Melhus: Tensio får fjerne kantvegetasjon ved Loa – feilutsatt høyspentlinje skal i bakken

NORD FOR BENNA: Statsforvalteren i Trøndelag har gitt Tensio AS tillatelse til å fjerne kantvegetasjon der elva Loa krysses, på eiendommen gnr/bnr 73/14 i Melhus. Brevet er datert 22. juli 2026 og journalført hos Melhus kommune 23. juli 2026. Årsaken er at høyspentlinja Branemslinja nord for Benna skal oppgraderes, og at deler av linja skal legges i bakken.

Fakta først

Statsforvalteren mottok søknaden fra Tensio 30. juni 2026. Nettselskapet vil oppgradere Branemslinja i området nord for Benna, og planlegger å gjøre det ved å kable deler av linja. Der kabeltraséen krysser elva Loa blir kantvegetasjonen berørt, og derfor må Tensio ha fritak fra vannressurslovens krav om et naturlig vegetasjonsbelte langs vassdraget.

Statsforvalteren er vassdragsmyndighet etter denne bestemmelsen, og kan i særlige tilfeller gi fritak. Loven setter ingen fast bredde på kantsonen, men legger til grunn at beltet skal ivareta de økologiske funksjonene en kantsone har: motvirke avrenning, gi levested, næring, skygge og skjul for dyr, og bidra til erosjonssikring.

Slik skal elva krysses

Ifølge saksopplysningene skal kryssingen skje ved graving fra hver side av elva. Kabelen legges i rør én meter under elvebunnen. Gravemaskintraséen blir cirka 10 meter bred, og Tensio opplyser at elvebredden skal tilbakestilles mest mulig slik den var før inngrepet.

Det er to krysningspunkt, og de er ulike:

• Det nordligste punktet, nærmest Loåsvegen, er der det forventes å måtte hogges. Elva måles til cirka 3,5 meter bred her.
• Det sørlige punktet har en elvebredde på cirka 2,3 meter. Her er det lite vegetasjon fordi elva går gjennom myr. For å skåne myra skal det brukes en kabeltype som ikke trenger omfyllingsmasser, noe som reduserer behovet for kjøring med gravemaskin.

Begge punktene ligger på eiendommen 73/14. Grunneier er ikke navngitt i vedtaket.

Fem vilkår

Tillatelsen er gitt med vilkår. Statsforvalteren krever at:

1. Personer med ferskvannsbiologisk kompetanse skal bistå ved anleggsarbeid som berører vassdraget. Maskinførere skal i tillegg veiledes, kjenne vilkårene i tillatelsen og ha rutiner for å unngå forurensning fra anlegg og anleggsmaskiner.
2. Det skal beholdes så mye kantvegetasjon som mulig, uten at det går på bekostning av sikkerhet. Vegetasjon som fjernes og skal reetableres, bør reetableres raskest mulig – inkludert hele lauvtrær, røtter og naturlig toppdekke.
3. Det skal planlegges for aktsom og hensynsfull kjøring og arbeid, slik at terrenget og vassdraget påvirkes i minst mulig grad.
4. Eventuelle masser med fremmede arter skal leveres inn på godkjente mottak.
5. Hogst og opprydding etter gjennomført tiltak skal utføres utenfor hekketiden 15. april til 31. juli.

Dette vet Statsforvalteren om Loa

Elva Loa er registrert som vannforekomst 122-81-R. Ifølge vann-nett.no er den klassifisert med moderat økologisk tilstand og dårlig kjemisk tilstand. Basert på data fra 2016–2018 har elva gode tetthetsbestander av ørret. Nitrogenforholdene er svært gode, fosforforholdene dårlige.

Statsforvalteren har søkt i GisLink, Artskart, Miljødirektoratets Naturbase og Vann-Nett. I nærheten av tiltaksområdet er gulspurv, som er vurdert som sårbar, registrert. Ellers er det ikke registrert andre fuglearter helt nær området, men flere arter er registrert ved innsjøen Benna, og Statsforvalteren antar at flere arter bruker elva og kantsonen.

I nærheten er det også registrert fire fremmede plantearter med svært høy risiko for spredning: hagelupin, honningknoppurt, platanlønn og rødhyll. Blir disse fjernet i anleggsperioden, skal massene til godkjent mottak.

Konklusjonen er at tiltaket etter Statsforvalterens vurdering ikke forringer vassdragets tilstand, og at det derfor ikke skal behandles etter vannforskriften § 12. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig, og føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 tillegges «liten vekt i denne saken». Den samlede belastningen vurderes som midlertidig. Statsforvalteren forutsetter at tiltaket gjennomføres som beskrevet i søknaden og i vurderingen fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat).

Veien videre

Vedtaket kan påklages etter bestemmelsene i forvaltningsloven. Klagefristen er tre uker fra brevet er mottatt, og en eventuell klage bør begrunnes og sendes til Statsforvalteren. Brevet oppgir ingen absolutt sluttdato for fristen.

Ut over dette sier dokumentet ingenting om når Tensio faktisk starter arbeidet. Tillatelsen setter bare ytterrammen: den løper fra 1. august og to år fram i tid, og hogst og opprydding må legges utenfor hekketiden 15. april til 31. juli.

Opplysninger og bilder fra området kan sendes til redaksjonen.