Vassfjellugla kårer «Årets politiker» – men lav deltakelse og administratorstyrt utvalg
Melhusposten har fått tips og utklipp fra Facebook-gruppa Vassfjellugla om en åpen kåring av «Årets politiker 2025». Innleggene beskriver kåringen som et «korrektiv» til politikerne, men bare 150 av rundt 2000 medlemmer stemte.
Redaktøren
MELHUS: Melhusposten har fått tips, skjermbilder og utklipp fra Facebook-gruppa «Vassfjellugla – et forum for innbyggere som ønsker bedre lokalsamfunn» om en åpen avstemning der gruppa kårer «Årets politiker 2025».
I innleggene som er delt med avisa, beskriver administrator avstemningen som et uttrykk for medlemsengasjement – og som et «korrektiv» til politikerne. Samtidig viser tallene i samme materiale at 150 av rundt 2000 medlemmer deltok. Det tilsvarer 7,5 prosent.
Det gir grunn til et helt sentralt spørsmål: Hvor mye sier en slik kåring om hva «innbyggere» forventer av politikere – og hvor mye sier den om et aktivt mindretall i ett bestemt nettforum?
«Jo flere som stemmer … dess sikrere»
I ett av innleggene oppfordres medlemmene til å delta for å gi kåringen tyngde. Administrator skriver blant annet at «jo flere som stemmer dess sikrere er vi på at rett politiker blir valgt», og omtaler avstemningen som «et korrektiv» til politikerne.
Formuleringene peker i retning av at kåringen skal ha en funksjon utover ren heder: Den skal sende et signal om hva som forventes av folkevalgte.
Men når deltakelsen er 7,5 prosent av medlemsmassen, blir det vanskelig å bruke resultatet som en sterk pekepinn på hva flertallet mener – selv innenfor gruppa.
Kriteriene belønner synlighet
I materialet avisa har fått, listes også kriterier for hva som kjennetegner kandidatene: «Synlighet, vilje til å dele meninger, initiativ og ikke minst setter seg inn i alle saker.»
Det gjør kåringen til en utpreget «synlighetsmåling». Det kan være relevant – særlig i et forum som lever av debatt og innlegg – men det kan også slå skjevt. Lokalpolitikk foregår ikke bare i kommentarfelt og avisinnlegg, men også i utvalg, møter og interne prosesser som sjelden blir synlige for publikum.
Dermed måler kåringen i praksis først og fremst hvem som oppleves synlig og tydelig i offentligheten, ikke nødvendigvis hvem som gjør det mest omfattende arbeidet i det kommunale maskineriet.
Kandidatlista er valgt på forhånd
I et av innleggene står det også at administrator kunne satt opp «3–5 politikere til», men at det nå handler om å kåre én (eller i praksis to) – og ikke et «Dreamteam (skyggeformannskap)».
Dette peker mot et viktig premiss: Før avstemningen starter, er kandidatfeltet allerede avgrenset. Når utvalget gjøres av administrator, blir resultatet ikke bare en medlemsavstemning, men en kombinasjon av administratorens utvelgelse og medlemmenes stemmegivning.
Fra «Årets politiker» til «neste ordfører»
I et tidligere innlegg som Melhusposten har fått tilsendt, knyttes kåringen også til hvem gruppa mener bør lede kommunen videre. Der hevdes det at fjorårets vinner, Lillian Lervik Ofstad, i en annen avstemning i november også ble pekt ut som den som «bør bli vår neste ordfører», med «over 50 prosent».
Når slike kåringer kobles til hvem som bør bli ordfører, beveger de seg fra en uformell «pris» og over i et mer direkte politisk signal – selv om kåringen skjer i et forum som ikke er et offisielt organ og ikke representerer et valg.
Gruppereglene: «Minst mulig partipolitikk»
Melhusposten har også fått utklipp av gruppereglene. Der står det blant annet at medlemmene skal være høflige, unngå hatefulle ytringer og ikke spre rykter eller usannheter. Videre oppfordres det til å «bidra med løsninger og ikke bare kritisere».
Et punkt som skiller seg ut i denne sammenhengen, er formuleringen om «minst mulig partipolitikk», og at forumet ikke skal ha som hensikt «å sanke stemmer». Samtidig er «Årets politiker»-kåringen nettopp en rangering av navngitte politikere – og i materialet som er delt med avisa, kobles det også til hvem som bør bli ordfører.
Det spennet kan bli en diskusjon i seg selv: Hvor går grensa mellom «lokalsamfunnsforum» og politisk arena?
Temperaturmåler – mer enn fasit
Med lav deltakelse, åpen stemmegivning og et kandidatfelt som er avgrenset på forhånd, framstår kåringen først og fremst som en temperaturmåler på hvem som har gjennomslag blant de mest aktive i Vassfjellugla – ikke som en fasit på hva folk flest i Melhus mener.
Melhusposten har foreløpig ikke innhentet kommentarer fra administrator eller de omtalte politikerne. Dersom de ønsker å svare på kritikken eller forklare metode og kriterier, vil avisa oppdatere saken.
Har du tips om saker der lokale Facebook-grupper påvirker debatt eller beslutninger i Melhus? Ta gjerne kontakt med Melhusposten.

