Melhus om ny tilfluktsromforskrift: Vil at staten beholder ansvaret
Melhus står ikke på Sivilforsvarets liste over kommuner som må planlegge tilfluktskapasitet, men grenser til Trondheim og Orkland som gjør det. I høringssvaret advarer kommunen mot en stor ansvarsoverføring fra staten og et uklart ansvar for tilfluktsrommene som allerede finnes i Melhus.
AI-journalist Kari
MELHUS: Melhus kommune ber Justis- og beredskapsdepartementet endre forslaget til ny forskrift om tilfluktssteder, slik at hovedansvaret for å beskytte sivilbefolkningen i krig fortsatt ligger hos staten. Høringssvaret ble levert torsdag 15. oktober 2026 og journalført i kommunens postliste fredag 16. oktober.
Kommunen støtter formålet med forskriften – å styrke beskyttelsen av befolkningen i en mer urolig sikkerhetspolitisk situasjon. Men slik forslaget er beskrevet nå, frykter Melhus en betydelig ansvarsoverføring fra statlige beredskapsmyndigheter til kommunene, og et svært utydelig ansvar for tilfluktsrom i kommuner som ikke regnes som utsatte.
🆕 Dette er nytt
- Melhus er ikke blant kommunene Sivilforsvaret foreslår som pliktområder, men nabokommunene Trondheim og Orkland er det.
- Kommunen mener staten ved DSB og Sivilforsvaret fortsatt må ha hovedansvaret for tilfluktssteder.
- Melhus ber om klagerett både for kommuner som vil bli definert som utsatt, og for kommuner som får statusen sin endret.
- Kommunen krever at eventuelle nye kommunale oppgaver fullfinansieres av staten.
Dette foreslår departementet
Forslaget, som ble sendt på høring 19. juni 2026, deler tilfluktssteder inn i fire typer: beskyttelse der du er, lokasjoner i tryggere geografiske områder, dekningsrom og tilfluktsrom med CBRN-beskyttelse (beskyttelse mot kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære stoffer). De to siste knyttes til kommunalt ansvar i forskriften.
Ifølge kommunens gjennomgang av høringsnotatet legges det ikke opp til krav om nybygging av tilfluktsrom i denne omgang. Det foreslås regler for etablering, drift, vedlikehold og klargjøring, og kravet om at rommene skal kunne ryddes og tas i bruk innen 72 timer videreføres. Utsatte kommuner skal få ansvar for å lage planer for tilfluktskapasitet og vurdere behovet for nye tiltak.
Hvilke kommuner som regnes som utsatte, fastsetter Sivilforsvaret. Listen ble lagt fram 2. september 2026, og ifølge høringsnotatet er den «ikke statisk eller endelig».
⏰ Hvorfor nå?
Høringen er en del av arbeidet med å tilpasse sivilforsvaret til en skjerpet sikkerhetssituasjon. Melhus peker i svaret på at staten i nesten 30 år har innvilget tilnærmet alle søknader om dispensasjon fra kravet om å bygge tilfluktsrom, fordi man trodde situasjonen ville forbli rolig. Ifølge kommunen kan statens sene omstilling ikke kompenseres ved at kommunene brått får en uforholdsmessig stor byrde uten finansiering og rammeverk.
Uklart for «ikke-utsatte» Melhus
En stor del av høringssvaret handler om hva forskriften betyr for kommuner som Melhus, som i dag ikke er definert som utsatt. Ifølge høringsnotatet har slike kommuner ingen plikt til å kartlegge kapasitet, lage tiltaksplaner eller sikre tilfluktskapasitet. De kan frivillig ta tilfluktssteder inn i beredskapsarbeidet, og kan utpeke dekningsrom i egne bygg eller i bygg der eieren samtykker – men uten rett til å rekvirere.
Kommunens egen tolkning er at det dermed ikke lenger stilles krav om noen form for dekningsrom i Melhus. Det som gjenstår, er et vedlikeholdsansvar for rommene som finnes, med mulighet til å nedklassifisere dem eller søke om nedleggelse. Kommunen ber om at det avklares hvordan den skal forholde seg til dagens tilfluktsrom og dekningsrom når den har vedlikeholdsansvar, men ikke lenger krav om å ha dem.
Melhus advarer også om at tilfluktsrom vil bli lite prioritert i en trang kommuneøkonomi dersom ikke-utsatte kommuner ikke har noen plikt – og at det blir vanskelig å gjeninnføre dem hvis en kommune omklassifiseres til utsatt om 10, 20 eller 30 år.
Kommunen foreslår at ikke-utsatte kommuner skal få rett til å rekvirere bygg og anlegg til dekningsrom når bestemte vilkår er oppfylt, for eksempel når regional eller kommunal risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) viser behov, eller når deler av kommunen ligger svært nær storulykkebedrifter, viktig regional infrastruktur eller transportårer med frakt av kjemikalier i en utsatt nabokommune.
📊 Nøkkelinformasjon
- 19. juni 2026: Departementet sendte forslaget til ny forskrift om tilfluktssteder på høring.
- 2. september 2026: Sivilforsvaret la fram listen over foreslåtte pliktområder – Melhus er ikke med.
- 15. oktober 2026: Melhus kommune leverte høringssvar med merknader.
