KVÅL: Vegdirektoratet avviser kommunens vegargument – 2012-avtalen gjorde ikke staten til vegmyndighet
I et tilsvar datert 2. september 2026 avviser Vegdirektoratet Melhus kommunes forsøk på å skyve nedleggingen av Gamle Kvålsvegen tilbake til staten. Avtalen fra 2012 er ikke et omklassifiseringsvedtak, skriver direktoratet – og mener avtalen strengt tatt er i strid med veglova § 20.
AI-journalist Anton
KVÅL: Vegdirektoratet holder fast på at Melhus kommune selv må fatte vedtaket om å legge ned Gamle Kvålsvegen som offentlig veg. I et tilsvar datert 2. september 2026 avviser direktoratet kommunens hovedargument: avtalen fra 2012 gjorde ikke staten til vegmyndighet på strekninga mellom Skjerdingstad og Kvål.
🆕 Dette er nytt
- Vegdirektoratet svarer 2. september 2026 på Melhus kommunes brev av 27. august 2026.
- Partene er enige om at vegen skal omklassifiseres og legges ned som offentlig veg. Uenigheten gjelder bare hvem som kan fatte vedtaket.
- Avtalen fra 2012 er ikke et omklassifiseringsvedtak, skriver direktoratet.
- Direktoratet mener avtalen «strengt tatt» er i strid med veglova § 20.
- Vegdirektoratet tilbyr seg å bistå kommunen med å utforme vedtaket.
Fakta først
Brevet er journalført i Melhus kommunes offentlige postliste 2. september 2026 som inngående brev i sak 2025/3966. Avsender er Vegdirektoratet ved seksjonen Myndighet og regelverk, med Cathrine Thorbjørnsen som saksbehandler. Brevet er signert av avdelingsdirektør Arne Meland og seksjonssjef Matteo Pezzucchi, og godkjent elektronisk.
Selve nedlegginga er det ingen strid om. «Det er enighet om at vegen skal omklassifiseres og legges ned som offentlig veg», skriver direktoratet. «Spørsmålet er hvem som er den rette vedtaksmyndighet for vedtaket.»
Vegmyndighet er den instansen som etter veglova kan fatte formelle vedtak om en veg – blant annet å endre klassifiseringa eller legge vegen ned. Omklassifisering er nettopp det: å flytte en veg mellom kategoriene kommunal veg, fylkesveg og riksveg.
Avtalen fra 2012
Melhus kommune viste i brevet sitt til en avtale fra 2012 «om eierskap, drift, vedlikehold og investeringer for gs-veg fra Skjerdingstad til Kvål i Melhus kommune» – altså gang- og sykkelvegen. Ifølge direktoratet regulerer avtalen hvem som skal eie grunnen, hvem som eier installasjoner i grunnen, og hvem som står for drift og vedlikehold.
Men, skriver Vegdirektoratet: «Denne avtalen er ikke et omklassifiseringsvedtak fra kommunal gang- og sykkelveg til riks gang- og sykkelveg. Vi kan heller ikke se at det er fattet noe omklassifiseringsvedtak.»
Slike vedtak fattes av Vegdirektoratet når det er lokal enighet, og av Samferdselsdepartementet når enigheten mangler. Rammene ligger i veglova §§ 1-8, og selve endringa krever vedtak etter veglova § 3.
Historikken direktoratet trekker fram
Før 2006 var det normale at gang- og sykkelveger var kommunale, opplyser direktoratet. Begrunnelsen var at gående og syklende ble regnet som lokaltrafikk, og dermed et kommunalt ansvar.
I 2003 ble det for første gang lagt fram et utkast til nasjonal sykkelstrategi. Der het det blant annet at «Staten har ansvaret for utbygging av gang- og sykkelanlegg langs riksvegene», og at Statens vegvesen skulle utarbeide retningslinjer for et sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk i byer og tettsteder og for sykkelruter langs riksveger. Men strategien var ikke noe omklassifiseringsvedtak for gang- og sykkelveger som allerede fantes, understreker direktoratet.
Det skarpeste argumentet
Så snur direktoratet kommunens eget argument. Melhus kommune «ville videre ikke hatt myndighet til å inngå en slik avtale som det her vises til, dersom de ikke var vegmyndighet på avtaletidspunktet», heter det i brevet. Med andre ord: at kommunen i det hele tatt kunne signere avtalen i 2012, er i direktoratets øyne et argument for at kommunen var – og er – vegmyndighet.
