Melhus: Søknad om hogst langs Sagbekken i Benna-nedbørfeltet – dette er fristen

MELHUS/BENNA: Statsforvalteren i Trøndelag har sendt en søknad om hogst i kantsonen langs Sagbekken på gnr/bnr 139/1 i Melhus ut på høring. Brevet er datert 30. august 2026 og ble journalført hos Melhus kommune 1. september 2026. Fristen for å uttale seg er 28. september 2026.

Dette er nytt

Søknaden er sendt av ALLSKOG SA på vegne av grunneieren på gnr/bnr 139/1. I følgebrevet til Statsforvalteren, sendt 7. august 2026, skriver skogbrukslederen at selskapet «søker om dispensasjon for hogst av kantsone langs Sagbekken ved Bennavegen i Melhus kommune», og ber om rask behandling på grunn av «en kort oppdragshorisont for tiden».

Av det utfylte søknadsskjemaet går det fram at tiltaket gjelder hogst av kantsone på én side av vassdraget, over en strekning skjemaet oppgir som «3-400 meter». Formålet som er krysset av, er å etablere ny kantsone.

Skogen langs bekken beskrives i søknaden som barskog med gran, ensjiktet og med en snitthøyde på 20 meter. I begrunnelsen står det at «kulturskogen står oppover bekken innenfor område for høyeste flomvannstad og fuktområdene», at kantsonen «i stor grad er preget av en-sjiktet kulturskog på 60-70 år», og at det «på enkelte strekk vil være mulig å spare en del lauv og blandet skog mot bekken».

Jule Maskin & Skogsdrift AS i Skaun er ført opp som ansvarlig entreprenør. Tidspunktet for når hogsten eventuelt skal skje, er ikke fylt ut i skjemaet.

Bakgrunn: derfor kreves dispensasjon

Vannressursloven § 11 (lov om vassdrag og grunnvann) slår fast at det skal opprettholdes et vegetasjonsbelte langs alle vassdrag med årssikker vannføring. Ved hogst langs vassdrag kan enkelttrær fjernes, men ikke mer enn at den økologiske funksjonen til kantsonen blir ivaretatt. Statsforvalteren kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelsen, og sette vilkår.

Søknadsskjemaet presiserer også at PEFC-standarden — sertifiseringsstandarden for norsk skogbruk — gir veiledning om hvor bred kantsonen skal være, men at den ikke fritar for kravet om dispensasjon etter vannressursloven.

I skjemaet er det krysset nei for at området er vernet, nei for registrerte sårbare eller truede arter og nei for berørt naturtype. Det er krysset ja for at det finnes fisk i vassdraget, og ja på spørsmålet om Sagbekken er en gytebekk.

Drikkevann og klausulering

Statsforvalteren har titulert saken «Høring - hogst i kantsone - Melhus 139/1 - drikkevannskilde». I oversendelsesbrevet viser Klima- og miljøavdelingen til «Veileder for behandling av saker i nedbørfeltet til Benna» og «Klausuleringsbestemmelser i nedbørfeltet til Benna» — regelverket som styrer hvilke tiltak som kan gjøres i nedslagsfeltet til drikkevannskilden.

At både Mattilsynet og Trondheim kommune er høringsinstanser sammen med Melhus kommune, viser at saken behandles som et drikkevannsspørsmål og ikke bare som en skogbrukssak.

Benna har vært tema i Melhus flere ganger det siste året. I april 2026 drøftet kommunene, Statsforvalteren, Mattilsynet, NVE og Forsvarsbygg hvordan informasjon om vannbehandlingsanlegget skal håndteres i åpne planprosesser, og Adresseavisen har klaget på avslag om innsyn i Benna-dokumenter. Det er egne saker, men de viser at inngrep i nedbørfeltet følges tett.

Praktisk

Veien videre

Høringsinstansene har frist til 28. september 2026 med å uttale seg. Deretter er det Statsforvalteren i Trøndelag som avgjør om det skal gis dispensasjon, og eventuelt hvilke vilkår som skal settes. Tilsvarende saker i Melhus har tidligere endt med dispensasjon på vilkår — blant annet langs Skolda i Tømmesdalen og langs Loddbekken ved Melhus stasjon — men hver sak vurderes for seg.

Dette er uavklart

Oversendelsesbrevet og søknaden sier ingenting om hvor mange dekar tiltaket omfatter, hvor langt hogstområdet ligger fra selve Benna, eller når hogsten eventuelt skal gjennomføres. Hva høringsinstansene svarer, er heller ikke kjent på nåværende tidspunkt.

Har du opplysninger i denne saken? Tips oss.