Gaula: Grunneier klager på Statsforvalterens nei til nydyrking

MELHUS: Grunneieren bak den omstridte nydyrkingssaken ved Gaula har sendt klage på at Statsforvalteren i Trøndelag i mai omgjorde Melhus kommunes ja til å dyrke opp areal på gnr. 115 bnr. 1. Klagen er datert 28. mai 2026 og ventes oversendt Landbruksdirektoratet, som er endelig klageinstans i nydyrkingssaker.

Saken har vært omtalt tidligere: Melhus kommune sa ja til oppdyrkingen, men Statsforvalteren omgjorde vedtaket med den begrunnelse at arealet er kartlagt som flomskogsmark av svært høy kvalitet, en naturtype som står på rødlista. Nå bestrider grunneieren både faktagrunnlaget og selve adgangen til å overprøve kommunen.

Dette er nytt

Et hovedpunkt i klagen er at flomfare-premisset bestrides. Ifølge klagen har arealet ikke vært flomutsatt på flere tiår – ikke siden 1970-tallet – og flommen i Gaula har holdt seg i elveløpet, ikke på selve dyrkingsarealet. Grunneieren skriver at dette taler imot Statsforvalterens vurdering av at området er avhengig av tidvis oversvømmelse.

Grunneieren argumenterer videre for at inngrepet er lite: oppdyrking av fire dekar av et sammenhengende areal på 72 dekar får etter klagen «ingen konsekvenser for resten av arealet, utover at det blir litt mindre». Arealet ligger i direkte tilknytning til allerede dyrket jord, mens resten av området ifølge klagen mangler naturlig adkomst og gjennomskjæres av bekker.

Hvorfor nå?

Strid om hvor sjelden naturtypen er

Klagen utfordrer også bildet av at flomskogsmark av høy kvalitet er en knapphet i kommunen. Ifølge klagen vil oppdyrkingen tilsvare om lag 0,8 prosent av det arealet i Melhus som er kartlagt som flommarkskog av svært høy kvalitet, og grunneieren anfører at 58 prosent av flommarkskogen i kommunen er av nettopp denne kvaliteten. Det står i kontrast til Statsforvalterens beskrivelse av at slike områder er få.

Et eget poeng i klagen er spørsmålet om leiejord. Statsforvalteren har lagt vekt på at en stor andel av arealet er leid og ikke eid. Til det skriver grunneieren at «ett dekar ekstra matkornjord er ett dekar matkornjord uansett om det er eid eller leid jord», og at mye areal ellers ikke vil kunne tas i bruk til matproduksjon.

Spørsmålet om kommunalt selvstyre

Kjernen i klagen er likevel prinsipiell. Grunneieren mener overprøving av det kommunale selvstyret ikke kan brukes i denne saken, fordi tiltaket er for lite til å ha den nasjonale betydningen som skal til for at terskelen for omgjøring er nådd. Klagen peker på at Statsforvalteren ikke har konkretisert hvilke følger nydyrkingen får for naturverdiene, og at kommunen etter loven skal komme fram til en helhetsvurdering.

Klagen viser også til en nylig publisert kronikk om beredskap, signert konstituert statsforvalter, fylkesberedskapssjefen og landbruks- og reindriftsdirektøren, der matproduksjon og matkorn vies stor plass. Grunneieren bruker dette som argument for at økt innenlands matproduksjon bør veie tyngre.

Veien videre

Klagen behandles først av Statsforvalteren. Opprettholdes omgjøringen, sendes saken videre til Landbruksdirektoratet for endelig avgjørelse. Det foreligger ingen avklaring i saken på nåværende tidspunkt.