Melhus: Fem grep kommunen bør vurdere etter Husbankens årsbrev for 2026

MELHUS: Husbanken har sendt årsbrev til ordførere og kommunedirektører, datert 9. februar 2026, med tydelige signaler om hva som skal prioriteres i året som kommer. For Melhus kommune er dette mer enn «informasjon»: Brevet peker på penger, ordninger og digitale verktøy som kan gi utslag i hverdagen – for unge som vil inn på boligmarkedet, for eldre som vil bo trygt hjemme, og for skolene som trenger bedre læringsarenaer.

Det betyr ikke at kommunen automatisk får mer handlekraft. Men det betyr at Melhus bør være tidlig ute med å avklare hva man vil, hva man kan søke om – og hvordan man vil rigge seg lokalt. Her er fem grep kommunen bør vurdere.

1) Gjør startlån til et tydeligere «ja, hvis»-verktøy

Husbanken opplyser at utlånsramma i 2026 er 34 milliarder kroner, og at startlån er førsteprioritet. Husbanken kan gi kommunene tilsagn om inntil 19 milliarder kroner i startlånsmidler. Innen fristen 31. januar hadde Husbanken mottatt søknader om i overkant av 13,6 milliarder kroner til ordinært startlån.

Det viktigste signalet i brevet er kanskje ikke summene, men oppfordringen: Saksbehandlere i kommunene bør bruke handlingsrommet i ordningen – både i nye saker og i oppfølgingen av eksisterende lån.

For Melhus bør dette bety to ting:
For det første en tydeligere, offentlig forklart praksis: Hvem prioriteres, hva vektlegges, og hvordan vurderes betalingsevne når renta har vært høy og levekostnadene presset?
For det andre et tempo: Dersom det er behov lokalt, peker Husbanken på at kommunene kan søke om ytterligere midler gjennom året så lenge det er midler igjen.

2) Avklar raskt om Melhus bør inn i forsøket for førstegangsetablerere

Husbanken skriver at de startet en forsøksordning med startlån rettet mot førstegangsetablerere i 2024. 2,5 milliarder kroner ble fordelt til 77 kommuner i 2024 og 2025. I 2026 kan Husbanken låne ut inntil 2 milliarder kroner av startlånsramma til kommuner som søker om å delta i forsøket. Innen fristen 31. januar var det kommet søknader om i overkant av 1,3 milliarder kroner i forsøksmidler.

Årsbrevet sier ikke om Melhus er med i ordningen eller søker i 2026. Nettopp derfor bør kommunen avklare dette tidlig: Hvis Melhus mener at førstegangsetablerere med varige utfordringer i bankmarkedet er en lokal flaskehals, kan forsøket være en døråpner. Hvis ikke, bør kommunen forklare hvorfor.

3) Rigge boligrådgivning før nytt tilskudd til aldersvennlig oppgradering åpner

Husbanken varsler et nytt tilskudd for privatpersoner til aldersvennlig oppgradering av egen bolig. Regelverket skal på høring, og Husbanken jobber med en elektronisk søknadsløsning som etter planen åpner sommeren 2026.

Samtidig skriver Husbanken at de vil rette oppmerksomhet mot styrket boligrådgivning i kommunene, slik at innbyggere kan planlegge egen bosituasjon og gjøre tiltak som gjør at de kan bo lenger hjemme.

Her bør Melhus tenke praktisk: Hvordan skal innbyggere i Melhus sentrum, Kvål, Ler og Lundamo faktisk få veiledning – ikke bare lenker? Drop-in, telefon, samarbeid med hjemmetjeneste og frivillighet? Målet er enkelt: Når ordningen åpner, bør Melhus være klar til å hjelpe folk å forstå hva som gjelder.

4) Skaff flere utleieboliger uten å eie alt selv – se på tilvisningsavtaler

Husbanken beskriver tilvisningsavtaler som en måte kommuner kan få tilgang til flere utleieboliger til vanskeligstilte uten kommunale investeringer. Modellen er at private bygger med Husbank-finansiering, mens kommunen får rett til å henvise vanskeligstilte til 40 prosent av boligene i minst 20 år.

Dette kan være en aktuell diskusjon også i Melhus: Hvis kommunen opplever press på kommunale boliger eller trenger mer gjennomstrømning, bør tilvisningsavtaler ligge på bordet i dialogen med lokale utbyggere og gårdeiere.

5) Vurder Kobo og skole-rentekomp – og ha prosjektene klare

Husbanken skriver at 145 kommuner har signert databehandleravtale om å ta i bruk Kobo, et digitalt system for kommunale boliger som skal lette søknad, tildeling, administrasjon og oppfølging. Kommuner som ikke har koblet seg på, lokkes med mer funksjonalitet i 2026.

I tillegg peker Husbanken på rentekompensasjonsordningen for skolebygg, med en investeringsramme på 3 milliarder kroner i 2026. Ordningen skal fremme investeringer i læringsarenaer og større utstyr som gir mer praktisk og variert opplæring på 5.–10. trinn.

For Melhus handler dette om forarbeid: Hvis det finnes skoleprosjekter eller større utstyrsbehov i 2026, bør kommunen tidlig avklare hva som kan passe inn – og prioritere.

---

Spørsmål Melhus bør svare på – åpent og konkret

1. Hvor stor startlånsramme har Melhus søkt om for 2026, og vil kommunen søke mer gjennom året?
2. Søker Melhus om å delta i forsøket for førstegangsetablerere – eller er kommunen allerede med?
3. Hvordan vil Melhus organisere boligrådgivning før tilskuddet til aldersvennlig oppgradering åpner sommeren 2026?
4. Vurderer kommunen tilvisningsavtaler for å få flere utleieboliger tilgjengelig over tid?
5. Bruker Melhus Kobo, og hvis ikke: hva skal til for å ta det i bruk?
6. Hvilke skoleprosjekter eller større utstyrstiltak kan være aktuelle å prioritere for rentekompensasjon i 2026?

---

Tips oss: Har du erfaring med startlån, leieforhold eller kommunal bolig i Melhus – eller står du midt i en boligtilpasning for å kunne bo lenger hjemme? Send gjerne konkrete innspill til redaksjonen.