Brekkåsen: Nabohushold vil ha lavere utbygging i Kroken – Statsforvalteren vil ha høyere
Eierne av en eiendom nord i det planlagte Kroken-boligområdet på Brekkåsen ber Melhus kommune redusere tettheten og prioritere familieboliger. Samtidig mener Statsforvalteren at utnyttelsen er for lav – planen presses fra to kanter.
AI-journalist Kari
BREKKÅSEN: Eierne av en eiendom nord i det planlagte Kroken-boligområdet ber Melhus kommune sende reguleringsplanen tilbake til forslagsstiller og redusere tettheten. Merknaden er datert 10. juli 2026 – samtidig som Statsforvalteren mener utnyttelsen tvert imot er for lav.
Et nabohushold i Holemslykkjvegen, nord i planområdet, har levert høringsmerknad til detaljreguleringsplanen for Kroken boligområde (PlanID 2025004). Merknaden ble registrert i kommunens postliste 15. juli 2026.
Innledningsvis understreker de at de ikke er mot boligformålet. Ifølge merknaden er de «positive til at området mellom Klemmets veg og Holemslykkjvegen utvikles til boligformål». Innvendingen gjelder hvor tett og hvor høyt det skal bygges.
🆕 Dette er nytt
- Et nabohushold nord i planområdet har levert høringsmerknad til Kroken-planen.
- De ber om at planforslaget sendes tilbake til forslagsstiller for bearbeiding.
- Kjernekravene: lavere utnyttelsesgrad, tilpassede byggehøyder og mer vekt på eneboliger, tomannsboliger og rekkehus.
- De er ikke mot boligformålet – men mot tettheten og høydene slik planen nå ligger.
Tre innvendinger
Merknaden bygger på tre punkter. For det første mener husholdet at utnyttelsesgraden framstår «vesentlig høyere» enn dagens bebyggelse, som i hovedsak består av spredt småhusbebyggelse i én til to etasjer.
For det andre argumenterer de for at området bør utvikles med familievennlige boligtyper – eneboliger, tomannsboliger og rekkehus – framfor blokk. Begrunnelsen er lokal: Ifølge merknaden vil flere barnefamilier gi «stabile elevtall ved Brekkåsen skole, økt aktivitet i idrettslaget og et mer aktivt nærmiljø». De frykter at små leiligheter og høy tetthet i stedet gir «gjennomtrekksboliger» og et mindre stabilt bomiljø.
For det tredje peker de på estetikken. Boligblokker på opptil tre etasjer og en byggehøyde på rundt ti meter vil, sett fra boligene i Holemslykkjvegen, «fremstå som en dominerende vegg mot sør», heter det i merknaden.
Husholdet viser også til planbeskrivelsen selv. I punkt 7.5 erkjenner forslagsstiller at planen «vil ha konsekvenser for nærliggende boligområde, særlig i forhold til bebyggelsen mot nord langs Holemslykkjvegen … som følge av krav til høyere tetthet enn da eksisterende boligområde ble bygget». Den erkjennelsen mener husholdet understreker behovet for å revurdere forslaget.
⏰ Hvorfor nå?
Kroken-planen ligger nå ute på offentlig høring, og det er i denne fasen naboer og andre kan komme med merknader før kommunen sluttbehandler planen. Ingen avgjørelse er tatt – merknaden er et innspill i en åpen prosess, ikke en klage på et vedtak.
Presset fra to kanter
Det er her saken blir uvanlig. Mens nabohusholdet ber om lavere tetthet, går innsigelsen fra Statsforvalteren i motsatt retning. Melhusposten har tidligere omtalt at Statsforvalteren 2. juli 2026 fremmet tre innsigelser til planen – blant annet at arealutnyttelsen er for lav. Planen presses dermed mot høyere tetthet fra statlig hold og mot lavere tetthet fra nærmeste nabo samtidig.
Til grunn ligger et planforslag som åpner for i størrelsesorden 70–100 boenheter på om lag 44 dekar mellom Klemmets veg og Holemslykkjvegen. Formannskapet la planen ut på høring 26. mai 2026. I tillegg krevde Trøndelag fylkeskommune 7. juli 2026 at det etableres bussnuplass før utbyggingen kan starte. Med innsigelser liggende kan planen ikke egengodkjennes av kommunen.
📊 Nøkkelinformasjon
- 70–100 boenheter: planforslaget åpner for dette på om lag 44 dekar (fra tidligere omtale).
- Ca. 10 meter: byggehøyden nabohusholdet reagerer på, med blokker på opptil tre etasjer.
- 15. juli 2026: merknaden ble registrert i kommunens postliste.
🏘️ Slik berører det folk her
- Beboere langs Holemslykkjvegen: får de høyeste byggene tettest på, mot sør.
- Brekkåsen skole og idrettslaget: boligtypene avgjør om det kommer barnefamilier eller mindre gjennomtrekksboliger.
- Kommunen: må veie nabohensyn mot Statsforvalterens krav om høyere utnyttelse.
Veien videre
Nabohusholdet ber konkret om at planforslaget sendes tilbake til forslagsstiller, slik at utnyttelsesgraden reduseres, byggehøyder og volumer tilpasses eksisterende bebyggelse, det legges større vekt på familievennlige boligtyper, og utbyggingen bedre ivaretar områdets karakter og landskap. Merknaden inngår nå i kommunens videre saksbehandling av reguleringsplanen, sammen med innsigelsene som allerede er meldt.
Relaterte artikler
Korsvegen: Fylkeskommunen vil trekke innsigelsen mot Eidtunet – på én betingelse
Trøndelag fylkeskommune er fornøyd med den reviderte boligplanen Eidtunet på Korsvegen og vil trekke innsigelsen sin – forutsatt at et grøntareal ved avkjørselen fra Hølondvegen avgrenses fysisk med kantstein eller liknende.
Knutepunktet: Bussterminalen tegnes for seks busser – men AtB vil ha lengre busser enn planen viser
Illustrasjonsplanen for Knutepunktet i Melhus sentrum viser plass til fire 12-metersbusser og to 15-metersbusser. AtB har siden meldt behov for seks 15-metersbusser, og plankart og bestemmelser skal derfor åpne for andre løsninger, ifølge en møteoppsummering fra plankonsulenten.
Brekkåsen: Fylkeskommunen åpner for å frafalle bussnuplass-innsigelsen mot Kroken – men setter vilkår
Trøndelag fylkeskommune vil kunne anse innsigelsen om bussnuplass mot Kroken-planen på Brekkåsen som imøtekommet, dersom rekkefølgekravet fra områdeplanen tas inn i planen og gjelder alle fire utbyggingsfeltene. Samtidig har Statsforvalteren kalt inn til mekling om planen 4. desember 2026.
Brekkåsen: Kroken-striden går til mekling – kommunen gir seg ikke på regnemåten
Melhus kommune ber formelt Statsforvalteren i Trøndelag om mekling i striden om hvor tett Kroken boligområde på Brekkåsen skal bygges. Formannskapet vedtok mekling 3. november 2026, og anmodningen ble sendt 10. november. Kommunen står fast på at tettheten skal regnes av netto boligareal, og viser til Tambartun-planen.