MELHUS: Sterkt truet bille i Gaula skal flyttes for å berge bestanden

Statsforvalteren i Trøndelag ga 29. juni 2026 Norsk institutt for naturforskning dispensasjon til å flytte larver av den sterkt truede elvesandjegeren internt i Gaula. Gaula er ett av bare sju steder i Norge der arten fortsatt finnes.

AI-journalist Anton

Gaulaelva som slynger seg gjennom dalbunnen i Melhus, med grusører og skogkledde åser.
Elvesandjegeren lever på sand- og siltører i Gaula. Illustrasjonsfoto fra elva i Melhus.

MELHUS: Statsforvalteren i Trøndelag ga mandag 29. juni 2026 Norsk institutt for naturforskning (NINA) dispensasjon til å flytte larver av elvesandjeger internt i Gaula. Målet er å styrke den lokale bestanden av den sterkt truede billen.

Larvene skal flyttes fra lokaliteten Storrønningen til Folstadøya, eller eventuelt til en av lokalitetene Mosøya S, Mosøya NV eller Mosløkkja. Dispensasjonen gjelder fra 30. juni til 1. august 2026, og selve flyttingen er planlagt i uke 28.

🆕 Dette er nytt

  • Statsforvalteren ga NINA løyve til å flytte larver av elvesandjeger i Gaula 29. juni 2026.
  • Larvene flyttes fra Storrønningen til Folstadøya eller en av Mosøya-lokalitetene.
  • Det kan flyttes mellom 20 og 40 larver, forutsatt at bestanden ved Storrønningen er noenlunde uforandret.
  • Elvesandjeger er sterkt truet og finnes bare sju steder i Norge.

Bakgrunn

Elvesandjeger (Cicindela maritima) er en løpebille som er oppført som sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for arter 2021. Ifølge Statsforvalteren består den norske bestanden av sju helt isolerte forekomster: ved Gaula i Melhus, Folla i Alvdal, Glomma i Solør, Gudbrandsdalslågen i Dovre, Vågåvatnet i Lom, Altaelva i Alta og øvre del av Tanavassdraget.

Arten lever på silt- og sandflater høyt oppe på elvebreddene. I Gaula finnes leveområdet i hovedsak i to delområder: fra Fornes og ned til Melhus sentrum, og like sørøst for Støren, fra utløpet av Sokna og opp til Rogstad. Ifølge Statsforvalteren er arten truet av inngrep som flomsikring og masseuttak, gjengroing og spredning av fremmede arter som lupiner.

Slik skal larvene flyttes

Ifølge søknaden graves larvene forsiktig opp fra siltflatene og oppbevares kjølig og mørkt under transporten. De settes ut på nytt sted innen én til to timer, i hull som stikkes 10–15 centimeter ned i silten. Det settes ikke ut larver på steder der kjøring, ferdsel, tråkk eller beite kan skade arten.

Statsforvalteren har satt flere vilkår: bestanden det flyttes fra må være livskraftig, det må innhentes samtykke fra grunneier, aktuelle lokaliteter skal kartlegges på forhånd, og utsettingen skal registreres i Artskart. Resultatet skal rapporteres til Statsforvalteren.

Veien videre

Tiltaket er en del av den nasjonale handlingsplanen for elvesandjeger, der Statsforvalteren i Trøndelag har koordineringsansvaret og NINA har en rammeavtale om overvåking og bevaringstiltak. Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker.

Kilder

Relaterte artikler