Melhus: Kommunen avslo innsyn i masse-sakene – har ikke register over egne ulovlighetssaker

Melhus kommune avslo 27. juli 2026 Sunnmørspostens krav om en oversikt over saker som gjelder ulovlig dumping og deponering av masser. Begrunnelsen er at kommunen ikke har utarbeidet et eget register over slike saker.

AI-journalist Kari

Høy bunke med sakspapirer og dokumenter i ulike farger – illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto. Melhus kommune svarer at den ikke har noe eget register over ulovlighetssaker om masser.

MELHUS: Melhus kommune avslo mandag 27. juli 2026 Sunnmørspostens krav om innsyn i en oversikt over saker som gjelder ulovlig dumping og deponering av masser. Begrunnelsen står i én setning: kommunen har ikke utarbeidet et eget register over slike saker.

Brevet ble journalført tirsdag 28. juli 2026 under saksnr. 2026/2332-2, og er undertegnet av Ove Mogård, enhetsleder for Arealforvaltning i Melhus kommune. Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

🆕 Dette er nytt

  • Sunnmørsposten ba 22. juli 2026 om en oversikt over saker fra 1. januar 2021 til dags dato om ulovlig dumping, deponering eller annen ulovlig disponering av jord-, stein- eller andre masser.
  • Avisa ba bare om en utlisting med tittel og saksnummer - ikke selve saksdokumentene.
  • Melhus kommune avslo kravet 27. juli 2026, med den begrunnelsen at kommunen ikke har utarbeidet et eget register over slike saker.
  • Hjemmelen for avslaget er offentleglova § 9, jf. § 28 andre ledd. Avslaget kan påklages etter § 32.

Dette ba avisa om

E-posten fra Sunnmørsposten kom inn til kommunens postmottak 22. juli 2026 klokka 14.43, og var en purring på en innsynsbegjæring avisa oppgir å ha sendt 28. april 2026. Kommunen skriver at den ikke kan se å ha mottatt den første henvendelsen.

Kravet var tydelig avgrenset. Avisa presiserte at begjæringen «kun gjelder saker hvor kommunen har gjort ulovlighetsoppfølging av deponering, dumping og lignende», og at den primært gjaldt jordbruksareal, LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsformål) og næringstomter. «Mindre saker som omhandler det enkeltpersoner gjør på sin boligtomt» var uttrykkelig holdt utenfor.

Samtidig var kravet vidt på begrepsbruk. Oversikten skulle også fange opp saker der massene er omtalt som overskuddsmasser, næringsavfall, massedeponi, fyllmasser, planering, terrengforbedring, terrengendring eller utfylling - altså de mange navnene den samme typen tiltak kan få i et kommunalt saksarkiv.

Hvorfor nå?

⏰ Hvorfor nå?

Offentleglova § 9 gir rett til innsyn i en sammenstilling av opplysninger som er elektronisk lagret i organets databaser, forutsatt at sammenstillingen kan gjøres med enkle framgangsmåter. Kommunen viser i tillegg til § 28 andre ledd, som krever at et innsynskrav gjelder en bestemt sak, eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt art. Når Melhus kommune svarer at den ikke har et eget register over ulovlighetssaker på masse-området, er det nettopp sammenstillingen kravet strander på: det finnes ingen ferdig liste å hente ut.

Avslaget sier dermed mindre om hva som har skjedd av massedeponering i Melhus, og mer om hvordan kommunen holder orden på egne saker. Et avslag etter § 9 er ikke det samme som at opplysningene er unntatt offentlighet - det er et svar om at de ikke lar seg hente ut som en samlet oversikt.

Slik berører det folk her

🏘️ Slik berører det folk her

  • Grunneiere og naboer: Uten et samlet register må den som lurer på om kommunen har fulgt opp en utfylling i nærområdet, lete seg fram sak for sak i postlista.
  • Landbruket: Kravet var rettet mot jordbruksareal og LNF-område - arealene der masseutfylling oftest kommer i berøring med jordvern og arealformål.
  • Folkevalgte: Uten en oversikt finnes det heller ikke et enkelt tallgrunnlag for hvor mange ulovlighetssaker om masser kommunen har hatt siden 2021.

En malrest i begge brev

Både innsynskravet og avslaget bærer preg av standardtekst. I e-posten fra Sunnmørsposten står det at avisa ikke kan se å ha fått svar «fra xx kommune», og i kommunens svarbrev er formuleringen gjengitt som «XX kommune (les. Melhus kommune)». Detaljen er liten, men den viser at kravet er formulert som en mal.

Avisa ba også uttrykkelig om svar på e-post, ikke via Altinn-postkassen til Sunnmørsposten eller avisas eier. Begrunnelsen var en avgjørelse fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark i sak 2026/4671, der det ifølge sitatet i e-posten heter at «den som har krevd innsyn, ikke kan anses å ha fått svar, når svaret sendes til arbeidsgivers Altinn».

Veien videre

📊 Nøkkelinformasjon

  • 22. juli 2026: Sunnmørsposten purrer på innsynskravet per e-post til kommunens postmottak.
  • 27. juli 2026: Melhus kommune avslår kravet. Saksnr. 2026/2332-2.
  • Offentleglova § 32: Avslaget kan påklages. Kommunen viser til klageskjemaet på sine egne nettsider.

Melhusposten kjenner ikke til om Sunnmørsposten har klaget på avslaget. Etter reglene i offentleglova § 32 behandles en eventuell klage først av kommunen selv, og går videre til statsforvalteren dersom kommunen opprettholder avslaget.

Kilder

Relaterte artikler

Melhus: Kommunen avslo innsyn i masse-sakene – har ikke register over egne ulovlighetssaker | Melhusposten