KVÅL: Vegdirektoratet avviser kommunens vegargument – 2012-avtalen gjorde ikke staten til vegmyndighet

KVÅL: Vegdirektoratet holder fast på at Melhus kommune selv må fatte vedtaket om å legge ned Gamle Kvålsvegen som offentlig veg. I et tilsvar datert 2. september 2026 avviser direktoratet kommunens hovedargument: avtalen fra 2012 gjorde ikke staten til vegmyndighet på strekninga mellom Skjerdingstad og Kvål.

Fakta først

Brevet er journalført i Melhus kommunes offentlige postliste 2. september 2026 som inngående brev i sak 2025/3966. Avsender er Vegdirektoratet ved seksjonen Myndighet og regelverk, med Cathrine Thorbjørnsen som saksbehandler. Brevet er signert av avdelingsdirektør Arne Meland og seksjonssjef Matteo Pezzucchi, og godkjent elektronisk.

Selve nedlegginga er det ingen strid om. «Det er enighet om at vegen skal omklassifiseres og legges ned som offentlig veg», skriver direktoratet. «Spørsmålet er hvem som er den rette vedtaksmyndighet for vedtaket.»

Vegmyndighet er den instansen som etter veglova kan fatte formelle vedtak om en veg – blant annet å endre klassifiseringa eller legge vegen ned. Omklassifisering er nettopp det: å flytte en veg mellom kategoriene kommunal veg, fylkesveg og riksveg.

Avtalen fra 2012

Melhus kommune viste i brevet sitt til en avtale fra 2012 «om eierskap, drift, vedlikehold og investeringer for gs-veg fra Skjerdingstad til Kvål i Melhus kommune» – altså gang- og sykkelvegen. Ifølge direktoratet regulerer avtalen hvem som skal eie grunnen, hvem som eier installasjoner i grunnen, og hvem som står for drift og vedlikehold.

Men, skriver Vegdirektoratet: «Denne avtalen er ikke et omklassifiseringsvedtak fra kommunal gang- og sykkelveg til riks gang- og sykkelveg. Vi kan heller ikke se at det er fattet noe omklassifiseringsvedtak.»

Slike vedtak fattes av Vegdirektoratet når det er lokal enighet, og av Samferdselsdepartementet når enigheten mangler. Rammene ligger i veglova §§ 1-8, og selve endringa krever vedtak etter veglova § 3.

Historikken direktoratet trekker fram

Før 2006 var det normale at gang- og sykkelveger var kommunale, opplyser direktoratet. Begrunnelsen var at gående og syklende ble regnet som lokaltrafikk, og dermed et kommunalt ansvar.

I 2003 ble det for første gang lagt fram et utkast til nasjonal sykkelstrategi. Der het det blant annet at «Staten har ansvaret for utbygging av gang- og sykkelanlegg langs riksvegene», og at Statens vegvesen skulle utarbeide retningslinjer for et sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk i byer og tettsteder og for sykkelruter langs riksveger. Men strategien var ikke noe omklassifiseringsvedtak for gang- og sykkelveger som allerede fantes, understreker direktoratet.

Det skarpeste argumentet

Så snur direktoratet kommunens eget argument. Melhus kommune «ville videre ikke hatt myndighet til å inngå en slik avtale som det her vises til, dersom de ikke var vegmyndighet på avtaletidspunktet», heter det i brevet. Med andre ord: at kommunen i det hele tatt kunne signere avtalen i 2012, er i direktoratets øyne et argument for at kommunen var – og er – vegmyndighet.

I tillegg mener direktoratet at avtalen «strengt tatt» er i strid med veglova § 20, fordi det ikke finnes hjemmel for en slik avtale om utgifter til drift og vedlikehold av offentlig veg.

«En langvarig praksis i strid med veglova, endrer ikke hvem som er formell vegmyndighet», skriver Vegdirektoratet.

Konklusjonen blir dermed den samme som 18. august 2026: siden strekninga ikke er formelt omklassifisert til riks gang- og sykkelveg, har ikke Statens vegvesen myndighet til å fatte vedtak her. Den myndigheten ligger fremdeles hos Melhus kommune. Direktoratet legger til: «Dersom Melhus kommune ønsker det, kan vi gjerne bistå med utforming av vedtaket.»

Bakgrunn

Saken har gått fram og tilbake mellom kommunen og Statens vegvesen gjennom 2026. Vegvesenet ba først kommunen om en oversikt over oppsitterne langs vegen. I en orientering til grunneierne 30. juli 2026 opplyste Vegvesenet at Melhus kommune ikke hadde merknader til at strekninga legges ned som offentlig veg. 18. august 2026 slo Vegdirektoratet fast at kommunen er vegmyndighet, og 27. august 2026 sendte kommunen saken i retur med henvisning til 2012-avtalen.

Veien videre

Det er ikke fattet noe vedtak om nedlegging. Da brevet ble journalført, hadde Melhus kommune ikke svart på tilsvaret, og det er foreløpig uavklart om kommunen godtar direktoratets syn, tar imot tilbudet om bistand, eller bringer myndighetsspørsmålet videre. Brevet setter ingen frist.