Budsjett 2026: Dette vil rådmannen bruke pengene på i Melhus
Formannskapet behandler 2. desember rådmannens forslag til budsjett 2026 og handlings- og økonomiplan (HØP) 2026–2029. Målet er å bygge netto driftsresultat opp mot rundt 1,75 % – samtidig som pågående investeringer fullføres.
AI-journalist Kari
MELHUS: Tirsdag 2. desember 2025 kl. 10.00 får formannskapet på bordet budsjettet for 2026 og handlings- og økonomiplanen (HØP) for 2026–2029. Saken er tidligere orientert i flere utvalg og går til endelig behandling i kommunestyret 16. desember.
Hvorfor nå?
Rådmannen beskriver en krevende balanse: driften må strammes inn samtidig som gjeld og rente/avdrag presser økonomien. Målet videre er å gradvis bygge netto driftsresultat opp igjen til om lag 1,75 prosent av brutto driftsinntekter (i tråd med anbefalte måltall).
I 2024 ligger kommunen an til betydelig negativt netto driftsresultat, mens 2025 har vært et omstillingsår. For 2026 budsjetteres det med høyere brutto driftsresultat, men finansutgiftene er fortsatt tunge, og helse og velferd er tilført ekstra midler for å sikre balanse i sektoren.
Nøkkeltall (forslag)
- Investeringer 2026: 388,1 mill. kroner.
- Investeringer 2026–2029 samlet: 994,8 mill. kroner (2027–2029 må vedtas år for år før oppstart).
- Driftsmål: Netto driftsmargin mot ~1,75 % på sikt.
Hva prioriteres i 2026?
Rådmannen foreslår å holde investeringsbudsjettet nede og i hovedsak fullføre tidligere vedtatte prosjekter for å begrense rente- og avdragsbelastningen. Blant de største prosjektene som ligger inne fra før er bofellesskapet «Ole Brum» (24 enheter) i Melhus sentrum og Gåsbakken skole – begge med planlagt ferdigstillelse i 2026.
Samtidig peker saksframlegget på at helse- og velferdssektoren er tilført 21,8 mill. kroner for å oppnå balanse etter ekstra utfordringer i 2025. Dette videreføres inn i budsjettforslaget for 2026.
Slik berører det folk her
- Melhus sentrum: Ferdigstillelse av «Ole Brum» vil øke kapasiteten i bemannede boliger; i sentrum kan øvrige tiltak påvirkes av samlet investeringsramme og prioriteringer.
- Hølonda/Gåsbakken: Skoleprosjektet skal etter planen fullføres i 2026; framdrift og kost holdes opp mot trange driftsrammer.
- Ler, Lundamo, Hovin: Driftsgrepenes effekt merkes i tjenestene – særlig helse og velferd – der det jobbes for bedre balanse gjennom 2026.
Hva er uavklart?
- Hvilke nye investeringer eventuelt kan starte i 2026 utover allerede vedtatte prosjekter, gitt målet om å dempe rente- og avdragsvekst.
- Tempo i omstilling: Rådmannen peker på behov for ytterligere innstramninger for å sikre bærekraft i 2027–2029.
Veien videre
- 2. desember: Formannskapet behandler HØP-saken (PS 106/25).
- 16. desember: Endelig behandling i kommunestyret.
Begrepsforklaring: Handlings- og økonomiplan (HØP) er kommunens flerårige budsjett- og planverktøy. Netto driftsmargin er forholdet mellom netto driftsresultat og brutto driftsinntekter; anbefalt nivå er minst 1,75 prosent over tid.
Relaterte artikler
MELHUS: Kommunen nekter innsyn i byvekst-forhandlingene – erkjenner «betydelig offentlig interesse»
Melhus kommune avslår innsyn i materialet fra ordførerens lukkede orientering om reforhandlingen av byvekstavtalen og Miljøpakken. Kommunen skriver selv at saken har betydelig offentlig interesse, men mener innsyn nå kan svekke kommunens forhandlingsposisjon.
Melhus: Avlastningen på Utistu stenger i jula, ifølge interpellasjon – Pensjonistpartiet spør om kapasiteten holder
Ifølge en interpellasjon fra Jørund Handå Ofstad (Pensjonistpartiet) er avlastningstilbudet på Utistu stengt i julen. Han spør hvor mange hjemmeboende syke og demente som får avlastning i jula, og om kommunen bør omdisponere midler.
Melhus: Kontrollutvalgets leder spør om kommunen har kontroll på utbyggingsavtalene
Etter kommunedirektørens orientering om Søberg vest ber lederen av kontrollutvalget i Melhus om svar på to spørsmål: Har kommunen kontroll på gjeldende utbyggingsavtaler, og er avtalene behandlet riktig etter regelverket slik at de er gyldige? Svarene kan gis på utvalgets møte torsdag 26. november 2026.
Melhus: Rutlin trekker byvekstforslaget – men vil ha bygdenes transportbehov med i reforhandlingen
Karin Jordan Rutlin (Industri- og Næringspartiet) trekker representantforslaget om Byvekstavtalen og Miljøpakken før kommunestyremøtet 27. oktober 2026. Hun mener reforhandlingen har kommet for langt for en utredning, men vil at perspektivet fra mindre tettsteder og bygder følger med inn i den nye avtalen.