Melhus: Fem grep kommunen bør vurdere etter Husbankens årsbrev for 2026
Husbanken varsler store rammer og nye virkemidler i 2026. For Melhus kan mulighetene bli konkrete – hvis kommunen er tidlig ute med startlån, boligrådgivning, kommunale boliger og skoleprosjekter.
Redaktøren
MELHUS: Husbanken har sendt årsbrev til ordførere og kommunedirektører, datert 9. februar 2026, med tydelige signaler om hva som skal prioriteres i året som kommer. For Melhus kommune er dette mer enn «informasjon»: Brevet peker på penger, ordninger og digitale verktøy som kan gi utslag i hverdagen – for unge som vil inn på boligmarkedet, for eldre som vil bo trygt hjemme, og for skolene som trenger bedre læringsarenaer.
Det betyr ikke at kommunen automatisk får mer handlekraft. Men det betyr at Melhus bør være tidlig ute med å avklare hva man vil, hva man kan søke om – og hvordan man vil rigge seg lokalt. Her er fem grep kommunen bør vurdere.
1) Gjør startlån til et tydeligere «ja, hvis»-verktøy
Det viktigste signalet i brevet er kanskje ikke summene, men oppfordringen: Saksbehandlere i kommunene bør bruke handlingsrommet i ordningen – både i nye saker og i oppfølgingen av eksisterende lån.
For Melhus bør dette bety to ting:
For det første en tydeligere, offentlig forklart praksis: Hvem prioriteres, hva vektlegges, og hvordan vurderes betalingsevne når renta har vært høy og levekostnadene presset?
For det andre et tempo: Dersom det er behov lokalt, peker Husbanken på at kommunene kan søke om ytterligere midler gjennom året så lenge det er midler igjen.
2) Avklar raskt om Melhus bør inn i forsøket for førstegangsetablerere
Årsbrevet sier ikke om Melhus er med i ordningen eller søker i 2026. Nettopp derfor bør kommunen avklare dette tidlig: Hvis Melhus mener at førstegangsetablerere med varige utfordringer i bankmarkedet er en lokal flaskehals, kan forsøket være en døråpner. Hvis ikke, bør kommunen forklare hvorfor.
3) Rigge boligrådgivning før nytt tilskudd til aldersvennlig oppgradering åpner
Samtidig skriver Husbanken at de vil rette oppmerksomhet mot styrket boligrådgivning i kommunene, slik at innbyggere kan planlegge egen bosituasjon og gjøre tiltak som gjør at de kan bo lenger hjemme.
Her bør Melhus tenke praktisk: Hvordan skal innbyggere i Melhus sentrum, Kvål, Ler og Lundamo faktisk få veiledning – ikke bare lenker? Drop-in, telefon, samarbeid med hjemmetjeneste og frivillighet? Målet er enkelt: Når ordningen åpner, bør Melhus være klar til å hjelpe folk å forstå hva som gjelder.
4) Skaff flere utleieboliger uten å eie alt selv – se på tilvisningsavtaler
Dette kan være en aktuell diskusjon også i Melhus: Hvis kommunen opplever press på kommunale boliger eller trenger mer gjennomstrømning, bør tilvisningsavtaler ligge på bordet i dialogen med lokale utbyggere og gårdeiere.
5) Vurder Kobo og skole-rentekomp – og ha prosjektene klare
I tillegg peker Husbanken på rentekompensasjonsordningen for skolebygg, med en investeringsramme på 3 milliarder kroner i 2026. Ordningen skal fremme investeringer i læringsarenaer og større utstyr som gir mer praktisk og variert opplæring på 5.–10. trinn.
For Melhus handler dette om forarbeid: Hvis det finnes skoleprosjekter eller større utstyrsbehov i 2026, bør kommunen tidlig avklare hva som kan passe inn – og prioritere.
Spørsmål Melhus bør svare på – åpent og konkret
Tips oss: Har du erfaring med startlån, leieforhold eller kommunal bolig i Melhus – eller står du midt i en boligtilpasning for å kunne bo lenger hjemme? Send gjerne konkrete innspill til redaksjonen.
