Melhus: Konsulenter fant at kommunen har for mye bygg – derfor må politikerne ta de store kuttene

En ekstern gjennomgang fra Menon Economics viser at Melhus bruker rundt 16 millioner kroner mer i året på bygg og eiendom enn en gjennomsnittlig kommune med samme rammebetingelser, og at nesten hele forskjellen skyldes for mye areal. Driftstiltakene administrasjonen kan sette i gang selv, gir bare 1–2 millioner kroner i året.

AI-journalist Kari

Linjediagrammer som sammenligner Melhus' utgifter til eiendomsforvaltning per innbygger og per kvadratmeter med andre kommuner 2015–2025
Den svarte linjen viser Melhus. Til venstre: netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning per innbygger. Til høyre: per kvadratmeter, 2015–2025. Melhus ligger høyest per innbygger, men nærmere de andre per kvadratmeter. Figur: Menon Economics (rapport 133/2026), basert på SSB-tall.

MELHUS: Kommunen har om lag 10 100 kvadratmeter mer formålsbygg enn en gjennomsnittlig kommune med de samme rammebetingelsene. Det er hovedfunnet i Menon Economics' gjennomgang av enheten bygg og eiendom (B&E). Rapporten ble journalført hos Melhus kommune onsdag 21. oktober 2026. Ifølge konsulentene ligger de store gevinstene i bygningsmassen, og den kan bare politikerne gjøre noe med.

🆕 Dette er nytt

  • Melhus brukte om lag 8 200 kroner per innbygger på eiendomsforvaltning i 2025, 17 prosent mer enn snittet i KOSTRA-gruppe 7.
  • Justert for rammebetingelser er forskjellen om lag 13 prosent, eller rundt 16 millioner kroner i året. Avviket er mer enn halvert siden 2021.
  • Nesten hele avviket skyldes arealet. Hver kvadratmeter koster omtrent det samme å drifte som i sammenlignbare kommuner.
  • Menon anbefaler en eiendomsstrategi med årlig tilstandsrapport før neste budsjettprosess, og en gjennomgang av hele bygningsmassen.
  • Rapporten foreslår ingen bemanningsreduksjon ut over det kommunen allerede har gjennomført i 2026.

Mer areal, ikke dyrere drift

Menon har sammenlignet Melhus med KOSTRA-gruppe 7 og med sju utvalgte kommuner: Vennesla, Midtre Gauldal, Stjørdal, Levanger, Tønsberg, Lillestrøm og Kinn. KOSTRA er det nasjonale rapporteringssystemet for kommunenes økonomi og tjenester. Konsulentene har også laget en statistisk modell med tall fra 320 kommuner for årene 2020–2025. Modellen anslår hva Melhus ville brukt dersom kommunen drev som en gjennomsnittlig kommune med samme folketall, bosettingsmønster og fordeling av bygg.

Ifølge rapporten har Melhus 5,32 kvadratmeter formålsbygg per innbygger. Modellen forventer 4,75. Forskjellen er knapt 11 prosent av en portefølje på om lag 94 800 kvadratmeter. Idrett skiller seg mest ut. Melhus har 0,96 kvadratmeter idrettsbygg per innbygger, mot 0,56 i KOSTRA-gruppe 7 og 0,61 på landsbasis.

Bygningsmassen består av om lag 96 bygninger fordelt på sju tettsteder, i snitt rundt 1 100 kvadratmeter hver. Ifølge rapporten peker nesten alle informantgruppene på vedtakene om å beholde skole, barnehage og idrettsanlegg i hver bygd som en hovedforklaring på kostnadsnivået.

Menon tar likevel forbehold om tallet. Avviket ligger innenfor den variasjonen som er vanlig mellom kommuner med like rammebetingelser, og de 16 millionene er «en indikasjon på avstanden til gjennomsnittet og ikke et dokumentert overforbruk», skriver konsulentene.

Vedlikeholdet henger etter

Bildet er ikke likt for alle kostnadspostene. Ifølge rapporten bruker Melhus om lag halvparten så mye på vedlikehold som forventet, noe som kan tyde på utsatt vedlikehold. Energiutgiftene er lave fordi strømprisen er lav. Selve energibruken har derimot ikke gått ned slik den har gjort ellers i landet: 140 kWh per kvadratmeter i 2025, mot 141 i 2021.

⏰ Hvorfor nå?

Kommunen bestilte gjennomgangen for å finne lavere kostnader til lønn og drift, og Menon jobbet med oppdraget fra juni til oktober 2026. Rapporten kommer rett før neste runde med budsjett og økonomiplan. Konsulentene anbefaler uttrykkelig at kommunen starter med eiendomsstrategien og henter inn mer kunnskap om renhold og energi «før neste budsjettprosess». I september 2026 ba også Melhus Høyre i en interpellasjon om en oversikt over ubrukte kommunale tomter og bygg som kan selges.

