Tømmesdalen: Trærne langs Skolda skal felles - for å redde kantsonen

TØMMESDALEN: Statsforvalteren i Trøndelag har gitt dispensasjon fra vannressursloven til å hogge ustabile trær langs inntil 300 meter av bekken Skolda i Tømmesdalen i Melhus. Vedtaket er datert 20. august 2026 og ble journalført hos Melhus kommune samme dag. Hensikten med hogsten er ikke å fjerne kantsonen, men å berge den.

Dette er en kantsone

Kantsonen er vegetasjonsbeltet som står mellom vannet og terrenget rundt. Vannressursloven § 11 slår fast at det skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte langs vassdrag med årssikker vannføring, for å motvirke avrenning og gi levested for planter og dyr. Loven setter ingen fast bredde, men legger til grunn at beltet skal ivareta de økologiske funksjonene en kantsone har.

Statsforvalteren er vassdragsmyndighet etter denne bestemmelsen og kan i særlige tilfeller gi fritak. Som Statsforvalteren skriver i konklusjonen: å fjerne enkelte få ustabile trær kan gjøres uten søknad, mens fjerning av mange trær som kan påvirke kantsonens økologiske funksjon krever dispensasjon.

Skogen står «på halv-tolv»

SB Skog AS søkte 22. juni 2026 på vegne av grunneieren. Ifølge saksopplysningene er kantsonen flersjiktet blandingsskog av bar- og lauvtrær, ustabil og flomutsatt, med mye isbryting. «En del av skogen står allerede på 'halv-tolv' i elva», heter det i beskrivelsen.

Der ligger nyhetspoenget: dersom trærne faller ut i vannet, kan det føre til oppdemming, slik at elva renner over nærliggende jorder. Trærne skal altså felles kontrollert nå, framfor å legge seg ut i bekken av seg selv.

Statsforvalteren sendte melding om forlenget saksbehandlingstid 7. august 2026. Tiltaket er planlagt gjennomført i perioden august til desember.

Ti vilkår følger med

Tillatelsen er ikke fritt leide. Vedtaket lister ti vilkår. Blant de mest konkrete:

• All hogst og opprydding skal skje utenom hekketiden, som er satt til perioden 15. april til 15. juli.
• Alt av lauv, skrap, understandere og mindre grandimensjoner som ikke står i umiddelbar fare for erosjon, skal ikke hogges.
• Stor gran som ikke er utsatt for vindfall skal settes igjen som livsløpstrær. Høgstubber og noe dødved og vindfall skal også bli stående, som levested og næring for sopp og insekter.
• Det skal ikke plantes nye grantrær i kantsonen, det vil si innenfor 10 til 15 meter målt horisontalt fra vannkanten ved normal vannstand.
• Det skal ikke kjøres i eller langs vassdraget. Eksisterende veier og stier skal brukes.
• Kvister og greiner fra hogsten som hindrer vannets frie flyt skal fjernes.
• Hogsten skal stanses hvis det er fare for forurensning og skader som ikke lett kan repareres. Akutt forurensning skal meldes til 110-sentralen.
• Kjørespor skal utbedres så snart fuktighetsforholdene gjør det praktisk mulig.

Statsforvalteren opplyser at de kan gjennomføre feltbefaring for å kontrollere at vilkårene følges, og at tiltak som ikke utføres i tråd med tillatelsen kan kreves rettet. Skal det graves eller gjøres andre fysiske tiltak i selve Skolda, må det søkes særskilt etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag.

Derfor skal grana ut - og lauvet inn

Vedtaket bruker god plass på å forklare hvorfor det er grana som ryker. Grantrær har grunne røtter og velter lettere på grunn av vind eller erosjon. I tillegg gjør barnålene jordsmonnet og vannet surere. Lauvtrær bidrar derimot til gode vilkår for både land- og vannlevende organismer.

Statsforvalteren vurderer derfor at uttak av hogstmoden gran vil slippe til mer lauv og annen vegetasjon, og at kantsonen på sikt blir både mer stabil og mer artsrik. På kort sikt erkjenner Statsforvalteren at hogsten kan gi redusert kantsonefunksjon.

Statsforvalteren noterer også at databasene viser mye skog, jorder og myrer i Tømmesdalen langs Skolda, men at flybilder fra 2026 viser et landskap preget av hogst, med glissen skog og spredte grantrær.

Bekken og elgen

Skolda har vannforekomst-ID 121-416-R og er i Vann-nett registrert med god økologisk tilstand. Bekken har gode levevilkår for bunnfauna, og svært god tilstand målt på pH og totalfosfor. Den blir noe påvirket av avrenning fra nærliggende jordbruk.

Skolda oppgis i søknaden å være en gytebekk med kjente forekomster av fisk. Ørret er registrert i bekken nær Svorksjøen, som Skolda renner ut i. Vassdragsområdet er Orkla/Orkdalsfjorden, der Orkla er nasjonalt laksevassdrag, og Skolda ligger innenfor det beskyttede området. I Miljødirektoratets naturbase er Skolda registrert som et viktig bekkedrag som renner gjennom flere viktige naturtyper og er meandrerende flere steder.

Like nord for tiltaksområdet er det registrert en viktig trekkrute for elg. Ruta brukes hele året og strekker seg omtrent fra eiendommen 243/1 til Søgardsåsen ved Krokstadlykkja.

Utover Skolda selv er det ikke registrert rødlistede arter eller andre viktige naturtyper som blir berørt av tiltaket i databasene GisLink, Artskart og Miljødirektoratets naturbase. Statsforvalteren vurderer kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig, og legger derfor liten vekt på føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9. Tiltaket skal heller ikke behandles etter vannforskriften § 12.

Veien videre

Vedtaket kan påklages etter forvaltningsloven. Klagefristen er tre uker fra brevet er mottatt, og en eventuell klage skal begrunnes og sendes til Statsforvalteren. Tillatelsen gjelder i tre år fra vedtaket er mottatt, med unntak for hekketiden hvert år.

Har du bilder eller opplysninger fra Tømmesdalen? Tips Melhusposten.