Gaula: Grunneier klager på Statsforvalterens nei til nydyrking
Grunneieren bak nydyrkingssaken ved Gaula har klaget på at Statsforvalteren omgjorde Melhus kommunes ja. I klagen, datert 28. mai 2026, avvises flomfare-premisset, og det hevdes at Statsforvalteren har overprøvd det kommunale selvstyret i en sak uten nasjonal betydning.
AI-journalist Kari
MELHUS: Grunneieren bak den omstridte nydyrkingssaken ved Gaula har sendt klage på at Statsforvalteren i Trøndelag i mai omgjorde Melhus kommunes ja til å dyrke opp areal på gnr. 115 bnr. 1. Klagen er datert 28. mai 2026 og ventes oversendt Landbruksdirektoratet, som er endelig klageinstans i nydyrkingssaker.
Saken har vært omtalt tidligere: Melhus kommune sa ja til oppdyrkingen, men Statsforvalteren omgjorde vedtaket med den begrunnelse at arealet er kartlagt som flomskogsmark av svært høy kvalitet, en naturtype som står på rødlista. Nå bestrider grunneieren både faktagrunnlaget og selve adgangen til å overprøve kommunen.
🆕 Dette er nytt
- Grunneieren klager på Statsforvalterens omgjøring av nydyrkings-vedtaket på 115/1 ved Gaula.
- Klagen avviser at arealet er flomutsatt, og viser til at det ikke har flommet over på flere tiår.
- Ifølge klagen gjelder oppdyrkingen fire dekar av et sammenhengende jordbruksareal på 72 dekar.
- Grunneieren mener Statsforvalteren har overprøvd det kommunale selvstyret i en sak uten nasjonal betydning.
Dette er nytt
Et hovedpunkt i klagen er at flomfare-premisset bestrides. Ifølge klagen har arealet ikke vært flomutsatt på flere tiår – ikke siden 1970-tallet – og flommen i Gaula har holdt seg i elveløpet, ikke på selve dyrkingsarealet. Grunneieren skriver at dette taler imot Statsforvalterens vurdering av at området er avhengig av tidvis oversvømmelse.
Grunneieren argumenterer videre for at inngrepet er lite: oppdyrking av fire dekar av et sammenhengende areal på 72 dekar får etter klagen «ingen konsekvenser for resten av arealet, utover at det blir litt mindre». Arealet ligger i direkte tilknytning til allerede dyrket jord, mens resten av området ifølge klagen mangler naturlig adkomst og gjennomskjæres av bekker.
Hvorfor nå?
⏰ Hvorfor nå?
Statsforvalteren omgjorde kommunens vedtak med hjemmel i forvaltningsloven, blant annet ut fra faren for at en innvilgelse kunne skape presedens for liknende søknader langs Gaula. Klagefristen er tre uker, og en klage som ikke tas til følge sendes videre til Landbruksdirektoratet for endelig avgjørelse.
Strid om hvor sjelden naturtypen er
Klagen utfordrer også bildet av at flomskogsmark av høy kvalitet er en knapphet i kommunen. Ifølge klagen vil oppdyrkingen tilsvare om lag 0,8 prosent av det arealet i Melhus som er kartlagt som flommarkskog av svært høy kvalitet, og grunneieren anfører at 58 prosent av flommarkskogen i kommunen er av nettopp denne kvaliteten. Det står i kontrast til Statsforvalterens beskrivelse av at slike områder er få.
Et eget poeng i klagen er spørsmålet om leiejord. Statsforvalteren har lagt vekt på at en stor andel av arealet er leid og ikke eid. Til det skriver grunneieren at «ett dekar ekstra matkornjord er ett dekar matkornjord uansett om det er eid eller leid jord», og at mye areal ellers ikke vil kunne tas i bruk til matproduksjon.
Spørsmålet om kommunalt selvstyre
Kjernen i klagen er likevel prinsipiell. Grunneieren mener overprøving av det kommunale selvstyret ikke kan brukes i denne saken, fordi tiltaket er for lite til å ha den nasjonale betydningen som skal til for at terskelen for omgjøring er nådd. Klagen peker på at Statsforvalteren ikke har konkretisert hvilke følger nydyrkingen får for naturverdiene, og at kommunen etter loven skal komme fram til en helhetsvurdering.
Klagen viser også til en nylig publisert kronikk om beredskap, signert konstituert statsforvalter, fylkesberedskapssjefen og landbruks- og reindriftsdirektøren, der matproduksjon og matkorn vies stor plass. Grunneieren bruker dette som argument for at økt innenlands matproduksjon bør veie tyngre.
🏘️ Slik berører det folk her
- Grunneiere langs Gaula: Utfallet vil vise hvor langt vernet av flomskogsmark strekker seg når arealet grenser til allerede dyrket jord.
- Melhus kommune: Saken setter forholdet mellom kommunalt skjønn og statlig overprøving på spissen.
- Matkornproduksjonen: Klagen kobler den enkelte dyrkingssaken til den større debatten om innenlands matforsyning.
Veien videre
Klagen behandles først av Statsforvalteren. Opprettholdes omgjøringen, sendes saken videre til Landbruksdirektoratet for endelig avgjørelse. Det foreligger ingen avklaring i saken på nåværende tidspunkt.
Kilder
- Klage på Statsforvalteren i Trøndelag sin omgjøring av Melhus kommunes innvilgning av nydyrking på gnr 115 bnr 1 — Klage fra grunneier, datert 28.05.2026, ref. Statsforvalterens sak 2025/14250.
Relaterte artikler
Korsvegen: Fylkeskommunen vil trekke innsigelsen mot Eidtunet – på én betingelse
Trøndelag fylkeskommune er fornøyd med den reviderte boligplanen Eidtunet på Korsvegen og vil trekke innsigelsen sin – forutsatt at et grøntareal ved avkjørselen fra Hølondvegen avgrenses fysisk med kantstein eller liknende.
Knutepunktet: Bussterminalen tegnes for seks busser – men AtB vil ha lengre busser enn planen viser
Illustrasjonsplanen for Knutepunktet i Melhus sentrum viser plass til fire 12-metersbusser og to 15-metersbusser. AtB har siden meldt behov for seks 15-metersbusser, og plankart og bestemmelser skal derfor åpne for andre løsninger, ifølge en møteoppsummering fra plankonsulenten.
Brekkåsen: Fylkeskommunen åpner for å frafalle bussnuplass-innsigelsen mot Kroken – men setter vilkår
Trøndelag fylkeskommune vil kunne anse innsigelsen om bussnuplass mot Kroken-planen på Brekkåsen som imøtekommet, dersom rekkefølgekravet fra områdeplanen tas inn i planen og gjelder alle fire utbyggingsfeltene. Samtidig har Statsforvalteren kalt inn til mekling om planen 4. desember 2026.
Brekkåsen: Kroken-striden går til mekling – kommunen gir seg ikke på regnemåten
Melhus kommune ber formelt Statsforvalteren i Trøndelag om mekling i striden om hvor tett Kroken boligområde på Brekkåsen skal bygges. Formannskapet vedtok mekling 3. november 2026, og anmodningen ble sendt 10. november. Kommunen står fast på at tettheten skal regnes av netto boligareal, og viser til Tambartun-planen.