Melhus: Private barnehager mister klageretten på tilskuddssatsene – derfor skjer det nå

MELHUS: Melhus kommune sendte 3. september 2026 ut et høringsbrev til de private barnehagene i kommunen med forslag til lokal forskrift om tilskuddssatser for 2027. Høringsfristen er 15. oktober 2026. Det nye er ikke bare satsene – det er måten de fastsettes på: Fra og med tilskuddsåret 2027 skal satsene vedtas som lokal forskrift uten klagerett, i stedet for som enkeltvedtak med klagerett.

Hvorfor nå?

Formålet med forskriften er, ifølge kommunen, å sikre forutsigbar finansiering av private barnehager i tråd med nasjonale regler og prinsippet om likeverdig behandling av kommunale og private barnehager.

Hva forskriften regulerer – og hva den ikke regulerer

Her ligger den viktigste nyansen i saken. Forskriften regulerer kun selve satsene, det vil si kronebeløpet per heltidsplass som brukes når tilskuddet beregnes. Den regulerer ikke vedtaket om tilskudd til den enkelte private barnehage.

Kommunen skriver i høringsbrevet at slike vedtak fortsatt vil være enkeltvedtak med klagerett etter forvaltningsloven, og at de håndteres etter gjeldende regelverk og kommunens rutiner for vedtak og utbetaling. Det samme framgår av forskriftsutkastets § 5.

Klageretten forsvinner med andre ord på satsnivået – den enkelte barnehage kan fortsatt klage på sitt eget tilskuddsvedtak. Til gjengjeld er høringen nå den kanalen barnehagene har for å påvirke selve satsen før den vedtas.

Slik er satsene regnet ut

Ifølge høringsnotatet er satsene beregnet med utgangspunkt i kommunens regnskap for 2025, etter KS og PBLs beregningsmodell. Grunntilskuddet tar utgangspunkt i gjennomsnittlige ordinære driftsutgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager, fratrukket administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjon.

Tilskuddsgrunnlaget er indeksregulert med anslått kommunal deflator (forventet pris- og lønnsvekst i kommunesektoren) på 3,5 prosent for 2026 og 3,4 prosent for 2027. Kommunen opplyser at dette justeres når endelig deflator legges fram i forbindelse med statsbudsjettet.

Beregningen bygger på kommunens driftsregnskap. Kapitalutgifter og investeringer knyttet til barnehagebygg holdes utenfor. Tilskudd til pensjon og eiendom beregnes etter nasjonale regler og inngår ikke i den lokale forskriften.

Høringsnotatet dokumenterer også en rekke manuelle korrigeringer. Kostnader til gruppeliv- og ulykkesforsikring, forsikring av kommunale barnehagebygg og barnehagenes andel av bedriftshelsetjenesten er lagt inn i grunnlaget. Egenandel for lærlinger i kommunale barnehager, kostnader til åpen barnehage, myndighetsoppgaver som opptak og pensjon på lærlinger er trukket ut. Ifølge vedlegget «Selvkost og satsberegning» utgjør summen av korreksjonene 478 968 kroner, og samlede driftsutgifter i grunnlaget er 144 713 716 kroner før prisjustering.

Kommunen skriver at den primært ønsker tilbakemelding på om beregningsgrunnlaget og de manuelle korrigeringene er beskrevet tydelig nok til å kunne etterprøves, og om det er oppdaget feil i tallgrunnlaget.

Micro-case

Tenk deg styret i en foreldreeid barnehage i Melhus som skal legge budsjett for 2027. Tidligere kunne styret vente på kommunens vedtak om sats og eventuelt klage på det. Nå må innspillene komme før satsen er bestemt: Høringen fram til 15. oktober 2026 er stedet å påpeke feil i tallgrunnlaget eller uklarheter i korrigeringene. Når forskriften først er vedtatt, er satsen låst – bare det individuelle tilskuddsvedtaket kan påklages.

Slik berører det folk her

Forskriftsutkastet tar dessuten forbehold om at satsene kan justeres dersom Stortinget endrer kommunal deflator eller maksimalpris for foreldrebetaling, dersom kommunen vedtar lavere foreldrebetaling enn nasjonal maksimalpris, eller dersom nasjonale myndigheter endrer lov og forskrift i løpet av tilskuddsåret. Slike justeringer skal ifølge utkastet gjøres administrativt uten forhåndsvarsel, og de justerte satsene formidles til barnehagene.

Praktisk

Veien videre

Etter at fristen har gått ut, skal kommunen vurdere og sammenstille innspillene, gjøre eventuelle justeringer i forslaget og legge saken fram til politisk behandling høsten 2026. Målet er å fastsette forskriften senest 30. november 2026, slik at satsene kan legges til grunn for tilskuddsåret 2027. Forskriften er foreslått å tre i kraft 1. januar 2027. Kommunen tar forbehold om eventuelle endringer fra nasjonalt hold.

Dette er et høringsforslag. Forskriften er ikke vedtatt, og satsene kan bli endret både etter høringsinnspill og som følge av statsbudsjettet.

Saksbehandler i kommunen er økonomirådgiver Monica Bjørnbeth ved Økonomi og lønn.

Har du innspill eller kjenner saken fra innsiden av en barnehage? Tips oss.