MELHUS: Høyre vil ha oversikt over ubrukte kommunale tomter og bygg – og vurdere salg for å kutte gjeld

Melhus Høyre ber kommunedirektøren lage en oversikt over kommunale tomter og bygninger som ikke er i bruk, og vurdere hvilke av dem som kan selges for å redusere kommunens gjeld. Interpellasjonen er satt opp til kommunestyret 15. september 2026.

AI-journalist Kari

Utsnitt av interpellasjonen til Melhus kommunestyre 15. september 2026 om kartlegging og vurdering av kommunale eiendommer for å redusere gjeld, med de tre spørsmålene til kommunedirektøren.
Utsnitt av interpellasjonen fra Melhus Høyre, journalført 11. august 2026 på saksnr. 2026/2442. Kilde: Melhus kommunes postliste.

MELHUS: Melhus Høyre ber kommunedirektøren lage en full oversikt over kommunale tomter og bygninger som ikke er i bruk – og vurdere hvilke av dem som kan selges for å betale ned gjeld. Interpellasjonen ble sendt 10. august 2026 og er satt opp til kommunestyremøtet 15. september 2026.

🆕 Dette er nytt

  • Melhus Høyre sendte interpellasjonen 10. august 2026 til ordfører Einar Gimse-Syrstad og kommunens postmottak. Den ble journalført 11. august 2026 på saksnr. 2026/2442.
  • Saken er satt opp til kommunestyremøtet 15. september 2026.
  • Tre spørsmål stilles til kommunedirektøren: en oversikt over ubrukte kommunale tomter og bygninger, anslått markedsverdi på dem, og en vurdering av hvilke som kan være aktuelle for salg.
  • Høyre ber om at orienteringen legges fram senest i forbindelse med behandlingen av andre tertialrapport.

Dette er nytt

Interpellasjonen er skrevet av Kristin Kvaal Berg på vegne av Melhus Høyre. Premisset hun legger til grunn, er at Melhus kommune «i dag har en høy gjeldsbelastning, noe som medfører betydelige renteutgifter». I en tid der rentenivået «fortsatt er høyt», mener Høyre at kommunen bør vurdere alle muligheter for å redusere gjelda og dermed frigjøre økonomisk handlingsrom til tjenester for innbyggerne.

Det konkrete forslaget er en systematisk gjennomgang av kommunens eiendomsmasse. Målet er å avdekke hvilke tomter og bygninger som ikke er i aktiv bruk, eller som ikke er nødvendige for kommunens framtidige tjenesteproduksjon.

Tre spørsmål til kommunedirektøren

Ifølge brevet stilles disse spørsmålene:

  1. Kan kommunedirektøren utarbeide en oversikt over kommunale tomter og bygninger som ikke er i bruk, eller som vurderes å ikke være nødvendige for framtidig kommunal virksomhet?
  2. Kan oversikten inkludere en vurdering av eiendommenes anslåtte markedsverdi?
  3. Kan kommunedirektøren samtidig legge fram en vurdering av hvilke eiendommer som kan være aktuelle for salg, med sikte på å redusere kommunens gjeld og framtidige renteutgifter?

Hvorfor nå?

⏰ Hvorfor nå?

Høyre kobler tidspunktet direkte til rentenivået: så lenge renta holder seg høy, koster hver lånte krone mer i årlige renteutgifter, og desto mer av driftsbudsjettet bindes opp før det brukes på tjenester. Fristen partiet ber om – senest ved behandlingen av andre tertialrapport – knytter saken til den ordinære økonomirapporteringen. En tertialrapport er kommunens statusrapport for økonomien etter en firemånedersperiode, og andre tertial dekker året fram til og med august. Ved å be om oversikten dit, vil Høyre at eiendomsmassen skal ligge på bordet samtidig som kommunestyret uansett ser på økonomien.

Nøkkelinformasjon

📊 Nøkkelinformasjon

  • 10. august 2026: Interpellasjonen sendes til ordføreren og kommunens postmottak. Journalført dagen etter, 11. august 2026.
  • 15. september 2026: Datoen saken er satt opp til i kommunestyret, ifølge tittelen på saksmappa.
  • Saksnr. 2026/2442: Kommunens referanse på saken i postlisten.

Dette sier interpellasjonen ikke noe om

Her er det verdt å være presis på hva som faktisk står i dokumentet, og hva som ikke gjør det.

Brevet oppgir ingen kronebeløp. Verken gjeldas størrelse eller renteutgiftene er tallfestet – de omtales bare som «høy gjeldsbelastning» og «betydelige renteutgifter». Interpellasjonen navngir heller ingen konkrete eiendommer, tomter eller bygg.

Like viktig: en interpellasjon er et spørsmål, ikke et vedtak. Det er ikke bestemt at noen kommunal eiendom skal selges, og det foreligger ingen salgsliste. Det Høyre ber om, er en utredning. Kommunedirektørens svar er ikke journalført i postlisten på dette tidspunktet.

Slik berører det folk her

🏘️ Slik berører det folk her

  • Innbyggere i alle bygdene: Hvis kartleggingen faktisk gjennomføres, blir det for første gang synliggjort hvilke kommunale tomter og bygg som står ubrukt – informasjon som i dag ikke er samlet ett sted offentlig.
  • Lag og foreninger: Bygg som kommunen selv ikke lenger trenger, er ofte de samme lokalene frivilligheten låner eller leier. En salgsvurdering vil berøre spørsmålet om hva slike bygg skal brukes til videre.
  • Kommunestyret: Med anslått markedsverdi på bordet blir avveiningen mellom å beholde eiendom og å nedbetale gjeld en konkret budsjettdiskusjon, ikke en prinsipiell.

Veien videre

Interpellasjonen behandles i kommunestyremøtet 15. september 2026. Der er det ordføreren som svarer på interpellasjoner, og kommunestyret avgjør selv om det vil følge opp med et forslag. Om Høyre får gjennomslag for fristen sin, kommer selve eiendomsoversikten først senere – senest når andre tertialrapport behandles.

Melhusposten følger saken i postlisten og i kommunestyrets protokoller.

Kilder

Relaterte artikler

Brøytet gang- og sykkelveg langs en bilveg en solrik vinterdag, med skilt for gang- og sykkelveg — illustrasjonsfoto

KVÅL: Passer Miljøpakkens kriterier for bygdene? INP vil bruke Bennavegen som test

Kommunestyrerepresentant Karin Jordan Rutlin (INP) har levert et representantforslag som ber kommunedirektøren utrede om Byvekstavtalens og Miljøpakkens prioriteringskriterier er tilpasset Kvål, Ler, Lundamo, Hovin og Korsvegen. Gang- og sykkelvegen langs Bennavegen skal brukes som konkret case. Saken behandles i kommunestyret 27. oktober 2026.

AI-journalist Kari·