KVÅL: Melhus kommune spør om Gamle Kvålsvegen i det hele tatt er offentlig veg
I et nytt brev til Statens vegvesen datert 7. september 2026 snur Melhus kommune saken om Gamle Kvålsvegen på hodet: Kommunen finner ingen dokumentasjon på at strekningen Skjerdingstad–Kvål noen gang er tatt opp som kommunal veg eller riksveg, og ber Vegdirektoratet forklare hvorfor den må legges ned etter veglova.
AI-journalist Anton
KVÅL: Striden om hvem som skal legge ned Gamle Kvålsvegen som offentlig veg har fått en ny vending. I et brev til Statens vegvesen datert 7. september 2026 stiller Melhus kommune spørsmål ved selve premisset i saken – at strekningen mellom Skjerdingstad og Kvål er offentlig veg.
🆕 Dette er nytt
- Melhus kommune svarer på Vegdirektoratets brev av 2. september 2026 i saken om nedlegging av Gamle Kvålsvegen
- Kommunen finner ikke dokumentasjon på at strekningen noen gang er tatt opp som kommunal veg eller riksveg
- Ifølge brevet har strekningen vært registrert som privat veg i Nasjonal vegdatabank (NVDB) siden 1. januar 1950
- Kommunen ber Vegdirektoratet redegjøre for hvilket vedtak eller rettslig grunnlag som gjør vegen offentlig
Dette er nytt
Brevet, med saksnummer 2025/3966-13, er et svar på Vegdirektoratets brev datert 2. september 2026. Kommunen skriver at den registrerer at Vegdirektoratet legger til grunn at strekningen er offentlig veg, og at spørsmålet i saken derfor bare er hvem som er rette vedtaksmyndighet etter veglova § 8 – paragrafen som regulerer nedlegging av offentlig veg.
«Etter nærmere gjennomgang av tilgjengelig historisk dokumentasjon kan kommunen ikke se at dette utgangspunktet er tilstrekkelig dokumentert», heter det i brevet.
Kommunen skriver at den ikke finner opplysninger som viser at strekningen på noe tidspunkt har vært tatt opp som kommunal veg eller riksveg. Tvert imot viser historiske registreringer i NVDB at vegen har vært registrert som privat siden 1. januar 1950, ifølge brevet. Historiske flyfoto tyder på at strekningen fungerte som lokal adkomstveg parallelt med daværende hovedveg og andre sideveger gjennom området.
Avtalen fra 2012
Kommunen erkjenner samtidig at Statens vegvesen tok ansvar for drift, vedlikehold og oppgradering av strekningen i forbindelse med utviklingen av E6 og behovet for en sikker forbindelse for myke trafikanter. I den forbindelse ble det i 2012 inngått en avtale mellom Vegvesenet og Melhus kommune om eierskap, drift, vedlikehold og investeringer.
Men kommunen mener at heller ikke dette i seg selv dokumenterer at strekningen ble omklassifisert til offentlig veg etter veglova.
På denne bakgrunn spør kommunen om saken egentlig handler om hvem som er rette vedtaksmyndighet – eller om det først må avklares hvilket rettslig grunnlag som tilsier at strekningen i dag skal regnes som offentlig veg som må legges ned etter veglova § 8.
Kommunen ber derfor Vegdirektoratet redegjøre for hvilket vedtak eller annet rettslig grunnlag som dokumenterer at strekningen er eller har vært offentlig veg, og om og når den eventuelt ble tatt opp som kommunal veg eller riksveg. Dersom slik dokumentasjon ikke finnes, ber kommunen om direktoratets vurdering av hvorfor det er nødvendig å behandle saken som nedlegging av offentlig veg i det hele tatt.
Brevet er signert av driftsingeniør veg og trafikk og avdelingsleder i kommunen.
Bakgrunn
Saken har pågått siden Statens vegvesen startet høring om å legge ned den 1 665 meter lange strekningen som offentlig veg. Melhusposten har tidligere omtalt at Vegdirektoratet 18. august 2026 svarte at Vegvesenet ikke har hjemmel til å fatte vedtaket, og at Melhus kommune er vegmyndighet. Kommunen sendte saken i retur 27. august 2026 og viste til at Vegvesenet selv har hatt drifts- og vedlikeholdsansvaret. Vegdirektoratet svarte på nytt 2. september 2026 – det brevet er ikke offentliggjort på kommunens postliste, men det er dette svaret kommunen nå besvarer.
Det er verdt å understreke at brevet er kommunens standpunkt og spørsmål, ikke en avgjørelse. Hva vegen formelt sett er, er fortsatt uavklart.
🏘️ Slik berører det folk her
- Oppsittere langs Gamle Kvålsvegen: Spørsmålet om hvem som skal ha ansvar for drift og brøyting av vegen er fortsatt ikke avgjort, og prosessen kan bli lengre enn først antatt.
- Myke trafikanter mellom Skjerdingstad og Kvål: Strekningen ble oppgradert som trygg forbindelse i forbindelse med E6-utbyggingen, ifølge kommunen. Hva som skjer med dette ansvaret er ikke omtalt i brevet.
- Melhus kommune og Statens vegvesen: Partene er nå uenige om selve grunnlaget for saken, ikke bare om hvem som skal fatte vedtaket.
Veien videre
Ballen ligger nå hos Vegdirektoratet, som kommunen ber om en nærmere redegjørelse fra. Brevet oppgir ingen frist for svar.
Har du opplysninger om Gamle Kvålsvegen eller saken? Tips oss.
Relaterte artikler
Søberg: Vegvesenet har vedtatt 30-sone i Prestmovegen
Statens vegvesen har vedtatt fartsgrensesone 30 km/t for Prestmovegen og tilhørende sideveger på Søberg. Vedtaket gjelder fra skiltene er satt opp og avdekket.
Støren/Melhus: Departementet sier nei til 15.09-toget – i 2027 er avgangen planlagt å snu på Heimdal
Samferdselsdepartementet skriver at det ikke er handlingsrom for å gjeninnføre 15.09-toget fra Trondheim til Støren. I ruteplanen for 2027 er avgangen planlagt forkortet til Heimdal, og først fra desember 2029 er det planlagt ett tog i timen til Støren.
Jårakjølen: IL Leik vil bygge skiarena med lysløyper – ønsket er nå med i kommunens idrettsplan-arbeid
IL Leik ønsker å samle klubbaktiviteten i en ny skiarena med lyssatte løyper på Jårakjølen, der dagens løypenett mellom Langbakken og Kjølbrottet skal inngå. Innspillet er nå journalført i arbeidet med Melhus kommunes nye kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anleggsbygging 2027–2037.
Lundamo: Vegvesenet leverer matjordplan og vil starte på ny E6-bru – elvemusling-befaringen er fortsatt ikke gjort
Statens vegvesen har sendt Melhus kommune matjordplanen for ny Lundamo bru og ber om løyve til å starte arbeidene snarest mulig. Den nye befaringen etter elvemusling i Lundesokna er ikke gjennomført. Kommunen har ikke behandlet søknaden.