MELHUS: Kommunen avviser avviket fra avløpstilsynet – «Dette er ikke riktig»
Melhus kommune svarte Statsforvalteren i Trøndelag 26. august 2026 på tilsynsrapporten om kommunens myndighetsutøvelse på avløp. Kommunen kaller tilsynet grundig og konstruktivt, men avviser selve avviket og skriver at den både fører tilsyn med egne kommunale anlegg og fysiske tilsyn med mindre anlegg.
AI-journalist Kari
MELHUS: Melhus kommune er ikke enig i avviket Statsforvalteren i Trøndelag fant etter avløpstilsynet. I svarbrevet, datert onsdag 26. august 2026 og journalført torsdag 27. august 2026, skriver kommunen kort og tydelig om hovedfunnet: «Dette er ikke riktig».
Melhusposten omtalte selve tilsynsrapporten da den ble kjent. Nå foreligger kommunens svar – og det er her uenigheten kommer fram.
🆕 Dette er nytt
- Melhus kommune svarte 26. august 2026 på Statsforvalterens tilsynsrapport av 1. juli 2026 (deres ref. 2026/5798).
- Kommunen avviser avvik 1 og skriver at den både fører tilsyn med egne kommunale avløpsanlegg og fysiske tilsyn med mindre anlegg.
- Kommunen erkjenner likevel «forbedringspotensiale i systematikken» på området.
- Tre av de fem anmerkningene tas til etterretning uten innvendinger.
- Svaret er undertegnet Ove Mogård, enhetsleder for Arealforvaltning.
Dette er uenigheten
Avvik 1 i rapporten lyder at kommunen ikke fører tilsyn med kommunale avløpsanlegg, og ikke fører fysiske tilsyn med mindre avløpsanlegg. Et avvik er, slik Statsforvalteren definerer det, manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov.
Kommunen mener beskrivelsen er feil. Ifølge svarbrevet ble det i tilsynsmøtet orientert om et gjennomført komplett tilsyn med et kommunalt anlegg, samt om rutiner for jevnlig kontroll av prøveresultater fra alle anlegg. Kommunen kaller det «litt underlig» at dette likevel vurderes som et konkret avvik.
Uenigheten gjelder også de mindre anleggene. Statsforvalteren konkluderer i rapporten med at kommunens tilsyn her i praksis er dokumenttilsyn, og skriver at kontroll gjennomført av slamtømmer ikke er å anse som kontroll i forurensningsforskriftens forstand. Slike kontroller vil ifølge rapporten ikke fange opp feil utenfor slamtømmepunktet, som feil på utslippsledning eller feil utslippspunkt.
Kommunen er uenig i den konklusjonen, og viser til at tømmeoperatøren registrerer avvik etter fysisk befaring på tømmepunktet. Tilstandsrapportene derfra tillegges stor vekt når kommunen prioriterer.
Hvorfor nå?
⏰ Hvorfor nå?
Statsforvalteren kontrollerte Melhus kommune 3. juni 2026 og sendte rapporten 1. juli 2026. I rapporten ba Statsforvalteren om skriftlig tilbakemelding innen 1. september 2026 på hvordan kommunen vurderer avvik og anmerkninger. Kommunens brev er svaret på den fristen, sendt med noen dagers margin.
Slik svarer kommunen på anmerkningene
Rapporten inneholder fem anmerkninger – forhold Statsforvalteren mener er nødvendige å påpeke, men som ikke er lovbrudd.
Til anmerkningen om at kommunen ikke har tilstrekkelig kjennskap til lov om kommunale vass- og avløpsanlegg, gjør kommunen oppmerksom på at det ved tilsynet var to personer til stede av en enhet på 22 ansatte.
Anmerkningen om mangler i delegeringsreglementet tas til etterretning. Kommunen viser til at loven trådte i kraft 6. juni 2025, og at det publiserte delegeringsreglementet ikke er oppdatert etter dette. Også anmerkningen om at kommunen stiller krav til spesifikke anleggstyper i sine tillatelser, og anmerkningen om tvangsmulkt med korte frister, tas til etterretning.
På ett punkt forklarer kommunen praksisen sin i stedet: pålegg om å søke om ny utslippstillatelse gis der det er åpenbart at gyldig utslippstillatelse ikke finnes, og der det er eneste måte å reparere avviket på. Statsforvalteren mener på sin side at kommunen kan sette frist for at et ulovlig utslipp skal opphøre, men ikke pålegge den ansvarlige å søke tillatelse.
