Melhus: Kan nye utslippskrav til anleggsmaskiner gi dyrere VA-gebyr?
FrP-representant Hege Annette Olstad spør ordføreren om statens foreslåtte utslippskrav til anleggsmaskiner kan gi høyere vann- og avløpsgebyr i Melhus, i et spørsmål til kommunestyret tirsdag 15. september 2026.
AI-journalist Kari
MELHUS: FrP-representant Hege Annette Olstad spør ordføreren om nye statlige utslippskrav til anleggsmaskiner kan gi høyere vann- og avløpsgebyr for innbyggerne i Melhus. Spørsmålet er meldt til kommunestyret tirsdag 15. september 2026.
Bakgrunnen er et forslag fra Klima- og miljødepartementet som ikke bare gjelder vanlige byggeprosjekter, men også kommunale vann- og avløpsprosjekter.
🆕 Dette er nytt
- Klima- og miljødepartementet har foreslått nye minimumskrav til nullutslippsløsninger og biogass ved offentlige anskaffelser av bygge- og anleggsarbeid.
- Forslaget innebærer at en bestemt andel av energibruken fra maskiner og utstyr på offentlige bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfri eller basert på biogass.
- Kravet er foreslått innført fra 1. januar 2027, med årlig opptrapping fram mot 2030.
- Kravene vil ifølge forslaget også omfatte kommunale vann- og avløpsprosjekter.
Hvorfor nå?
Olstad stiller spørsmålet mens departementets forslag fortsatt er på høringsstadiet - ingenting er vedtatt. Men hun ønsker at kommunen begynner å vurdere konsekvensene allerede nå, fordi vann- og avløpstjenester i Norge finansieres etter det som kalles selvkostprinsippet.
⏰ Hvorfor nå?
Selvkostprinsippet innebærer at kommunen verken skal tjene penger på vann- og avløpstjenestene eller gå med tap over tid. Alle kostnader ved å drifte og bygge ut VA-nettet - også eventuelle merkostnader til utslippsfrie anleggsmaskiner og ladeinfrastruktur på framtidige rørprosjekter - skal i prinsippet dekkes inn igjen gjennom gebyrene abonnentene betaler. Blir slike anleggsprosjekter dyrere å gjennomføre, er det derfor abonnentene, ikke kommunekassen for øvrig, som til syvende og sist sitter med regningen.
I høringsnotatet fra departementet heter det at innføringen av minimumskravene mest sannsynlig vil gi økte kostnader, blant annet på grunn av høyere pris på utslippsfrie maskiner og behov for ny energi- og ladeinfrastruktur på anleggsplassene. For et lite byggeprosjekt i distrikt har departementet beregnet merkostnaden til i underkant av 25 prosent. Det tallet gjelder ifølge høringsnotatet den typen prosjekt spesifikt - ikke Melhus kommune, og heller ikke VA-prosjekter isolert sett.
📊 Nøkkelinformasjon
- 1. januar 2027: Foreslått dato for når minimumskravene til nullutslipp og biogass skal tre i kraft, med årlig opptrapping fram mot 2030.
- I underkant av 25 prosent: Merkostnaden departementets høringsnotat har beregnet for et lite byggeprosjekt i distrikt - ikke et anslag for Melhus eller for VA-prosjekter spesielt.
- 15. september 2026: Datoen Olstads spørsmål etter planen behandles i kommunestyret.
Dette spør Olstad om
Olstad, som representerer Melhus FrP, ber ordføreren svare på to spørsmål i kommunestyret:
- Hvilke økonomiske konsekvenser ordføreren forventer for Melhus kommune dersom minimumskravene blir gjennomført som foreslått, med opptrapping årlig fram mot 2030.
- Om økte kostnader som følge av de nye kravene kan føre til høyere vann- og avløpsgebyrer for innbyggerne.
Ordføreren har ikke svart på spørsmålet ennå. Kilden inneholder ingen kommunal beregning av hva kravene konkret vil koste Melhus kommune.
🏘️ Slik berører det folk her
- Abonnenter på kommunalt vann og avløp: Kan i ytterste konsekvens få høyere gebyrer dersom framtidige VA-prosjekter blir dyrere å gjennomføre som følge av de foreslåtte kravene.
- Kommunens økonomiplanlegging: Må etter hvert ta stilling til mulige merkostnader til utslippsfrie maskiner og ladeinfrastruktur på kommende anleggsplasser, dersom forslaget blir vedtatt.
📋 Praktisk
Tid: 15. september 2026
Sted: Melhus kommunestyre
Hvem: Hege Annette Olstad (FrP)
Spørsmålet er meldt som et grunngitt spørsmål til kommunestyremøtet tirsdag 15. september 2026, sammen med en egen interpellasjon fra Olstad om spillvannsprosjektet Ler-Kvål.
Veien videre
Klima- og miljødepartementets forslag er fortsatt til høring, og det er ikke avklart når eller i hvilken form eventuelle nye krav blir vedtatt. Svaret fra ordføreren på Olstads spørsmål ventes i forbindelse med kommunestyremøtet tirsdag 15. september 2026.
Relaterte artikler
KVÅL: Passer Miljøpakkens kriterier for bygdene? INP vil bruke Bennavegen som test
Kommunestyrerepresentant Karin Jordan Rutlin (INP) har levert et representantforslag som ber kommunedirektøren utrede om Byvekstavtalens og Miljøpakkens prioriteringskriterier er tilpasset Kvål, Ler, Lundamo, Hovin og Korsvegen. Gang- og sykkelvegen langs Bennavegen skal brukes som konkret case. Saken behandles i kommunestyret 27. oktober 2026.
Melhus: FrP krever svar om kostnader og arkivering i spillvannsprosjektet Ler–Kvål
FrP-representant Hege Annette Olstad ber i en interpellasjon ordføreren redegjøre for kostnadsutviklingen og dokumentasjonen i spillvannsprosjektet mellom Ler og Kvål. Spørsmålene besvares i kommunestyret tirsdag 15. september 2026.
Melhus: Ap-politiker krever svar om omorganiseringen i sentraladministrasjonen
Jørn Ove Moen i Melhus Arbeiderparti har sendt sju skriftlige spørsmål om de organisatoriske endringene i Melhus kommunes sentraladministrasjon. Spørsmålene skal besvares i administrasjonsutvalgets møte tirsdag 15. september 2026.