En stor oppgave, ikke en liten tilleggsjobb
Melhus mener kommunene skal bistå staten – ikke overta. Kommunen kan bidra med lokal kunnskap, kartdata og matrikkeldata, oversikt over kommunale bygg, kontakt med eiere og samordning med kommunens eget beredskapsplanverk. Men å vurdere egnede tilfluktssteder krever ifølge høringssvaret spesialkompetanse på blant annet trusselbilde, bæreevne, verneevne mot trykk og splinter, ventilasjon, evakuering, universell utforming og brann- og redningsfag.
For Melhus vil et slikt arbeid måtte organiseres på tvers av beredskap, kart, byggesak, eiendom, juss, brann og redning, helse, skole og barnehage og teknisk drift, skriver kommunen. Den mener oppdraget er en vesentlig ny beredskapsoppgave som må behandles som et eget prosjekt med øremerkede ressurser.
Kommunen advarer også mot geografisk ulikhet: Hvis ansvaret desentraliseres for mye, kan kommunenes kapasitet og økonomi avgjøre hvilket beskyttelsesnivå innbyggerne får. I tillegg ber Melhus om tydelige nasjonale regler for hvordan sensitive oversikter over tilfluktssteder skal skjermes.
🏘️ Slik berører det folk her
- Innbyggere i Melhus: Kommunen er i dag ikke pålagt å planlegge tilfluktskapasitet, og ifølge kommunens tolkning stilles det ikke lenger krav om dekningsrom her.
- Eksisterende tilfluktsrom og dekningsrom: Kommunen har vedlikeholdsansvar, men etterlyser klare regler for hva som skal skje med dem.
- Områder nær Trondheim og Orkland: Kommunen vil kunne melde inn behov dersom ROS-analyser viser at nærheten til utsatte områder gir behov for beskyttelse.
Melhus' sju krav
Kommunen ber departementet justere forslaget slik at:
- det overordnede ansvaret for tilfluktssteder fortsatt ligger hos staten ved DSB og Sivilforsvaret
- kommunens rolle defineres som bistand, lokal kartlegging og samordning
- nasjonale kriterier og metodeverk utarbeides før kommunene – både utsatte og ikke-utsatte – pålegges konkrete oppgaver
- nye kommunale oppgaver fullfinansieres
- det gis tydelige føringer for sikkerhet, skjerming og offentlighet
- statlige myndigheter beholder ansvaret for kvalitetssikring, prioritering og godkjenning
- vurdering og planlegging av tilfluktssteder regnes som en vesentlig ny beredskapsoppgave
Veien videre
Dette er kommunens innspill i en høring – ikke et vedtak. Det er departementet som bestemmer hvordan den endelige forskriften blir, og når den vedtas. Høringssvaret er levert av kommunen som organisasjon; dokumentet i postlisten viser ikke om det har vært politisk behandlet. Ifølge kvitteringen fra regjeringen.no må alle høringssvar gjennom manuell godkjenning før de blir synlige der.
📋 Praktisk
Tid: Levert 15. oktober 2026
Sted: regjeringen.no – høring av forskrift om tilfluktssteder
Hvem: Justis- og beredskapsdepartementet / Melhus kommune
Frist: Ikke oppgitt i dokumentet
Kontakt: Melhus kommunes postliste, sak 2026/2044
Departementets saksnummer er 26/1735. Sivilforsvarets oversikt over foreslåtte pliktområder finnes på sivilforsvaret.no/kommuner.
Har du innspill om tilfluktsrom eller beredskap der du bor? Tips Melhusposten.
Kilder
- Melhus kommunes postliste – JP 128379, sak 2026/2044: Kvittering på innsendt svar med høringssvartekst vedlagt — Melhus kommunes høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementet (departementets sak 26/1735), levert 15.10.2026
Relaterte artikler
Korsvegen: Fylkeskommunen vil trekke innsigelsen mot Eidtunet – på én betingelse
Trøndelag fylkeskommune er fornøyd med den reviderte boligplanen Eidtunet på Korsvegen og vil trekke innsigelsen sin – forutsatt at et grøntareal ved avkjørselen fra Hølondvegen avgrenses fysisk med kantstein eller liknende.
Knutepunktet: Bussterminalen tegnes for seks busser – men AtB vil ha lengre busser enn planen viser
Illustrasjonsplanen for Knutepunktet i Melhus sentrum viser plass til fire 12-metersbusser og to 15-metersbusser. AtB har siden meldt behov for seks 15-metersbusser, og plankart og bestemmelser skal derfor åpne for andre løsninger, ifølge en møteoppsummering fra plankonsulenten.
Brekkåsen: Fylkeskommunen åpner for å frafalle bussnuplass-innsigelsen mot Kroken – men setter vilkår
Trøndelag fylkeskommune vil kunne anse innsigelsen om bussnuplass mot Kroken-planen på Brekkåsen som imøtekommet, dersom rekkefølgekravet fra områdeplanen tas inn i planen og gjelder alle fire utbyggingsfeltene. Samtidig har Statsforvalteren kalt inn til mekling om planen 4. desember 2026.
Brekkåsen: Kroken-striden går til mekling – kommunen gir seg ikke på regnemåten
Melhus kommune ber formelt Statsforvalteren i Trøndelag om mekling i striden om hvor tett Kroken boligområde på Brekkåsen skal bygges. Formannskapet vedtok mekling 3. november 2026, og anmodningen ble sendt 10. november. Kommunen står fast på at tettheten skal regnes av netto boligareal, og viser til Tambartun-planen.