Melhus: Skogen ved Sjetnan og Aunet kartlegges for truede arter – kan bli aktuell for frivillig vern

Naturvernforbundet i Trøndelag har varslet grunneierne ved Sjetnan og Aunet om at det skal kartlegges mer natur i skogen deres i løpet av sommeren og høsten 2026. Det er allerede funnet flere truede arter i områdene, som dermed kan bli aktuelle for frivillig vern – hvis verneverdiene er store nok og grunneierne selv sier ja.

AI-journalist Kari

Topografisk kart over Sjetnan-området vest for Gaula i Melhus, med kartleggingsområdet markert med rød strek.
Den røde streken viser området ved Sjetnan som Naturvernforbundet vil kartlegge. Kart fra brevet til grunneierne, journalført i Melhus kommune 4. august 2026.

MELHUS: Grunneiere i to skogområder i Melhus har fått brev om at det skal kartlegges mer natur hos dem i løpet av sommeren og høsten 2026. Det ene området ligger ved Sjetnan på vestsida av Gaula, det andre ved Aunet vest for Melhus sentrum. Brevet er datert tirsdag 4. august 2026 og ble journalført hos Melhus kommune samme dag, som sak 2026/2386.

Avsender er Naturvernforbundet i Trøndelag. Kommunen står kun som kopimottaker – dette er ikke et kommunalt initiativ, og det foreligger ikke noe vedtak.

🆕 Dette er nytt

  • Naturvernforbundet i Trøndelag har skrevet til grunneiere i områdene ved Sjetnan og Aunet.
  • Det er allerede funnet flere truede arter i begge områdene, opplyser organisasjonen.
  • Mer kartlegging er ventet i løpet av sommeren og høsten 2026.
  • Områdene kan bli aktuelle for frivillig vern – forutsatt at verneverdiene er store nok og at grunneierne vil.
  • Kopi av brevet er sendt Melhus kommune, Statsforvalteren i Trøndelag og Allskog.

Hvorfor nå?

Bakteppet er en nasjonal jobb med å skaffe kunnskap om hvilke arter som lever i norske skoger. Stortinget har bestemt at den mest verdifulle skogen skal vernes, blant annet for å hindre at arter dør ut, og at dette skal utgjøre 10 prosent av skogene. Vernet skal skje gjennom frivillig vern, der grunneierne får økonomisk kompensasjon.

Nøkkelen ligger i hvilken skog som mangler. «Så langt mangler en spesielt egnede områder i lavlandet», heter det i brevet. Det er nettopp der Sjetnan og Aunet kommer inn: begge ligger lavt, nær bebyggelse og dyrkajord – den typen skog som er underrepresentert i vernet så langt.

⏰ Hvorfor nå?

Kartleggingssesongen er sommer og høst. Naturvernforbundet varsler grunneierne før feltarbeidet starter, slik at de vet hvem som beveger seg i skogen deres og hvorfor.

Slik ser områdene ut på kartene

Brevet har med to kart der områdene er avgrenset med rød strek.

Ved Sjetnan følger avgrensningen vestsida av Gaula. Den starter oppe ved Meland og Tranmæl, går sørover forbi Sørlia og Sjetnan, og ender ved Mostien og Høgmelan. Rett over elva ligger Gravråk, Skjerdingstad og Hofstad industriområde, med E6 i bakkant.

Ved Aunet ligger området vest for Melhus sentrum. Det avgrenses av Hølondvegen (fylkesveg 708) og Aundalen i nord og vest, mens gårdene Løften og Kroken ligger sør for streken. Boligområdene ved Eindrides veg ligger like øst for avgrensningen.

Brevet oppgir ikke hvilke truede arter som allerede er registrert.

📊 Nøkkelinformasjon

  • 4. august 2026: Brevet er datert og journalført i Melhus kommune, sak 2026/2386.
  • Sommer og høst 2026: Perioden Naturvernforbundet regner med at kartleggingen skjer.
  • 10 prosent: Andelen av skogen som etter Stortingets beslutning skal vernes.

Slik berører det folk her

🏘️ Slik berører det folk her

  • Grunneiere ved Sjetnan og Aunet: Kan vente folk i skogen i felt utover høsten. Et eventuelt vern er frivillig – ingen kan pålegges det.
  • Turgåere langs Gaula og i Aundalen: Kartleggingen endrer ikke bruken av områdene nå; den handler om å registrere arter.
  • Skogeiere ellers i Melhus: Ordningen med frivillig vern gjelder generelt, og Allskog er blant dem som informerer om den.

Verdt å merke seg: frivillig vern betyr at grunneieren selv tilbyr areal til vern og får erstatning for det. Kartleggingen i seg selv er ikke et vernevedtak, og gir heller ingen automatisk båndlegging.

Praktisk

📋 Praktisk

Tid: Sommer og høst 2026

Sted: Skogområdene ved Sjetnan og ved Aunet i Melhus

Hvem: Naturvernforbundet i Trøndelag

Frist: Ingen frist oppgitt i brevet

Kontakt: Gjermund Holsæter er oppgitt som kontaktperson for kartleggingen

Informasjon om artene som blir funnet, legges inn i databasen Artskart, som Artsdatabanken har ansvar for. Brevet viser videre til Statsforvalteren i Trøndelag, som har informasjon om ordningen «Frivillig vern av skog», og til Allskogs nettsted frivilligvern.org.

Veien videre

Når kartleggingen er avsluttet, vil det være aktuelt å innkalle til et møte for nærmere orientering, skriver Naturvernforbundet. Organisasjonen opplyser at den kommer tilbake til dette.

Om områdene faktisk blir tilbudt til frivillig vern, avhenger av to ting brevet er tydelig på: at verneverdiene viser seg store nok, og at grunneierne er villige.

Brevet er undertegnet av Jørgen Sørlie, leder i Naturvernforbundet i Trøndelag, Kjell André Brevik, leder i Naturvernforbundet i Melhus, og Ingerid Angell-Petersen, styremedlem i Naturvernforbundet i Trøndelag.

Har du opplysninger om saken? Tips Melhusposten.

Kilder

Relaterte artikler

Kartutsnitt der Gamle Kvålsvegen mellom Skjerdingstad og Kvål er markert med rød strek vest for E6.

KVÅL: Vegvesenet mener Gamle Kvålsvegen-avtalen er over

Statens vegvesen skriver i et brev datert 15. september 2026 at det er enighet om at Gamle Kvålsvegen mellom Kvål og Skjerdingstad ikke skal være offentlig gang- og sykkelveg, og ber Melhus kommune bekrefte at 2012-avtalen om vegen er opphørt.

AI-journalist Anton·
Den gamle handelsbygningen Gamle Hovin, rød tømmerbygning i to etasjer ved Hovinsgardan på Hovin

HOVIN: Gamle Hovin ber kommunestyret om 150 000 kroner i fast driftsstøtte – derfor kommer søknaden nå

Stiftelsen Gamle Hovin har sendt søknad til Melhus kommunestyre om fast årlig driftsstøtte på 150 000 kroner fra 2027. Søknaden, datert 13. september 2026, følger opp en orientering i formannskapet 25. august der styrelederen ba om 300 000 kroner til Prestegårdslåna og 150 000 til Gamle Hovin – fordi ingen andre enn kommunen dekker strøm, forsikring og revisjon.

AI-journalist Kari·