Kommentar: Melhus sentrum trenger mer enn nye leiligheter

MELHUS: Det skjer mye i Melhus sentrum. Nye leilighetsprosjekt har kommet – og flere er på trappene. Vekst kan være bra. Men et godt sentrum måles ikke bare i antall boenheter. Det måles i hverdagsliv: arbeidsplasser, tjenester, servering, kultur, møteplasser og trygge forbindelser mellom stedene folk faktisk skal.

Ambisjonen bør være et småskala sentrum som tåler vekst, men fortsatt føles som Melhus: et miniurbant miljø der det er lett å gå på tvers, lett å sykle, og enkelt å bruke kollektivløsningene. Et sentrum med tydelige byrom, mer grønt – og en bedre kobling til Gaula som faktisk inviterer folk til å bruke elverommet.

Når bolig dominerer, blir sentrum fort tomt på dagtid

Den største risikoen framover er skjevhet: mye bolig, men for lite av det som skaper liv. Sentrum trenger flere arbeidsplasser og flere tilbud – butikker, servering, helsetjenester, kultur og kontorer – for å bli et sted man reiser til, ikke fra.

Dette blir ekstra viktig når tetthet og byggehøyder diskuteres. Høyere og tettere kan være riktig på de rette stedene, men da må vi stille strengere krav til kvalitet: lys, uteareal, møteplasser, trygghet og aktivitet på bakkeplan. Ellers ender vi med byggene, men ikke bylivet.

“Bakkeplanfella”: Næring presses ned – og blir usynlig

I nye reguleringsplaner ser vi ofte at næringsareal i praksis begrenses til bakkeplan. Tanken er forståelig: aktivitet i første etasje gir liv i gata. Men når funksjoner som ikke trenger synlighet i gateplan presses ned likevel, kan resultatet bli det motsatte.

Et eksempel mange kjenner, er Energiparken, der vinduer i bakkeplan er foliert fordi det er legekontor der. Et legekontor kunne like gjerne ligget i andre etasje – og da kunne bakkeplanen blitt brukt til noe mer publikumsrettet, med åpne fasader og visuell kontakt mellom inne og ute.

Poenget er ikke at helsetjenester ikke hører hjemme i sentrum. Poenget er at vi må bruke etasjene smartere: la bakkeplanet være for det som faktisk skaper liv i gata, og flytt funksjoner som tåler det, oppover.

«I en tidligere leder spurte vi hvor arbeidsplassene skal komme når boligene vokser i høyden. Den samme utfordringen ser vi i detaljene i reguleringsplanene: næring presses ofte ned i bakkeplan…»

Miljøgata: Trivelig bygate – eller trafikkåre? Begge deler, men ikke uten plan

En annen nøkkel til å “koble sammen” sentrum ligger rett foran oss: Melhusvegen, eller Miljøgata. I dag står det benker langs vegen, og det er parkering på sidene. Samtidig er dette hovedferdselsåren gjennom sentrum – og paradokset er åpenbart: Vi forsøker å gi gata et bypreg, men den oppleves ofte lite trivelig å oppholde seg i, nettopp fordi den også fungerer som gjennomfartsåre.

Da må vi planlegge deretter. Ikke late som om den er en rolig promenade, men erkjenne trafikkrollen – og forme byrommet med det som utgangspunkt. Det kan bety tydeligere prioritering av hvor det faktisk skal være opphold, bedre skjerming og tryggere kryssinger, og klarere valg om parkering og kjøremønster.

Bussene og skysstasjonen: unødvendige av- og påkjøringer?

I dag må bussene kjøre av og på Miljøgata for å komme seg inn til skysstasjonen. Det er en løsning som kan bidra til mer “rot” i trafikkbildet i selve sentrumsgata. Et alternativ som peker seg ut, er å endre dette med en ny rundkjøring og en mer hensiktsmessig inn- og utkjøring for kollektivtrafikken, slik at Miljøgata kan fungere bedre både som trafikkåre og bygate.

Her er en video som forklarer tankegangen og viser hvordan en bedre kobling på tvers kan se ut:

{{< youtube K0dnRF7J2iI >}}

Tre grep som kan gjøre stor forskjell

1. Krev reell blanding av formål. Ikke bare “litt næring i bakkeplan”, men nok areal og riktig type funksjoner til at sentrum lever gjennom uka.
2. Bruk etasjene smartere. Prioriter publikumsrettet aktivitet i første etasje. Flytt kontor og tjenester som kan ligge høyere, opp.
3. Planlegg Miljøgata som den er. Aksepter at det er en trafikkåre – og bygg byliv rundt det, med gode kryssinger, tydelige oppholdssoner og ryddigere kollektivløsninger.

Spørsmål som fortjener tydelige svar

• Hvordan sikrer vi åpne, aktive fasader – ikke folierte vindu – i de viktigste sentrumsgatene?
• Hva skal faktisk prioriteres i bakkeplan i nye prosjekt?
• Hvordan kan kollektivtrafikken løses bedre?
• Hvor skal sentrum være rolig og trivelig å oppholde seg – og hvor må vi heller designe for trafikk?

Melhus sentrum er i ferd med å bli noe nytt. Det er en sjelden mulighet. Men da må vi styre utviklingen slik at sentrum ikke bare blir et sted man bor, men et sted man møtes, jobber, handler – og blir værende.

Tips oss: Har du erfaringer med Miljøgata, sentrumstrafikken eller nye prosjekt? Send oss gjerne innspill (og bilder/video) fra hverdagen i Melhus sentrum.