Melhus: Klagen på Gylle-planen er avvist – nå ligger saken hos Statsforvalteren

Formannskapet i Melhus vedtok 25. august 2026 å ikke ta klagen fra Jarlheim Velforening til følge. Reguleringsplanen for Gylle står, men saken er sendt videre til Statsforvalteren i Trøndelag, som er klageinstans.

AI-journalist Kari

Flyfoto med blå planavgrensning over tomta mellom Melhusvegen og Karivollvegen på Gylle i Melhus
Planavgrensningen for detaljreguleringen på Gylle, mellom Melhusvegen og Karivollvegen nordøst for Melhus sentrum. Kilde: Melhus kommunes saksframlegg i sak 71/26.

MELHUS: Formannskapet i Melhus vedtok 25. august 2026 å ikke ta klagen fra Jarlheim Velforening til følge. Reguleringsplanen for Gylle nordøst for Melhus sentrum står dermed uendret – men avgjørelsen er ikke lenger kommunens. Saken er sendt videre til Statsforvalteren i Trøndelag.

🆕 Dette er nytt

  • Formannskapet behandlet klagen i sak 71/26 den 25. august 2026 og fant ikke grunnlag for å omgjøre planvedtaket.
  • Elleve representanter stemte for kommunedirektørens innstilling, ifølge saksprotokollen.
  • Melhus kommune oversendte saken til Statsforvalteren i Trøndelag i brev datert 28. august 2026.
  • Statsforvalteren er klageinstans etter plan- og bygningsloven § 1-9, og har ikke tatt stilling til saken.

Dette handler klagen om

Reguleringsplanen «Detaljregulering Gylle, gnr. 94, bnr. 3, 107» (planid 2022011) ble vedtatt av Melhus kommune 28. april 2026 i sak PS 35/26. Planen legger til rette for boligbebyggelse med tilhørende anlegg og infrastruktur på en flat tomt på litt over tre dekar, avgrenset av Melhusvegen i vest og Karivollvegen i nord. Området ligger inne i et eksisterende boligfelt som i hovedsak består av eneboliger og småhus. Planforslaget er utarbeidet av Plansmia AS og Espace AS på vegne av tiltakshaver Karivollen AS.

Ifølge saksutredningen ble vedtaket påklaget av Jarlheim Velforening 14. mai 2026, innenfor klagefristen. Klagen handler ikke om boligene, men om et kryss. Som en del av planprosessen ble kryssløsningen ved Melhusvegen/Karivollvegen endret etter innsigelse fra Trøndelag fylkeskommune. I den vedtatte planen «saneres» den søndre avkjørselen til næringseiendommen gnr. 94 bnr. 68 nord for Karivollvegen bort – det vil si at avkjørselen midt i krysset stenges, slik at eiendommen bare beholder adkomsten i nord.

Velforeningen har bedt om en avklaring av nettopp hva «saneres bort» betyr, og peker ifølge saksframlegget på tre forhold: avkjørselen nord for næringseiendommen er krapp og trang, det er ikke plass til at ett kjøretøy venter i avkjørselen samtidig som et annet svinger inn fra Melhusvegen, og økt trafikk kan forverre dagens situasjon. Den nordre adkomsten går over veggrunn som velforeningen forvalter.

⏰ Hvorfor nå?

Et planvedtak kan påklages, men kommunen behandler klagen selv først. Finner kommunen ikke grunnlag for å endre sitt eget vedtak, skal saken etter plan- og bygningsloven § 1-9 sendes videre til Statsforvalteren, som er klageinstans. Det er dette trinnet Melhus kommune tok 28. august 2026.

Kommunens svar

Kommunedirektøren mener saken var tilstrekkelig opplyst før planen ble vedtatt, jf. forvaltningsloven § 17 om utredningsplikt. I saksframlegget vises det til at spørsmålet gjelder stenging av én av to eksisterende avkjørsler til én eiendom, i en blindveg uten gjennomgangstrafikk, og at eiendommen allerede har anledning til å bruke avkjørselen i nord.

Det vises videre til at det er utarbeidet både vegnotat og trafikksikkerhetsvurdering i planarbeidet, der flere kryssløsninger er vurdert – sammen med adkomst til planområdet, løsninger for gående og syklende, renovasjon og brann- og redningsadkomst. Trafikksikkerhetsvurderingen konkluderer med at stenging av avkjørselen gir et mer oversiktlig kryss med færre konfliktpunkter, og dermed bedre trafikksikkerhet. Sektormyndighetene er hørt og har ikke klaget på vedtaket, ifølge saksframlegget.

Kommunedirektøren skriver også at å kreve en egen trafikkanalyse av hver mottakende privatavkjørsel ved enhver avkjørselssanering «ville gjøre fortettingsplanlegging praktisk umulig». Konklusjonen er at saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven §§ 12-8 til 12-12 er fulgt.

Habiliteten ble vurdert i møtet

Ordfører Einar Gimse-Syrstad (AP) ba selv formannskapet vurdere habiliteten hans, med den begrunnelsen at hans eiendom grenser til eiendommen til et familiemedlem. Varaordføreren trådte inn som setteordfører mens spørsmålet ble behandlet. Formannskapet vurderte habiliteten etter forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav b om slektskap og nær tilknytning, og fant ham ikke inhabil. Han er oppført blant de elleve som stemte for innstillingen.

🏘️ Slik berører det folk her

  • Beboere langs Karivollvegen: Krysset mot Melhusvegen skal strammes opp, og den søndre avkjørselen til næringseiendommen stenges.
  • Jarlheim Velforening: Velforeningen mener trafikken til næringseiendommen flyttes over på deres avkjørsel fra Melhusvegen.
  • Tiltakshaver Karivollen AS: Planen står slik den ble vedtatt, inntil Statsforvalteren eventuelt kommer til noe annet.

📊 Nøkkelinformasjon

  • 28. april 2026: Reguleringsplanen for Gylle vedtatt i sak PS 35/26.
  • 14. mai 2026: Jarlheim Velforening påklager vedtaket, ifølge saksutredningen.
  • 25. august 2026: Formannskapet avviser klagen i sak 71/26 og oversender saken til Statsforvalteren.

Veien videre

Statsforvalteren i Trøndelag skal nå behandle klagen som klageinstans. Kommunens vedtak fra 25. august 2026 er ikke en endelig avgjørelse av klagesaken – Statsforvalteren kan stadfeste, endre eller oppheve planvedtaket. Det framgår ikke av dokumentene i postlisten når klagen vil være ferdig behandlet hos Statsforvalteren.

Melhusposten har tidligere omtalt selve planvedtaket 28. april 2026 og klagefristen 26. mai 2026.

Kilder

Relaterte artikler