Melhus: Statsforvalteren har konkludert – Gimsøya-avtalen er lovlig

MELHUS SENTRUM: Statsforvalteren i Trøndelag har avsluttet lovlighetskontrollen av formannskapets vedtak om å inngå utbyggingsavtale med TOBB for Gimsøya. I brev datert 2. september 2026, journalført i Melhus kommunes postliste 3. september 2026, er konklusjonen kort: «Det er ikke funnet feil eller mangler ved vedtaket som gjør det ulovlig.»

Dette var klagen

Lovlighetsklagen er datert 11. november 2025 og kom fra sju medlemmer av kommunestyret i Melhus: Karin Jordan Rutlin, Miriam Sortland Kuldvere, Rasmus Stafne Kjøsen, Lillian Lervik Ofstad, Jørund Handå Ofstad, Johan Richard Fjelly Brevik og Sofie Torgersen. Tre eller flere kommunestyremedlemmer er nok til å kreve lovlighetskontroll, jf. kommuneloven § 27-1. Statsforvalteren slår fast at klagen kom innenfor fristen på tre uker.

Hovedanførselen var at utbyggingsavtalen ikke følger opp forutsetningene som lå til grunn da kommunestyret vedtok reguleringsplanen for Gimsøya 18. juni 2024 (sak 68/24). Konkret gjaldt det to tillegg politikerne selv la inn i planvedtaket:

• Punkt 4: «Det forventes at det etableres en avtale mellom utbygger og Melhus kommune om en betydelig styrking av kommunens nydyrkingsfond.»
• Tillegg: «Tobb og Melhus kommune må inngå forhandlinger med sikte på å få dekt halvparten av byggekostnadene vedrørende flytting av Strandveien barnehage. Forhandlingene starter ved inngåelse av godkjent detaljreguleringsplan.»

Klagerne mente vedtaket om utbyggingsavtale måtte kjennes ugyldig fordi disse punktene ikke var fulgt opp. Formannskapet behandlet lovlighetsklagen 3. februar 2026 og opprettholdt vedtaket. Deretter gikk saken videre til Statsforvalteren, som har fått delegert myndigheten til å foreta lovlighetskontroll.

Ingen uenighet om faktum

Statsforvalteren konstaterer uten omsvøp at utbyggingsavtalen mellom TOBB og kommunen ikke inneholder punktene om nydyrkingsfondet eller barnehagen. «Det er ikke bestridt», heter det i brevet. Det rettslige spørsmålet var derfor et annet: hvilke konsekvenser dette har for lovligheten av vedtaket.

Slik begrunner Statsforvalteren konklusjonen

Vurderingen tar utgangspunkt i ordlyden i kommunestyrets planvedtak. Der står det at kommunen «forventes» å etablere en avtale om nydyrkingsfondet, og at partene «må inngå forhandlinger» om barnehagekostnadene.

«Det er altså ikke strenge forpliktelser til resultatet av noen helt sikre avtaler», skriver Statsforvalteren. Punktene forstås heller som instrukser til kommunens administrasjon om å arbeide for å få slike avtaler på plass. Konklusjonen på dette punktet er at punktene «ikke kan forstås som rettslig bindende vilkår for planvedtaket».

Statsforvalteren legger også vekt på at planvedtaket ikke nevner utbyggingsavtaler direkte: hvis meningen var å binde opp hva formannskapet kunne avtale, «burde det gått helt klart fram».

Et tredje moment er selve regelverket. Plan- og bygningsloven (pbl.) § 17-3 annet ledd sier at det ikke kan avtales at en utbygger skal bekoste, forskuttere eller på annen måte finansiere sosial infrastruktur som skoler, barnehager eller sykehjem. Statsforvalteren skriver at det «etter alt å dømme ikke foreligger hjemmel» for å ta slike krav inn i en utbyggingsavtale, og at de i alle fall ikke ser ut til å være forsvarlig vurdert og avklart ved planvedtaket.

Samme syn hadde Melhus kommune selv. I saksframlegget til formannskapet 3. februar 2026 heter det: «Utbyggingsavtalen kan kun ivareta del 1 i kommunestyrets vedtak.» For å ivareta del 2 – nydyrkingsfondet og barnehagekostnadene – mener kommunedirektøren at det må forhandles fram privatrettslige avtaler, fordi punktene ikke dekkes av lovhjemmelen for utbyggingsavtaler.

Statsforvalteren undersøkte også de grunnleggende betingelsene for et lovlig vedtak. Melhus har et såkalt forutsigbarhetsvedtak om bruk av utbyggingsavtaler, fattet av kommunestyret 16. juni 2015, og formannskapet er tildelt myndighet til å behandle utbyggingsavtaler gjennom Reglement for politisk virksomhet 2024–2028, vedtatt 21. mai 2024. Brevet slår fast at formannskapet var rett organ, og at det ikke er funnet mangler ved saksbehandlingen.

«Konklusjonen blir at vedtaket er lovlig», heter det til slutt. Brevet er signert av Kjetil Ollestad, leder for juridisk seksjon, og seniorrådgiver Henrik Øvrebø i Kommunal- og justisavdelingen.

Det er verdt å merke seg hva en lovlighetskontroll er og ikke er. Kontrollen prøver om vedtaket har lovlig innhold, er truffet av noen med myndighet til det, og er blitt til på lovlig måte, jf. kommuneloven § 27-3. Den tar ikke stilling til om avtalen er politisk klok eller god for kommunen.

Bakgrunn

Reguleringsplanen det gjelder er Detaljreguleringsplan Gimsøya B4–B7, gnr/bnr 30/1 og 30/6 med flere (PlanID 2022005). Kommunestyret vedtok den 18. juni 2024. Formannskapet la til punktene 3 og 4 i sin behandling 11. juni 2024, og kommunestyret la til ytterligere to tillegg i møtet 18. juni 2024.

Statsforvalteren påpeker at Strandveien barnehage ikke ligger innenfor planområdet på Gimsøya. Men i den overordnede områdeplanen for Melhus sentrum er arealet der barnehagen ligger i dag regulert til offentlig veg, som blant annet skal betjene det nye boligområdet på Gimsøya. Det er samtidig satt av areal til en ny barnehage i plankartet for Gimsøya-planen.

Veien videre

Statsforvalterens brev sier ikke noe om videre klageadgang, og det inneholder ingen frister eller pålegg til kommunen.

De to punktene klagen handlet om, er heller ikke behandlet som avsluttet i brevet. Ifølge kommunens eget saksframlegg fra 3. februar 2026 må både bidraget til nydyrkingsfondet og en eventuell kostnadsdeling for flytting av Strandveien barnehage løses gjennom privatrettslige forhandlinger, utenfor utbyggingsavtalen. Når eller om slike forhandlinger gjennomføres, går ikke fram av dokumentene i denne saken.

Melhusposten har tidligere omtalt oppstarten av lovlighetskontrollen og kommunens svar til Statsforvalteren.