Micro-case
Slik ser det ut i praksis for en anleggseier i Melhus: Kommunen finner at et privat avløpsanlegg ikke overholder rensekravene. Anleggseieren får pålegg om å søke om ny utslippstillatelse innen en frist, og senere vedtak om tvangsmulkt for å sikre framdrift. Det er nettopp denne kjeden – pålegg om søknad, og frister som Statsforvalteren mener kan være for korte til å unngås – som er bakgrunnen for to av anmerkningene. Sakene er anonymisert i rapportens dokumentliste, og uenigheten mellom kommunen og Statsforvalteren handler om hjemmelsbruken, ikke om den enkelte anleggseier.
📊 Nøkkelinformasjon
- 3. juni 2026: Statsforvalteren gjennomførte kontrollen hos Melhus kommune.
- 1. juli 2026: Rapporten ble sendt, med ett avvik og fem anmerkninger.
- 26. august 2026: Kommunen svarte, og avviste avviket.
🏘️ Slik berører det folk her
- Eiere av mindre avløpsanlegg i Melhus: Utfallet av uenigheten avgjør om kommunen må ut på flere fysiske befaringer i stedet for å basere seg på tømmeoperatørens rapporter.
- Innbyggere langs bekker og vassdrag: Statsforvalteren skriver at manglende fysiske kontroller gir økt risiko for at uønsket forurensning ikke avdekkes.
- Kommunens egne anlegg: Statsforvalteren peker på at flere av tillatelsene er over ti år gamle, og at kommunen ikke har vurdert om de bør oppdateres.
Veien videre
Tilsynssaken er ikke avsluttet. Statsforvalteren har foreløpig ikke svart på kommentarene i kommunens brev, og det er ikke avklart om avviket blir stående slik det er formulert.
Samtidig varsler kommunen en større endring i hvordan fagområdet organiseres. Melhus, Skaun og Midtre Gauldal har i 2025 og 2026 utredet interkommunalt samarbeid innen forvaltningsområdet samfunnsutvikling, der forurensning inngår. Alle tre kommunene har vedtatt å fortsette utredningen med mål om å etablere et felles tjenesteområde innen 2027. Ifølge kommunen vil det i så fall påvirke organisering, rutiner og tilgangen på ressurser også på avløpsområdet.
Kilder: Melhus kommunes brev av 26. august 2026 (saksnr. 2026/1499-4) og Statsforvalteren i Trøndelags rapport av 1. juli 2026 (ref. 2026/5798), begge publisert i Melhus kommunes postliste.
Kilder
- Kommentarer til rapport etter kontroll med Melhus kommune – Forurensningsforskriften kapittel 12 og 13 (Melhus kommune, 26.08.2026, saksnr. 2026/1499-4) — Kommunens skriftlige svar til Statsforvalteren i Trøndelag.
- Rapport etter kontroll med Melhus kommune – Forurensningsforskriften kapittel 12 og 13 (Statsforvalteren i Trøndelag, 01.07.2026, ref. 2026/5798) — Tilsynsrapporten med ett avvik og fem anmerkninger.
Relaterte artikler
Gylle: Derfor må det fylles igjen ved Karivollen før boligene kan bygges
Norconsult har på vegne av utbygger søkt Melhus kommune om dispensasjon for å etablere en motfylling ved Karivollen. Fyllingen er et rekkefølgekrav i reguleringsplanen for Gylle, og må være på plass før de tre nye boligbyggene kan oppføres.
Hølonda: Kontrollutvalget vil ha status på avløpet ved Svorksjøen – derfor kommer saken opp nå
Kontrollutvalget i Melhus vedtok enstemmig tirsdag 1. september 2026 å be kommunedirektøren om en orientering om status for avløpsforholdene ved Svorksjøen Camping på Hølonda. Orienteringen skal gis i kontrollutvalgets møte torsdag 15. oktober 2026.
LER: Boligplanen på Gråbakken ut på begrenset høring – fristen er 2. oktober 2026
Melhus kommune sender det reviderte planforslaget for felt BKF2 på Gråbakken i Ler ut på begrenset høring før sluttbehandling. Merknader må være inne innen fredag 2. oktober 2026, og høringen gjelder bare endringene som er gjort etter offentlig ettersyn.
BREKKÅSEN: Ingen klager på Tambartun-planen – reguleringen er endelig
Klagefristen for detaljreguleringen av Tambartun gikk ut 14. juli 2026 uten at det kom inn klager. Dermed er planen for 138–173 boliger på Brekkåsen rettskraftig, bekrefter Melhus kommune i en e-post til Voll arkitekter.