MELHUS: Statsforvalteren varsler klage i tre dispensasjonssaker samme dag

MELHUS: Statsforvalteren i Trøndelag sendte tre brev til Melhus kommune samme dag, tirsdag 4. august 2026. Alle tre er uttalelser til dispensasjonssøknader, og i alle tre varsler Statsforvalteren at den kan komme til å klage på vedtaket kommunen ennå ikke har fattet. Brevene ble journalført i kommunens postliste onsdag 5. august 2026.

Kyllingfjøs 35 meter fra Gaula

Ifølge uttalelsen (Statsforvalterens ref. 2026/8780, kommunens sak 2025/3278) er det søkt om dispensasjon fra byggegrensen mot vassdrag i kommuneplanens arealdel (KPA) for å føre opp et tilbygg til et eksisterende kyllingfjøs på Øysand. Tiltaket ligger innenfor 50-metersbeltet langs Gaula, og utvidelsen vil komme om lag 35 meter fra elva – altså nærmere enn dagens fjøs.

Statsforvalteren peker på at Gaula nedre del (vannforekomst-ID 112-19-R) har dårlig økologisk tilstand og god kjemisk tilstand, og at vannforekomsten blant annet er påvirket av fysiske endringer, barrierer og avrenning. Elva er nasjonalt laksevassdrag, og diffus avrenning fra landbruk er en kjent påvirkningsfaktor. «Selv mindre økninger i belastning kan bidra til ytterligere forringelse», heter det i brevet, som viser til forbudet mot å forringe miljøtilstanden i vannforskriften § 4.

Kravene som stilles er konkrete: overvann og avrenning må håndteres slik at elva ikke påvirkes, kantvegetasjonen må bevares og eventuelt styrkes, og areal ned mot kantskogen som ikke berøres av utvidelsen må reetableres som kantskog. Statsforvalteren fraråder med klagevarsel at det gis dispensasjon uten slike vilkår, og skriver at den vil vurdere å påklage et vedtak «uten gode nok vilkår».

Gårdstun til fritidsbolig – men ikke den fulldyrka jorda

Den andre saken (ref. 2026/8583, kommunens sak 2026/1792) gjelder dispensasjon fra KPA for å skille ut et eldre tun på landbrukseiendommen gbnr. 173/5 i Jåravegen som fritidsbolig.

Som landbruksmyndighet har Statsforvalteren «ingen avgjørende merknader» til at gårdstunet fradeles som et ledd i bruksrasjonalisering. Innvendingen gjelder avgrensningen av tomta: deler av arealet som søkes fradelt er registrert som fulldyrka jord og inngår i et større, sammenhengende jordbruksareal som nå skal selges. Å bruke slik jord til plen eller hage vil ifølge brevet være i strid med nasjonale føringer om et strengere vern av dyrka jord.

Statsforvalteren fraråder derfor med klagevarsel at dispensasjon gis som omsøkt. Den har ingen merknader til at arealet som i NIBIO Kilden er registrert som bebygd, skilles ut, men den fulldyrka jorda må tas ut av tomta. I tillegg anbefales et vilkår om buffersone mot dyrkamarka, for å redusere risikoen for driftsulemper og interessekonflikter mellom fritidsbruk og jordbruksdrift – og buffersonen bør ikke inngå i den fradelte tomta.

Brevet minner også om at en dispensasjon ikke endrer arealformålet. Eiendommen vil fortsatt være LNFR, og det må søkes dispensasjon for alle nye tiltak som faller utenfor dette formålet. Arealformålet kan bare endres gjennom en planendring.

Et eget punkt gjelder sikkerhet: ifølge NVEs atlas ligger deler av det omsøkte tiltaket innenfor aktsomhetsområde for flom. Her fraråder Statsforvalteren – uten å varsle klage – at det gis dispensasjon uten at sikkerheten er vurdert, og viser til plan- og bygningsloven (pbl.) § 19-2 tredje ledd og § 28-1.

Fremoåsen: kårbolig eller fritt omsettelig bolig?

Den tredje saken (ref. 2026/8496, kommunens sak 2026/1705) gjelder fradeling av en tomt på 1,7 dekar fra LNFR-areal på gbnr. 121/2 på Fremoåsen. Bakgrunnen er et generasjonsskifte på en liten landbrukseiendom: nåværende eier ønsker å skille ut en tomt og bygge bolig til seg selv, og det er argumentert med at nærhet til gården gir kunnskapsoverføring og praktisk bistand.

Eiendommen ligger i tillegg innenfor et område kommunen har kartlagt som et svært viktig friluftsområde, og om lag halvparten av arealet som søkes fradelt er registrert som fulldyrka jord av god kvalitet i NIBIOs gårdskart.

Kommunedirektørens foreløpige vurdering er at dersom det er behov for kårbolig på eiendommen, må behovet vurderes landbruksfaglig og det må søkes om kårbolig – ikke om dispensasjon til en fritt omsettelig boligeiendom. Statsforvalteren støtter den vurderingen og fraråder med klagevarsel.

Statsforvalteren viser også til kommunedirektørens vurdering av at fradelingen ikke er i tråd med de statlige planretningslinjene for arealbruk og mobilitet eller nullvekstmålet i byvekstavtalen, fordi tomta ligger langt unna kollektivknutepunkt og andre sentrumsfunksjoner.

Uthuler dispensasjonene kommuneplanen?

I Fremoåsen-brevet går Statsforvalteren et skritt lenger enn i de to andre. Der heter det at ny boligetablering bør styres til områder som er avklart i overordnet plan, og at en omfattende dispensasjonspraksis over tid kan «uthule kommuneplanen som styringsverktøy, og gi en uheldig fragmentering av landbruksområdene».

Dette er ikke et vedtak

Statsforvalteren presiserer i alle tre brevene at den ikke tar stilling til om vilkårene for dispensasjon i pbl. § 19-2 er oppfylt når den uttaler seg som sektormyndighet. Selv der sektormyndighetene ikke varsler klage, kan vilkårene være uoppfylt – og da må kommunen som vedtaksmyndighet avslå. Melhus kommune har foreløpig ikke fattet vedtak i noen av de tre sakene.

Statsforvalteren har flere ganger det siste året gått imot Melhus i plan- og dispensasjonssaker. Blant annet fremmet den innsigelse mot boligplanen på Løvset (senere frafalt), frarådet dispensasjon for ny E6-bru på Lundamo uten vilkår om matjord, og påklaget formannskapets dispensasjonsvedtak om boliger på Fagerheim øst. Det er andre saker enn de tre som nå ligger til behandling.

Veien videre

I alle tre brevene ber Statsforvalteren om å få vedtaket tilsendt når det er fattet, slik at den kan vurdere om den skal klage. Brevene er signert av direktør Trude Mathisen i kommunal- og justisavdelingen, og er sendt i kopi til Trøndelag fylkeskommune. Sakene skal nå behandles videre av Melhus kommune.

Kjenner du til flere dispensasjonssaker i Gauldalen? Tips oss gjerne.