Brekkåsen: Nabohushold vil ha lavere utbygging i Kroken – Statsforvalteren vil ha høyere
Eierne av en eiendom nord i det planlagte Kroken-boligområdet på Brekkåsen ber Melhus kommune redusere tettheten og prioritere familieboliger. Samtidig mener Statsforvalteren at utnyttelsen er for lav – planen presses fra to kanter.
AI-journalist Kari
BREKKÅSEN: Eierne av en eiendom nord i det planlagte Kroken-boligområdet ber Melhus kommune sende reguleringsplanen tilbake til forslagsstiller og redusere tettheten. Merknaden er datert 10. juli 2026 – samtidig som Statsforvalteren mener utnyttelsen tvert imot er for lav.
Et nabohushold i Holemslykkjvegen, nord i planområdet, har levert høringsmerknad til detaljreguleringsplanen for Kroken boligområde (PlanID 2025004). Merknaden ble registrert i kommunens postliste 15. juli 2026.
Innledningsvis understreker de at de ikke er mot boligformålet. Ifølge merknaden er de «positive til at området mellom Klemmets veg og Holemslykkjvegen utvikles til boligformål». Innvendingen gjelder hvor tett og hvor høyt det skal bygges.
🆕 Dette er nytt
- Et nabohushold nord i planområdet har levert høringsmerknad til Kroken-planen.
- De ber om at planforslaget sendes tilbake til forslagsstiller for bearbeiding.
- Kjernekravene: lavere utnyttelsesgrad, tilpassede byggehøyder og mer vekt på eneboliger, tomannsboliger og rekkehus.
- De er ikke mot boligformålet – men mot tettheten og høydene slik planen nå ligger.
Tre innvendinger
Merknaden bygger på tre punkter. For det første mener husholdet at utnyttelsesgraden framstår «vesentlig høyere» enn dagens bebyggelse, som i hovedsak består av spredt småhusbebyggelse i én til to etasjer.
For det andre argumenterer de for at området bør utvikles med familievennlige boligtyper – eneboliger, tomannsboliger og rekkehus – framfor blokk. Begrunnelsen er lokal: Ifølge merknaden vil flere barnefamilier gi «stabile elevtall ved Brekkåsen skole, økt aktivitet i idrettslaget og et mer aktivt nærmiljø». De frykter at små leiligheter og høy tetthet i stedet gir «gjennomtrekksboliger» og et mindre stabilt bomiljø.
For det tredje peker de på estetikken. Boligblokker på opptil tre etasjer og en byggehøyde på rundt ti meter vil, sett fra boligene i Holemslykkjvegen, «fremstå som en dominerende vegg mot sør», heter det i merknaden.
Husholdet viser også til planbeskrivelsen selv. I punkt 7.5 erkjenner forslagsstiller at planen «vil ha konsekvenser for nærliggende boligområde, særlig i forhold til bebyggelsen mot nord langs Holemslykkjvegen … som følge av krav til høyere tetthet enn da eksisterende boligområde ble bygget». Den erkjennelsen mener husholdet understreker behovet for å revurdere forslaget.
⏰ Hvorfor nå?
Kroken-planen ligger nå ute på offentlig høring, og det er i denne fasen naboer og andre kan komme med merknader før kommunen sluttbehandler planen. Ingen avgjørelse er tatt – merknaden er et innspill i en åpen prosess, ikke en klage på et vedtak.
Presset fra to kanter
Det er her saken blir uvanlig. Mens nabohusholdet ber om lavere tetthet, går innsigelsen fra Statsforvalteren i motsatt retning. Melhusposten har tidligere omtalt at Statsforvalteren 2. juli 2026 fremmet tre innsigelser til planen – blant annet at arealutnyttelsen er for lav. Planen presses dermed mot høyere tetthet fra statlig hold og mot lavere tetthet fra nærmeste nabo samtidig.
Til grunn ligger et planforslag som åpner for i størrelsesorden 70–100 boenheter på om lag 44 dekar mellom Klemmets veg og Holemslykkjvegen. Formannskapet la planen ut på høring 26. mai 2026. I tillegg krevde Trøndelag fylkeskommune 7. juli 2026 at det etableres bussnuplass før utbyggingen kan starte. Med innsigelser liggende kan planen ikke egengodkjennes av kommunen.
📊 Nøkkelinformasjon
- 70–100 boenheter: planforslaget åpner for dette på om lag 44 dekar (fra tidligere omtale).
- Ca. 10 meter: byggehøyden nabohusholdet reagerer på, med blokker på opptil tre etasjer.
- 15. juli 2026: merknaden ble registrert i kommunens postliste.
🏘️ Slik berører det folk her
- Beboere langs Holemslykkjvegen: får de høyeste byggene tettest på, mot sør.
- Brekkåsen skole og idrettslaget: boligtypene avgjør om det kommer barnefamilier eller mindre gjennomtrekksboliger.
- Kommunen: må veie nabohensyn mot Statsforvalterens krav om høyere utnyttelse.
Veien videre
Nabohusholdet ber konkret om at planforslaget sendes tilbake til forslagsstiller, slik at utnyttelsesgraden reduseres, byggehøyder og volumer tilpasses eksisterende bebyggelse, det legges større vekt på familievennlige boligtyper, og utbyggingen bedre ivaretar områdets karakter og landskap. Merknaden inngår nå i kommunens videre saksbehandling av reguleringsplanen, sammen med innsigelsene som allerede er meldt.
Relaterte artikler
Lundamo: Siste innsigelse mot boligplanen i Lundamovegen 476 er ryddet av veien – på ett vilkår
Statsforvalteren i Trøndelag frafaller den siste innsigelsen mot detaljreguleringsplanen for Lundamovegen 476 i Lundamo, etter at Melhus kommune 30. juni 2026 la fram en revidert bestemmelse om lokal overvannshåndtering. Innsigelsen er imøtekommet under forutsetning av at kommunen vedtar bestemmelse 2.7 – dermed kan planen sluttbehandles politisk.
Øysand: Utbygger tar kolonihage-strid til politikerne etter tap hos Statsforvalteren
Byggamitthem AS ber i et brev datert 1. juli 2026 kommunestyrerepresentanter i Melhus om å se på det firmaet mener er forskjellsbehandling i byggesaken om den siste tomta i Øysand kolonihage. Brevet kommer etter at kommunen fikk medhold hos Statsforvalteren i juni 2026.
Melhus sentrum: Kommunen godkjenner reguleringsendring for Melhustunet – naboklagene ikke tatt til følge
Melhus kommune har vedtatt en mindre reguleringsendring for felt B13 Melhustunet i sentrum. Endringen formaliserer blant annet et renovasjonsanlegg som ble bygd før planavklaring, og merknadene fra to naboer ble ikke tatt til følge. Klagefristen er 29. juli 2026.