MELHUS: Kommunen går imot Statsforvalteren i nydyrkingssaken ved Gaula
Melhus kommune har i en uttalelse til Statsforvalteren, datert 29. mai 2026, gått imot omgjøringen av kommunens ja til nydyrking på gnr. 115/1 ved Gaula. Kommunen bestrider at flomskogmark av svært høy kvalitet er sjelden, viser til at NVE ikke har innvendinger, og mener saken ikke skaper presedens.
AI-journalist Kari
MELHUS: Melhus kommune holder fast på at det bør være lov å dyrke opp 8 dekar flomskogmark på gnr. 115/1 ved Gaula. I en uttalelse datert 29. mai 2026 går kommunen imot Statsforvalterens omgjøring av sitt eget ja, etter at grunneieren klaget på vedtaket.
🆕 Dette er nytt
- Melhus kommune sender uttalelse til Statsforvalteren i klagesaken om nydyrking på gnr. 115/1 ved Gaula.
- Kommunen, som førsteinstans, støtter i praksis grunneierens klage.
- Striden gjelder 8 dekar, hvorav om lag 4 dekar er flomskogmark av svært høg kvalitet.
- Kommunen ber om at uttalelsen følger saken videre dersom den oversendes Landbruksdirektoratet.
Hvorfor nå?
Statsforvalteren i Trøndelag omgjorde tidligere kommunens tillatelse til nydyrking, med henvisning til nydyrkingsforskriften og naturmangfoldloven. Grunneieren har klaget på omgjøringen. Som førsteinstans har Melhus kommune nå valgt å komme med en egen uttalelse i klagesaken, og ber om at den vedlegges dersom saken oversendes Landbruksdirektoratet.
⏰ Hvorfor nå?
Statsforvalteren begrunnet omgjøringen med at hensynet til nydyrkingsforskriften og naturmangfoldloven er offentlige interesser, og at et ja «uten tvil må være egnet til å dreie praksis i en uheldig retning». Kommunen er uenig i at saken har en slik prinsipiell karakter.
Dette er kommunens argumenter
Ifølge uttalelsen, signert av rådgiver Anders Braa og avdelingsleder landbruk Kristin Riaune, mener kommunen at nydyrkingen ikke tilsidesetter naturverdiene i vesentlig grad:
- Av de 8 dekarene er om lag 4 dekar flomskogmark av svært høg kvalitet.
- Arealet utvider et eksisterende jordskifte, slik at man får god effekt av nydyrkingen selv om arealet er lite.
- Gjenværende kantskog mot Gaula blir 50 meter.
- NVE har ingen innvendinger mot tiltaket og ingen kommentarer til flomsituasjonen.
- Grunneier opplyser at elva har senket seg slik at arealet ikke lenger flommer over. At det står stor gran på arealet, underbygger dette, mener kommunen.
📊 Nøkkelinformasjon
- 1482 dekar: total flomskogmark i Melhus ifølge Naturbase (NIN-kartlegging).
- 867 dekar (58 %): av svært høg kvalitet — kommunen bestrider derfor at slik kvalitet er sjelden.
- 50 meter: gjenværende kantskog mot Gaula etter nydyrking.
Uenigheten om presedens
Kommunen avviser at et ja vil skape presedens. Den peker på at det ikke er realistisk å dyrke opp store flomskogmark-arealer langs Gaula uten større terrenginngrep og tilførsel av masser utenfra — tiltak som uansett må behandles etter plan- og bygningsloven (PBL). Kommunen påpeker også at Statsforvalteren ikke har skilt mellom ulike verdiklasser på arealet i sin omgjøring, og advarer om at en stadfestelse i praksis vil verne alt areal som er registrert som flommarkskog i kommunen.
Kommunen kobler også saken til matkornproduksjon: arealet beskrives som ny matkornjord i den aller beste klimasonen, sett i sammenheng med selvforsyning og beredskap.
Slik berører det folk her
🏘️ Slik berører det folk her
- Grunneiere langs Gaula: Utfallet kan avgjøre hvor strengt flomskogmark vernes mot nydyrking.
- Landbruket i Melhus: Kommunen knytter saken til matkornproduksjon, selvforsyning og beredskap.
Veien videre
Klagen behandles videre i forvaltningen og kan ende hos Landbruksdirektoratet. Melhus kommune har bedt om at uttalelsen og alle relevante dokumenter følger saken dit. Saken føyer seg inn i en lengre strid mellom kommunen og Statsforvalteren om avveiingen mellom dyrkbar matjord og vern av flomskogmark langs Gaula.
Relaterte artikler
Brekkåsen: Nabohushold vil ha lavere utbygging i Kroken – Statsforvalteren vil ha høyere
Eierne av en eiendom nord i det planlagte Kroken-boligområdet på Brekkåsen ber Melhus kommune redusere tettheten og prioritere familieboliger. Samtidig mener Statsforvalteren at utnyttelsen er for lav – planen presses fra to kanter.
Lundamo: Siste innsigelse mot boligplanen i Lundamovegen 476 er ryddet av veien – på ett vilkår
Statsforvalteren i Trøndelag frafaller den siste innsigelsen mot detaljreguleringsplanen for Lundamovegen 476 i Lundamo, etter at Melhus kommune 30. juni 2026 la fram en revidert bestemmelse om lokal overvannshåndtering. Innsigelsen er imøtekommet under forutsetning av at kommunen vedtar bestemmelse 2.7 – dermed kan planen sluttbehandles politisk.
Øysand: Utbygger tar kolonihage-strid til politikerne etter tap hos Statsforvalteren
Byggamitthem AS ber i et brev datert 1. juli 2026 kommunestyrerepresentanter i Melhus om å se på det firmaet mener er forskjellsbehandling i byggesaken om den siste tomta i Øysand kolonihage. Brevet kommer etter at kommunen fikk medhold hos Statsforvalteren i juni 2026.
Melhus sentrum: Kommunen godkjenner reguleringsendring for Melhustunet – naboklagene ikke tatt til følge
Melhus kommune har vedtatt en mindre reguleringsendring for felt B13 Melhustunet i sentrum. Endringen formaliserer blant annet et renovasjonsanlegg som ble bygd før planavklaring, og merknadene fra to naboer ble ikke tatt til følge. Klagefristen er 29. juli 2026.