MELHUS: Fire innsigelser mot ny gang- og sykkelveg – derfor kan ikke kommunen vedta planen selv

MELHUS SENTRUM: Statsforvalteren i Trøndelag fremmer fire innsigelser mot Melhus kommunes reguleringsplan for ny gang- og sykkelveg mellom Gimsvegen og Martin Tranmæls veg. Uttalelsen er datert 17. juli 2026, og betyr at kommunen ikke lenger kan vedta planen på egen hånd.

Hvorfor nå?

Planen skal gi gående og syklende et sammenhengende tilbud vest for Melhus sentrum, med planskilt kryssing av Hølondvegen og bussholdeplasser langs samme veg. Tiltaket finansieres gjennom byvekstavtalen, som Melhus ble med i i 2019. Traséen bygger på alternativ 1 i en mulighetsstudie Sweco laget for kommunen i 2020, og følger den eksisterende traktorvegen gjennom Merradalen.

Innsigelse 1: Traktoren mangler et sted å kjøre

Den tyngste innsigelsen kommer fra Statsforvalteren som landbruksmyndighet. Traktorvegen gjennom Merradalen brukes i dag som adkomst til dyrka jord. I planbeskrivelsen står det, ifølge uttalelsen, at «sykkelvegen med fortau ikke lenger kan benyttes som jordbruksveg/driftsveg mht. trafikksikkerheten».

Statsforvalteren skriver at landbruksnæringens behov for driftsadkomst og muligheten til å drive jordbruksarealene ikke er utredet i planforslaget. Allerede i sin uttalelse av 16. april 2024 forutsatte de at dette skulle avklares og sikres. Mulighetsstudien fra 2020 slo dessuten fast at alternativ 1 bare er aktuelt dersom kommunen kommer til enighet med grunneier om å bruke traktorvegen.

Konsekvensen er tallfestet: dersom planen vedtas før adkomsten er avklart, kan om lag 9 dekar fulldyrka jord og tilhørende skogressurser bli vanskeligere å drive. Statsforvalteren viser til nasjonale føringer for innskjerpet jordvern og til Landbruks- og matdepartementets rundskriv M-1/2025 av 24. januar 2025, og beskriver seg selv som «svært kritisk» til at driftsadkomsten ikke er sikret i planen.

I beskrivelsen av planen framgår det at en omlagt grusveg skal føres parallelt med den nye sykkelvegen, adskilt av grøft. Statsforvalteren mener likevel at helheten i landbrukets adkomstbehov ikke er utredet, og innsigelsen står inntil adkomsten til jord- og skogressursene er sikret.

Micro-case

Se for deg en gårdbruker med teiger på oversiden av Merradalen. I dag går traktoren opp den samme vegen som skal bli sykkelveg med fortau. Etter ombyggingen kan vegen ifølge planbeskrivelsen ikke lenger brukes som driftsveg, av hensyn til trafikksikkerheten. Hvor traktoren da skal kjøre, svarer ikke planforslaget på. Det er nettopp dette hullet Statsforvalteren peker på.

Innsigelse 2: Bekken i ravinedalen

Bekken i ravinedalen er i dag erosjonssikret med steinsetting, og planen legger opp til å videreføre den utformingen. Statsforvalteren som klima- og miljømyndighet mener det ikke holder. Dagens steinsetting gir lite eller ingen åpne vannspeil, og etter vannforskriften § 4 skal tilstanden i overflatevann beskyttes mot forringelse og forbedres.

Kravet er at ny erosjonssikring må utføres på en naturhermende måte, med åpne vannspeil og mer naturlig utforming. Statsforvalteren er samtidig positiv til at bestemmelser og plankart sikrer at bekken skal gå som åpent bekkeløp. Innsigelsen er hjemlet i pbl § 5-4, med bakgrunn i retningslinje T-2/16 punkt 3.14 og vannforskriften § 4.

Innsigelse 3: Naturmangfoldet må vurderes på nytt

Konsekvensutredningen (KU) for naturmangfold konkluderer med at konsekvensene er ubetydelige til noe forringet. Statsforvalteren peker på en svakhet i regnestykket: både avbøtende og kompenserende tiltak inngår i vurderingen etter naturmangfoldloven (nml) §§ 8-12, men tiltakene er ikke sikret i planbestemmelsene. Bare tiltak som faktisk er sikret der, kan telle med.

De minner også om at arbeidet skal skje i en ravinedal – en rødlistet landform i kategorien sårbar (VU). En ravinedal er avhengig av erosjon for å være en levende landform, og når den erosjonssikres, går mye av verdien tapt. Innsigelsen står inntil kommunen har gjennomført en ny vurdering etter nml §§ 8-12 som tar høyde for de faktiske påvirkningene.

Innsigelse 4: For bratt for rullestol

Den fjerde innsigelsen handler om hvem vegen faktisk blir brukbar for. I Merradalen er det foreslått stigninger på opptil 15 prosent, mot Gimsvegen opptil 11 prosent, og adkomsten til den vestgående bussholdeplassen i Hølondvegen har en stigning på om lag 8 prosent. Det overstiger anbefalingene i Statens vegvesens håndbok N100 og veileder V129.

Statsforvalteren skriver at løsningene gir redusert tilgjengelighet for personer med nedsatt bevegelsesevne, rullestolbrukere og andre som er avhengige av universelt utformede ferdselsarealer. De foreslåtte avbøtende tiltakene – benker og håndløpere – er ikke sikret i bestemmelsene. Det vises til byggteknisk forskrift (TEK17) § 8-7 c) om hvileplan, og til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Innsigelsen står inntil de avbøtende tiltakene er sikret i bestemmelsene.

Det Statsforvalteren er fornøyd med

Uttalelsen er ikke bare kritisk. Statsforvalteren skriver at kommunen «har jobbet godt med våre innspill», og vurderer matjordplanen som god – særlig fordi jordbruksarealet som omdisponeres er begrenset sammenlignet med mange andre planer. Planen gir permanent beslag av rundt 1 dekar dyrka mark av høy kvalitet, mens midlertidige bygge- og anleggsområder berører om lag 2,7 dekar. Sanering av en eksisterende driftsveg gir samtidig grunnlag for cirka 450 kvadratmeter nytt dyrkingsareal.

Det faglige rådet gjelder § 3.4 i bestemmelsene, som Statsforvalteren mener bør oppdateres slik at den omfatter hele jordressursen – både A-sjiktet, altså matjordlaget, og B-sjiktet under. I dag omtaler matjordplanen bare matjorda. De merker seg også en detalj som må ryddes opp i: bestemmelsene viser til en matjordplan datert 08.08.2025, mens den vedlagte matjordplanen er datert 4. juli 2025, revidert 22. mai 2026. Statsforvalteren forutsetter at dette rettes før planen vedtas.

Veien videre

Når høringsfristen 7. august 2026 er ute, må kommunen gå gjennom merknadene før planen tas opp til sluttbehandling. For innsigelsene har kommunen i praksis tre veier: endre planen slik at Statsforvalteren trekker dem, be om mekling, eller la departementet avgjøre.

En innsigelse er ikke et endelig nei til gang- og sykkelvegen. Den er et krav om at fire punkter må være løst før planen kan vedtas – og inntil videre er det staten, ikke Melhus kommunestyre, som har siste ord i saken.