KVÅL: Passer Miljøpakkens kriterier for bygdene? INP vil bruke Bennavegen som test

KVÅL: Er kriteriene som styrer pengebruken i Miljøpakken laget for Trondheim – og treffer de skjevt når de brukes på bygdene i Melhus? Det vil Industri- og Næringspartiets Karin Jordan Rutlin ha svar på. Representantforslaget hennes ble journalført hos Melhus kommune fredag 11. september 2026 og settes opp til kommunestyrets møte tirsdag 27. oktober 2026.

Bennavegen som eksempel

Ifølge forslaget er det planlagt om lag 2,2 kilometer gang- og sykkelveg langs Bennavegen, fra Hermanstad til krysset ved Lebergsvegen. Strekningen mangler i dag et sammenhengende tilbud for gående og syklende, og prosjektet ligger inne i kommunens økonomiplan. I bakgrunnsdokumentet som følger forslaget, vises det til at økonomiplanen for 2026–2029 setter en samlet ramme på 84 millioner kroner for prosjektet.

Samtidig har prosjektet, ifølge forslagsstilleren, «møtt utfordringer i Miljøpakken knyttet til blant annet måloppnåelse og prioriteringskriterier».

Det er her forslaget finner sitt kjernepoeng. Bakgrunnsdokumentet formulerer det som en mulig målkonflikt: Hvis få går eller sykler langs Bennavegen fordi det ikke finnes et trygt tilbud, kan dagens lave bruk i seg selv være et uttrykk for manglende infrastruktur – og samtidig gjøre det vanskeligere å få tiltaket prioritert. Forslagsstilleren understreker at poenget ikke er at Bennavegen automatisk skal gå foran andre prosjekter, men at kriteriene bør fange opp effekten av å bygge infrastrukturen som gjør en annen reisemåte mulig.

«God kollektivtransport» – for hvem?

Bakgrunnsdokumentet går bredere enn Bennavegen. Byvekstavtalen legger ifølge dokumentet opp til at hovedtyngden av arealutviklingen i Melhus skal skje innenfor gang- og sykkelavstand fra sentrum av utpekte tettsteder, eller i gangavstand til «god kollektivtransport». Kvål, Ler, Lundamo og Hovin nevnes blant disse tettstedene.

Forslagsstilleren spør hva som egentlig menes med god kollektivtransport, og peker på at en holdeplass eller stasjon i nærheten ikke er det samme som et tilbud som fungerer i hverdagen – frekvens, rutetider og reisetid til jobb og skole må også telle med.

Kvål trekkes fram som det dokumentet kaller «et tydelig paradoks»: Tettstedet skal utvikles rundt kollektivtransport, samtidig som det ifølge dokumentet er planlagt endringer i togtilbudet som innebærer at linje R70 ikke lenger skal stoppe på Kvål. Bakgrunnen som oppgis, er behovet for kortere kjøretid mellom kryssingssporene på Ler og Søberg for å få hyppigere avganger. Dokumentet viser samtidig til at samferdselsministeren i et svar til Stortinget i juli 2026 slo fast at Kvål stasjon ikke legges ned, fordi Rørosbanens R60 fortsatt skal stoppe der.

Slik berører det folk her

Hva forslaget ikke er

Forslaget er ikke et vedtak, og det er heller ikke et angrep på nullvekstmålet. Bakgrunnsdokumentet er tydelig på at Melhus verken bør be om særbehandling eller avvise målet om nullvekst i personbiltrafikken. Spørsmålet som stilles, er om virkemidlene faktisk understøtter målene – «Melhus er én kommune – men ikke én transportvirkelighet», heter det avslutningsvis.

Hva kommunedirektøren, Miljøpakken eller de andre partiene mener om forslaget, framgår ikke av dokumentene i postlisten. Det avklares først når saken kommer opp til behandling.

Veien videre

Kommunestyret tar stilling til de fem forslagspunktene 27. oktober 2026. Blir forslaget vedtatt, får kommunedirektøren i oppdrag å lage en egen sak – som i så fall skal være ferdig i tide til å brukes i reforhandlingen av Byvekstavtalen.

Har du erfaringer med å gå eller sykle langs Bennavegen, eller innspill om kollektivtilbudet i tettstedene? Tips oss.