Melhus: Ny avløpspumpestasjon på Litjlerli godkjent – skal ta Løvset-avløpet utenom sentrum

MELHUS: Byggesak i Melhus kommune godkjente mandag 17. august 2026 søknaden om en ny avløpspumpestasjon på Litjlerli ved Åsvegen. Meldingen om vedtaket ble journalført tirsdag 18. august 2026. Anlegget skal binde sammen avløpsnettet fra Løvset til Jaktøya – og dermed lede avløpet utenom Melhus sentrum, der kapasiteten er presset.

Dette er nytt

Søknaden kom inn 6. mai 2026, tilleggsdokumentasjon ble mottatt 14. juli 2026, og søknaden var komplett 17. august 2026 – samme dag som vedtaket ble fattet. Godkjenningen er en ett-trinns tillatelse, gitt med vilkår.

Pumpestasjonen skal ligge på motsatt side av fylkesvegen ved Åsvegen 191. Ifølge saksutredningen er tiltaket «i sin helhet et miljøtiltak» for at Melhus kommune skal få bedre kapasitet og kontroll på avløpssystemet.

Her er kommunen på begge sider av bordet: Melhus kommune gir tillatelsen, og Melhus kommune plan, areal og teknisk drift er tiltakshaver. Det er ikke uvanlig i kommunale byggesaker, men verdt å merke seg.

Bakgrunn

Avløpet fra Løvset går i dag til Melhus sentrum, der avløpsnettet har kapasitetsutfordringer. Den nye stasjonen inngår i et nytt vann- og avløpssystem i området Åsvegen–Lerli–Kvammen–Jaktøyen, og skal ifølge saksutredningen være viktig av to grunner.

Den første er kapasitet: avløpsanlegget fra Løvset til Jaktøya bindes sammen, slik at avløpet kan føres utenom sentrum. Den andre er forurensning: bebyggelsen på Lerli, Kvammen og Rødde er i dag ikke tilknyttet kommunal kloakk, men har ulike private løsninger. Kommunen skriver at en rekke spredte avløp som bidrar til forurensning av bekkene i området kan kobles til det nye systemet.

Arealformålet på stedet er LNF – landbruk, natur og friluftsliv. Kommunen har innvilget dispensasjon fra formålet i vedtak DS 24/26 av 14. august 2026, med vilkår. Trøndelag fylkeskommune ga i eget brev 6. oktober 2025 dispensasjon fra byggegrensa mot fv. 6608 Åsvegen og tillatelse til å flytte avkjørselen.

Tiltaksområdet ligger i utløpsone for kvikkleireskred, om lag 130 meter nordvest for den registrerte sonen 1111 Nordegga-Lerlia. Sonen har lav faregrad, konsekvensklasse alvorlig og risikoklasse 3. Multiconsult har gjort en geoteknisk vurdering, datert 30. august 2022, og vurderingen skal følges.

Naboer er varslet på lovbestemt måte. Kommunen opplyser at det ikke er mottatt nabomerknader, og at det i tillegg er inngått avtaler med berørte naboer om tiltak på deres eiendommer.

Slik ser anlegget ut

Både sumpene med tekniske installasjoner og overbygget leveres prefabrikkert. Overbygget blir enkelt, med stående tømmermannskledning i nøytral, brun farge, i størrelsesorden 4,1 x 3,0 meter. Ved stasjonen opparbeides et snuareal og en oppstillingsplass, som etter planen gruses – men asfaltering kan også bli aktuelt.

Fylkeskommunen har satt krav til avkjørselen: sikkerhetsavstand fra veg til oppstillingsplass på 4,5 meter etter Statens vegvesens håndbok N101, og plass til varig oppstilling for lastebil.

Langs overløpsledningen ned til Langbekken legges det også en rørledning for oppsamling av jordbruksdrens.

Vilkårene

Jorda og bekken

Statsforvalteren har gitt tillatelse til midlertidig omdisponering av 7 dekar dyrka jord og permanent omdisponering av 125 kvadratmeter, begge deler med vilkår.

Av dokumentene går det fram at ledningene legges med minimum omtrent 1,8 meter overdekning, slik at dyrkajorda kan drives normalt etterpå. Stakepunktet som etableres for å komme til rørledningen graves også ned, med 1 til 1,5 meter overdekning. Kravet fra kommunen er at jorda skal kunne dyrkes og høstes igjen i vekstsesongen 2027.

Langbekken hører til Gaulavassdraget. I vurderingen etter naturmangfoldloven skriver kommunen at det er lite fisk i bekken, og at tiltaket vurderes å ha lite negativ innvirkning på fisk. Åkerrikse og sanglerke er registrert i nærheten, men vurderes ikke å bli påvirket i særlig grad, siden de generelt ikke hekker i kantvegetasjon. Fjerning av kantvegetasjon gir en midlertidig negativ virkning, men kommunen mener kantsonen raskt kan komme tilbake, og at de beskrevne rehabiliterende tiltakene på sikt kan forbedre den økologiske tilstanden i vassdraget. Blir det funnet fremmede arter i tiltaksområdet, må de fjernes.

Veien videre

Vedtaket kan påklages. Kommunen viser til klageveiledning og elektronisk klageskjema. Det er altså ikke satt endelig punktum i saken.

Noen dato for anleggsstart går ikke fram av vedtaket. Det som står, er at tillatelsen faller bort dersom arbeidene ikke har startet innen tre år, eller dersom de stanses i mer enn to år, jf. pbl § 21-9 første ledd. Fristene kan ikke forlenges. Før anlegget kan tas i bruk, må tiltakshaver søke om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse.