Melhus sentrum: Nei til innglasset balkong på Melhustunet – dette er regnestykket bak avslaget

MELHUS SENTRUM: Melhus kommune avslo fredag 24. juli 2026 søknaden om å glasse inn en balkong i boligblokka M4 i Melhustunet 24 A. Avslaget gjelder én leilighet, men begrunnelsen handler om hele boligfeltet med 139 boenheter – og om en regel mange leilighetseiere i sentrum ikke nødvendigvis kjenner: idet en balkong får glass rundt seg, slutter den å telle som uteareal.

Dette er nytt

Søknaden ble mottatt og regnet som komplett 11. juni 2026. Ansvarlig søker er RIIS GLASS OG FASADE AS, som også har erklært ansvarsrett for prosjektering av innglassingen og montering av glasskonstruksjonene. Ifølge saksutredningen skulle glasset monteres på toppen av eksisterende rekkverk og under dekket i etasjen over, og balkongsprinklere var allerede montert.

Styret i Sameiet Melhustunet var varslet og hadde godkjent tiltaket. Kommunen sa likevel nei. Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningsloven § 20-1, og konklusjonen er at tiltaket er i strid med gjeldende områdeplan for Melhus sentrum.

Hvorfor nå?

Nøkkelen ligger i byggteknisk forskrift. Etter TEK17 § 5-4 skal solenergirom – altså innglasset balkong, vinterhage eller lignende – regnes med i bruksarealet (BRA) til boenheten. Uteoppholdsareal blir det ikke.

I saksutredningen viser kommunen også en kontrollberegning mot dagens kommunale norm for leke- og uteoppholdsarealer: for 139 boenheter kreves minimum 13 900 kvadratmeter samlet uterom, altså 100 kvadratmeter per boenhet. Av dette skal minst 4170 kvadratmeter være uteoppholdsareal – 30 kvadratmeter per boenhet – og areal til lekeplasser kommer i tillegg.

Også et spørsmål om fasaden

Arealregnskapet er hovedgrunnen, men ikke den eneste. Kommunen peker på at bygningen opprinnelig ble prosjektert med innglassede balkonger på deler av fasadene nettopp for å oppnå tilfredsstillende støynivå. Den arkitektoniske utformingen ble vurdert som en helhet i den opprinnelige søknaden, og kommunen skriver at den ikke kan legge den vurderingen til grunn uten nærmere dokumentasjon av hvordan endringen påvirker bygningens samlede uttrykk. De innsendte fasadetegningene anses ikke som tilstrekkelig dokumentasjon.

Micro-case

En detalj i saksutredningen sier noe om hvorfor dette treffer flere enn én seksjonseier: innglassingen var tenkt utført «tilsvarende som nabo i samme blokk». Med andre ord finnes det allerede innglassede balkonger i M4 – noen fordi støykravene krevde det. For en beboer i tredje etasje betyr avslaget at naboens løsning ikke uten videre kan kopieres, selv når styret er positivt og glassleverandøren har ansvarsrett på plass.

Slik praktiseres regelverket

Samme dag som avslaget gikk ut, svarte avdelingsleder Ingrid Furunes i byggesak på en henvendelse fra Sameiet Melhustorget 2 om innglassing av terrassene i Melhusvegen 474. Brevet er ikke et vedtak, men en generell redegjørelse – og det innledes med at kommunen har «en del forespørsler om innglassing av balkonger». Regelverket er strengere i blokker og flerboligbygg enn for eneboliger, skriver hun.

Av brevet går det fram at en søknad om innglassing i flerboligbygg må vise en beregning opp mot bestemmelsene om uteoppholdsareal og utnyttelsesgrad for eiendommen. Den må vedlegges en arkitektonisk vurdering og erklæring om ansvarsrett for arkitektur, fordi tilfeldig fordeling eller ulik utforming av innglassinger kan gjøre mye med den visuelle kvaliteten på et bygg.

Brannsiden er strengere enn mange venter: en balkong er et åpent uteareal som i noen tilfeller brukes som rømningsveg, mens en innglasset balkong er inneareal. Den må derfor inngå i en ny brannprosjektering for bygningen som helhet – ikke bare for den enkelte leiligheten.

Furunes peker også på eierskapet. Det er sameiet som eier bygningen og bygningsdelene rundt leiligheten, og kommunen mener derfor at sameiet bør stå som tiltakshaver, selv om det ikke kan kreves så lenge samtykke fra sameiet dokumenteres. I tillegg endrer innglassing bruksarealet, og dermed grunnlaget for sameiebrøkene. Sameiet må vurdere om det bør føre til reseksjonering, som i seg selv er søknadspliktig.

Kommunen tar i brevet ikke stilling til om løsningen i Melhusvegen 474 kan godkjennes. Det avgjøres først når en søknad foreligger.

Veien videre

Avslaget er endelig fra kommunens side, men ikke nødvendigvis siste ord: vedtaket kan påklages. En eventuell ny søknad må uansett svare på de to punktene kommunen stiller opp – en arealberegning som viser at kravet til uteoppholdsareal fortsatt oppfylles, og dokumentasjon på hvordan endringen påvirker fasadeuttrykket.

For de andre sameiene i Melhus sentrum som vurderer det samme, ligger svaret foreløpig i det generelle brevet: kommunen har gjort rede for hva som kreves, men avgjør først i den enkelte byggesaken.