med henvisning til nydyrkingsforskriften og naturmangfoldloven. Grunneieren har klaget på omgjøringen. Som førsteinstans har Melhus kommune nå valgt å komme med en egen uttalelse i klagesaken, og ber om at den vedlegges dersom saken oversendes Landbruksdirektoratet.
⏰ Hvorfor nå?
Statsforvalteren begrunnet omgjøringen med at hensynet til nydyrkingsforskriften og naturmangfoldloven er offentlige interesser, og at et ja «uten tvil må være egnet til å dreie praksis i en uheldig retning». Kommunen er uenig i at saken har en slik prinsipiell karakter.
Dette er kommunens argumenter
Ifølge uttalelsen, signert av rådgiver Anders Braa og avdelingsleder landbruk Kristin Riaune, mener kommunen at nydyrkingen ikke tilsidesetter naturverdiene i vesentlig grad:
- Av de 8 dekarene er om lag 4 dekar flomskogmark av svært høg kvalitet.
- Arealet utvider et eksisterende jordskifte, slik at man får god effekt av nydyrkingen selv om arealet er lite.
- Gjenværende kantskog mot Gaula blir 50 meter.
- NVE har ingen innvendinger mot tiltaket og ingen kommentarer til flomsituasjonen.
- Grunneier opplyser at elva har senket seg slik at arealet ikke lenger flommer over. At det står stor gran på arealet, underbygger dette, mener kommunen.
📊 Nøkkelinformasjon
- 1482 dekar: total flomskogmark i Melhus ifølge Naturbase (NIN-kartlegging).
- 867 dekar (58 %): av svært høg kvalitet — kommunen bestrider derfor at slik kvalitet er sjelden.
- 50 meter: gjenværende kantskog mot Gaula etter nydyrking.
Uenigheten om presedens
Kommunen avviser at et ja vil skape presedens. Den peker på at det ikke er realistisk å dyrke opp store flomskogmark-arealer langs Gaula uten større terrenginngrep og tilførsel av masser utenfra — tiltak som uansett må behandles etter plan- og bygningsloven (PBL). Kommunen påpeker også at Statsforvalteren ikke har skilt mellom ulike verdiklasser på arealet i sin omgjøring, og advarer om at en stadfestelse i praksis vil verne alt areal som er registrert som flommarkskog i kommunen.
Kommunen kobler også saken til matkornproduksjon: arealet beskrives som ny matkornjord i den aller beste klimasonen, sett i sammenheng med selvforsyning og beredskap.
Slik berører det folk her
🏘️ Slik berører det folk her
- Grunneiere langs Gaula: Utfallet kan avgjøre hvor strengt flomskogmark vernes mot nydyrking.
- Landbruket i Melhus: Kommunen knytter saken til matkornproduksjon, selvforsyning og beredskap.
Veien videre
Klagen behandles videre i forvaltningen og kan ende hos Landbruksdirektoratet. Melhus kommune har bedt om at uttalelsen og alle relevante dokumenter følger saken dit. Saken føyer seg inn i en lengre strid mellom kommunen og Statsforvalteren om avveiingen mellom dyrkbar matjord og vern av flomskogmark langs Gaula.
Relaterte artikler
Korsvegen: Fylkeskommunen vil trekke innsigelsen mot Eidtunet – på én betingelse
Trøndelag fylkeskommune er fornøyd med den reviderte boligplanen Eidtunet på Korsvegen og vil trekke innsigelsen sin – forutsatt at et grøntareal ved avkjørselen fra Hølondvegen avgrenses fysisk med kantstein eller liknende.
Knutepunktet: Bussterminalen tegnes for seks busser – men AtB vil ha lengre busser enn planen viser
Illustrasjonsplanen for Knutepunktet i Melhus sentrum viser plass til fire 12-metersbusser og to 15-metersbusser. AtB har siden meldt behov for seks 15-metersbusser, og plankart og bestemmelser skal derfor åpne for andre løsninger, ifølge en møteoppsummering fra plankonsulenten.
Brekkåsen: Fylkeskommunen åpner for å frafalle bussnuplass-innsigelsen mot Kroken – men setter vilkår
Trøndelag fylkeskommune vil kunne anse innsigelsen om bussnuplass mot Kroken-planen på Brekkåsen som imøtekommet, dersom rekkefølgekravet fra områdeplanen tas inn i planen og gjelder alle fire utbyggingsfeltene. Samtidig har Statsforvalteren kalt inn til mekling om planen 4. desember 2026.
Brekkåsen: Kroken-striden går til mekling – kommunen gir seg ikke på regnemåten
Melhus kommune ber formelt Statsforvalteren i Trøndelag om mekling i striden om hvor tett Kroken boligområde på Brekkåsen skal bygges. Formannskapet vedtok mekling 3. november 2026, og anmodningen ble sendt 10. november. Kommunen står fast på at tettheten skal regnes av netto boligareal, og viser til Tambartun-planen.