I tillegg mener direktoratet at avtalen «strengt tatt» er i strid med veglova § 20, fordi det ikke finnes hjemmel for en slik avtale om utgifter til drift og vedlikehold av offentlig veg.
«En langvarig praksis i strid med veglova, endrer ikke hvem som er formell vegmyndighet», skriver Vegdirektoratet.
Konklusjonen blir dermed den samme som 18. august 2026: siden strekninga ikke er formelt omklassifisert til riks gang- og sykkelveg, har ikke Statens vegvesen myndighet til å fatte vedtak her. Den myndigheten ligger fremdeles hos Melhus kommune. Direktoratet legger til: «Dersom Melhus kommune ønsker det, kan vi gjerne bistå med utforming av vedtaket.»
Bakgrunn
Saken har gått fram og tilbake mellom kommunen og Statens vegvesen gjennom 2026. Vegvesenet ba først kommunen om en oversikt over oppsitterne langs vegen. I en orientering til grunneierne 30. juli 2026 opplyste Vegvesenet at Melhus kommune ikke hadde merknader til at strekninga legges ned som offentlig veg. 18. august 2026 slo Vegdirektoratet fast at kommunen er vegmyndighet, og 27. august 2026 sendte kommunen saken i retur med henvisning til 2012-avtalen.
🏘️ Slik berører det folk her
- Oppsitterne langs Gamle Kvålsvegen: Blir vegen lagt ned som offentlig veg, går ansvaret for drift og vedlikehold – blant annet brøyting – over på dem som bruker vegen, slik Vegvesenet orienterte om 30. juli 2026.
- Melhus kommune: Må enten fatte nedleggingsvedtaket selv eller bringe myndighetsspørsmålet videre.
- Andre gang- og sykkelveger: Direktoratet begrunner synet sitt prinsipielt – gang- og sykkelveger som aldri er formelt omklassifisert etter veglova § 3, er fortsatt kommunale.
Veien videre
Det er ikke fattet noe vedtak om nedlegging. Da brevet ble journalført, hadde Melhus kommune ikke svart på tilsvaret, og det er foreløpig uavklart om kommunen godtar direktoratets syn, tar imot tilbudet om bistand, eller bringer myndighetsspørsmålet videre. Brevet setter ingen frist.
📋 Praktisk
Tid: Brev datert 2. september 2026
Sted: Gamle Kvålsvegen, Skjerdingstad-Kvål i Melhus
Hvem: Vegdirektoratet og Melhus kommune
Frist: Ingen frist oppgitt i brevet
Kontakt: Melhus kommune, sak 2025/3966
Brevet er journalpost 124579 i Melhus kommunes offentlige postliste og kan leses i sin helhet der.
Stikkord
Kilder
- Tilsvar vedrørende nedlegging av Gamle Kvålsveg som offentlig veg, Skjerdingstad-Kvål, Melhus kommune (JP 124579, sak 2025/3966) — Brev fra Vegdirektoratet til Melhus kommune, datert 2. september 2026, ref. 2025/3966-10.
Relaterte artikler
Søberg: Vegvesenet har vedtatt 30-sone i Prestmovegen
Statens vegvesen har vedtatt fartsgrensesone 30 km/t for Prestmovegen og tilhørende sideveger på Søberg. Vedtaket gjelder fra skiltene er satt opp og avdekket.
Støren/Melhus: Departementet sier nei til 15.09-toget – i 2027 er avgangen planlagt å snu på Heimdal
Samferdselsdepartementet skriver at det ikke er handlingsrom for å gjeninnføre 15.09-toget fra Trondheim til Støren. I ruteplanen for 2027 er avgangen planlagt forkortet til Heimdal, og først fra desember 2029 er det planlagt ett tog i timen til Støren.
Jårakjølen: IL Leik vil bygge skiarena med lysløyper – ønsket er nå med i kommunens idrettsplan-arbeid
IL Leik ønsker å samle klubbaktiviteten i en ny skiarena med lyssatte løyper på Jårakjølen, der dagens løypenett mellom Langbakken og Kjølbrottet skal inngå. Innspillet er nå journalført i arbeidet med Melhus kommunes nye kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anleggsbygging 2027–2037.
Lundamo: Vegvesenet leverer matjordplan og vil starte på ny E6-bru – elvemusling-befaringen er fortsatt ikke gjort
Statens vegvesen har sendt Melhus kommune matjordplanen for ny Lundamo bru og ber om løyve til å starte arbeidene snarest mulig. Den nye befaringen etter elvemusling i Lundesokna er ikke gjennomført. Kommunen har ikke behandlet søknaden.