MELHUS: Statsforvalteren fraråder å skille ut skogskoia på Jåravegen som fritidsbolig – varsler mulig klage

MELHUS: Statsforvalteren i Trøndelag fraråder at Melhus kommune gir dispensasjon slik at ei hytte ved Jåravegen 679 kan skilles ut som egen fritidseiendom. Uttalelsen er datert 4. august 2026 og journalført hos kommunen fredag 7. august 2026 – og den kommer med klagevarsel.

Dette er nytt

Uttalelsen er et inngående brev i sak 2026/1793 hos Melhus kommune, med Statsforvalterens referanse 2026/8647. Statsforvalteren uttaler seg som sektormyndighet innenfor flere fagområder – her klima og miljø og landbruk.

Om klima og miljø skriver Statsforvalteren at hytta ble bygd i 2010 som skogskoie og utleiehytte, «for å gi tilleggsnæring til landbrukseiendommen», og at det den gangen ble lagt til grunn at dette ikke var en fritidsbolig. Tomta ligger i et område med lite fritidsbebyggelse, der kommunen gjennom kommuneplanens arealdel har vurdert at fritidsbebyggelse ikke er ønskelig.

Konklusjonen i brevet er kort: «Statsforvalteren fraråder med klagevarsel at det gis dispensasjon.»

Hvorfor nå?

Hva betyr «klagevarsel»?

LNFR står for landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsformål, og er hovedformålet for arealene utenfor tettstedene i kommuneplanens arealdel. Skal man bruke slike arealer til noe annet – for eksempel skille ut en fritidseiendom – må det enten lages en plan eller gis dispensasjon.

Et klagevarsel er ikke det samme som en innsigelse. Kommunen kan fortsatt gi dispensasjon, men Statsforvalteren signaliserer at et ja da sannsynligvis blir påklaget. Derfor ber Statsforvalteren om å få vedtaket tilsendt når det er fattet.

Statsforvalteren understreker samtidig at den ikke tar stilling til om vilkårene i plan- og bygningsloven § 19-2 er oppfylt når den uttaler seg som sektormyndighet. Som det står i brevet: selv om sektormyndighetene ikke varsler klage, kan det være at vilkårene ikke er oppfylt, og da må kommunen som vedtaksmyndighet avslå.

Landbruksargumentet

Som landbruksmyndighet mener Statsforvalteren at bygningen er en viktig del av landbrukseiendommens ressursgrunnlag, og at det er «svært uheldig» at hytta nå søkes fradelt – særlig fordi den ble oppført i tilknytning til eiendommen. Statsforvalteren viser til at kommunen peker på at en fradeling innebærer at eiendommen mister både muligheten til å bruke bygningen som skogskoie og inntektsmuligheten knyttet til utleie.

To saker på samme eiendom

Brevet opplyser at det i tillegg er søkt om å fradele det gamle tunet på landbrukseiendommen til fritidsformål. Statsforvalteren ber kommunen vurdere de samlede virkningene av begge sakene, og advarer på generelt grunnlag: «En omfattende dispensasjonspraksis kan over tid føre til en uheldig fragmentering av landbruksområdene.» En fradeling kan også bidra til å skape press for ytterligere spredt fritidsbebyggelse i et område der en slik utvikling ikke nødvendigvis er ønskelig, skriver Statsforvalteren.

Veien videre

Melhus kommune skal behandle dispensasjonssøknaden og fatte vedtak. Uttalelsen fra Statsforvalteren er ett av høringssvarene som inngår i grunnlaget. Kopi av brevet er sendt Trøndelag fylkeskommune.

Blir det gitt dispensasjon, har Statsforvalteren varslet at den vil vurdere å klage. Blir søknaden avslått, kan avslaget påklages av søkeren. Melhusposten følger saksnummer 2026/1793 videre i kommunens postliste.