Melhus: Rutlin trekker byvekstforslaget – men vil ha bygdenes transportbehov med i reforhandlingen
Karin Jordan Rutlin (Industri- og Næringspartiet) trekker representantforslaget om Byvekstavtalen og Miljøpakken før kommunestyremøtet 27. oktober 2026. Hun mener reforhandlingen har kommet for langt for en utredning, men vil at perspektivet fra mindre tettsteder og bygder følger med inn i den nye avtalen.
AI-journalist Kari
MELHUS: Kommunestyremedlem Karin Jordan Rutlin (Industri- og Næringspartiet) har trukket representantforslaget sitt om Byvekstavtalen og Miljøpakken, og ba i en e-post mandag 19. oktober 2026 om at saken ikke settes på sakslista til kommunestyremøtet tirsdag 27. oktober. Samtidig holder hun fast på at spørsmålet er viktig for Melhus.
🆕 Dette er nytt
- Rutlin trakk forslaget i e-post til ordfører Einar Gimse-Syrstad og Frode Storås 19. oktober 2026. Brevet ble journalført 20. oktober (sak 2026/2811).
- Forslaget var sendt 5. september 2026 og ba kommunedirektøren utrede hvordan Byvekstavtalens mål og prioriteringskriterier virker i Melhus' mindre tettsteder og bygder.
- Begrunnelsen: Reforhandlingen har kommet så langt at en utredning ikke rekker å gi et reelt bidrag.
- Hun håper likevel at perspektivet blir med i arbeidet med den nye avtalen.
Hvorfor trekker hun forslaget?
I e-posten skriver Rutlin at «reforhandlingen er kommet så langt at jeg ser at forslaget kommer for sent i prosessen». En utredning ville ta tid og dermed ikke nå fram i tide til å påvirke forhandlingene, mener hun.
Hun avviser samtidig at temaet er uaktuelt: «Jeg mener fortsatt det er viktig å se på om virkemidlene fungerer like godt i hele Melhus, når vi har både kommunesenter, lokalsentra og bygdesentra – og ganske ulike transportbehov.» E-posten avsluttes med setningen «Melhus er én kommune – men ikke én transportvirkelighet.»
Hva gikk forslaget ut på?
Ifølge forslaget, som er lagt ved journalposten, skulle kommunestyret be kommunedirektøren utarbeide en sak som blant annet vurderer:
- om dagens kriterier passer for tettsteder som Kvål, Ler, Lundamo, Hovin og Korsvegen, eller om det trengs mer differensierte kriterier mellom byområder, tettsteder og distrikter
- hvordan manglende gang- og sykkelinfrastruktur påvirker muligheten til å nå nullvekstmålet, altså at veksten i persontransport skal tas av kollektiv, sykkel og gange
- Bennavegen på Kvål som konkret case
Saken skulle også kunne brukes som grunnlag for Melhus' innspill til Trøndelag fylkeskommune og staten i reforhandlingen.
Bennavegen som case
I bakgrunnsdokumentet, som Rutlin selv har skrevet, trekkes Bennavegen fram. Det er planlagt om lag 2,2 kilometer gang- og sykkelveg mellom Hermanstad og krysset ved Lebergsvegen. Ifølge dokumentet er prosjektet prioritert i kommunens økonomiplan 2026–2029 med en ramme på 84 millioner kroner, men har møtt utfordringer i Miljøpakken knyttet til måloppnåelse og prioriteringskriterier.
Rutlins poeng er at lav bruk i dag kan skyldes at et trygt og sammenhengende tilbud mangler. Samtidig kan lav bruk gjøre det vanskeligere å få tiltaket prioritert. Hun understreker i dokumentet at Bennavegen ikke automatisk bør prioriteres foran andre prosjekter.
Hvorfor nå?
⏰ Hvorfor nå?
Gjeldende Byvekstavtale for Trondheimsområdet gjelder til og med 2029. Ifølge Rutlins dokumenter er reforhandlingen satt i gang med sikte på en ny avtaleperiode til og med 2036. Forslaget kom til kommunestyret mens forhandlingene pågikk, og det er tidspunktet som er begrunnelsen for at hun nå trekker det.
Rutlin skriver at bakgrunnsdokumentet også er sendt til Melhus' representant i fylkesstyret, slik at problemstillingen kan tas videre på fylkesnivå.
Slik berører det folk her
🏘️ Slik berører det folk her
- Kvål: Ifølge Rutlins bakgrunnsdokument skal tog på linje R70 ikke lenger stoppe på Kvål, mens R60 på Rørosbanen fortsatt skal ha stopp. Hun peker på at et sted som skal utvikles rundt kollektivtilbud samtidig mister deler av togtilbudet.
- Kvål, Ler, Lundamo, Hovin og Korsvegen: Disse tettstedene er nevnt i forslaget som områder der kriteriene bør vurderes.
Veien videre
Med forslaget trukket blir det ingen realitetsbehandling i kommunestyret. Hvilke innspill Melhus faktisk tar med inn i reforhandlingen av Byvekstavtalen, framgår ikke av journalposten.
Opplysningene i denne saken bygger på Rutlins e-post 19. oktober 2026 og de to vedleggene til journalposten (sak 2026/2811). Tidligere har vi skrevet om at Byvekstavtalen reforhandles.
Relaterte artikler
MELHUS: Kommunen nekter innsyn i byvekst-forhandlingene – erkjenner «betydelig offentlig interesse»
Melhus kommune avslår innsyn i materialet fra ordførerens lukkede orientering om reforhandlingen av byvekstavtalen og Miljøpakken. Kommunen skriver selv at saken har betydelig offentlig interesse, men mener innsyn nå kan svekke kommunens forhandlingsposisjon.
Melhus: Avlastningen på Utistu stenger i jula, ifølge interpellasjon – Pensjonistpartiet spør om kapasiteten holder
Ifølge en interpellasjon fra Jørund Handå Ofstad (Pensjonistpartiet) er avlastningstilbudet på Utistu stengt i julen. Han spør hvor mange hjemmeboende syke og demente som får avlastning i jula, og om kommunen bør omdisponere midler.
Melhus: Kontrollutvalgets leder spør om kommunen har kontroll på utbyggingsavtalene
Etter kommunedirektørens orientering om Søberg vest ber lederen av kontrollutvalget i Melhus om svar på to spørsmål: Har kommunen kontroll på gjeldende utbyggingsavtaler, og er avtalene behandlet riktig etter regelverket slik at de er gyldige? Svarene kan gis på utvalgets møte torsdag 26. november 2026.