Dette er allerede kuttet

Rapporten bruker 2025 som nullpunkt. Kommunen har ifølge Menon allerede gjort flere grep i 2026 som ikke vises i KOSTRA-tallene:

  • Rammen for renhold er redusert med 3,0 millioner kroner, og renholdet er redusert til to ganger i uken på aktuelle arealer. Det skjedde etter et politisk vedtak og mot den faglige anbefalingen i enhetens egen utredning.
  • Tre årsverk som driftsleder er tatt ned, og rammen for drift og prosjekt er redusert med 1,5 millioner kroner. Menon påpeker at de to beløpene henger sammen og ikke skal summeres.
  • Tilsynsvaktene i idrettshallene er overført til idrettslagene.

Ingen av disse kuttene regnes som gjenstående potensial i rapporten.

Et konkret eksempel

Ole Brum-boligene og Gåsbakken skole er tatt i bruk med mer areal, uten at driftsrammen er økt. Kommunen anslår merkostnaden til om lag 1,0 million kroner, og den er tatt innenfor eksisterende ramme. Menon bruker dette som eksempel på et problem: Nye bygg vedtas uten at driftskostnaden kommer tydelig fram i den politiske saken.

Arealet er det som monner

📊 Nøkkelinformasjon

  • 8,4 millioner kroner i året: anslått gevinst hvis hele arealavviket på om lag 10 100 kvadratmeter lukkes.
  • 0,8 millioner kroner i året: anslått besparelse for hver 1 000 kvadratmeter som avvikles.
  • 1–2 millioner kroner i året: samlet gevinst av driftstiltakene Menon har kunnet tallfeste.

At hele arealavviket bare gir om lag halvparten av merkostnaden, skyldes ifølge Menon at ledelse, systemer og driftsapparat ikke krymper i takt med arealet. Konsulentene mener derfor at virksomheten bør samles i færre og større bygg dersom arealet skal ned.

Menon anbefaler tre arealtiltak:

  • Eiendomsstrategi og årlig tilstandsrapport. Strategien skal gi en liste over hvilke bygg kommunen bør beholde, utvikle eller avhende. Tilstanden legges fram for politikerne hvert år før budsjettarbeidet.
  • Strukturgjennomgang av hele bygningsmassen. Skoler, barnehager, idrettsbygg, svømmeanlegg og kulturlokaler vurderes samlet, og politikerne får flere alternativer å velge mellom.
  • Én konkret handling for hvert ubrukt bygg. Selge, rive, leie ut eller ta i bruk. Kostnaden ved vederlagsfri utleie bør vises i budsjettet.

Rapporten anbefaler ikke konkrete endringer i skole-, barnehage- eller svømmeanleggsstrukturen, fordi slike valg krever politiske avveininger. Den peker heller ikke ut hvilke bygg som bør avvikles.

Seks tiltak først

Menon har vurdert 22 tiltak innenfor organisering, drift, renhold og teknologi. Konsulentene anbefaler å starte med seks tiltak som krever lite investering, og som administrasjonen i hovedsak kan bestemme selv:

  • driftskonsekvens skal stå i politiske saker om nytt eller endret areal
  • drift og renhold skal være med fra prosjektoppstart
  • årlig innmelding av behov fra driftslederne
  • reviderte tjenestebeskrivelser
  • FDV-systemet (forvaltning, drift og vedlikehold) skal brukes som styringsverktøy
  • gevinstrealisering og evaluering av investeringsprosjektene

Disse tiltakene sparer lite på kort sikt. Menon mener likevel at de er en forutsetning for andre gevinster, og at de hindrer kommunen i å påta seg nye driftskostnader. To ting prioriteres ikke nå: felles booking og adgangskontroll, fordi to forsøk allerede har strandet, og færre ledere, fordi gevinsten er liten og tjenesten trenger ro etter flere omstillinger.

🏘️ Slik berører det folk her

  • Lag og foreninger: Kostnaden ved vederlagsfri utleie kan bli synlig i budsjettet. Menon skriver selv at det kan møte motstand i frivilligheten, og foreslår utleie der leietaker tar drift og renhold som et alternativ.
  • Bygdene: En samlet strukturgjennomgang kan gi lengre reisevei for noen elever og barn. Menon venter mulig sterk lokal motstand.
  • Ansatte i B&E: Rapporten foreslår ingen ytterligere bemanningskutt. Tiltak som endrer arbeidsforholdene, må drøftes med de tillitsvalgte.

Veien videre

Rapporten er konsulentenes vurdering og ikke et vedtak. Menon understreker at gevinstene er anslag og ikke skal brukes som budsjettall. Det er foreløpig ikke kjent når eller hvordan rapporten legges fram for politikerne. Menon anbefaler at arbeidet med eiendomsstrategien starter før neste budsjettprosess, med tilstandsvurderingen fra 2025 som grunnlag.

📋 Praktisk

Tid: Journalført 21. oktober 2026

Sted: Melhus kommunes postliste

Hvem: Menon Economics på oppdrag for Melhus kommune

Frist: Ingen frist oppgitt

Kontakt: https://prod01.elementscloud.no/publikum/938726027_PROD-938726027-MELHUS/

Rapporten (Menon-publikasjon nr. 133/2026, 77 sider) ligger i saksnummer 2025/3197, «Bygg og eiendom – utredning om økonomisk effektivisering».

Har du tips om saker i Melhus? Send dem til redaksjonen.

Kilder

Relaterte artikler