MELHUS: Avløpet fra Ler har 60 prosent fremmedvann – nå sender kommunen tallene til Statsforvalteren
Melhus kommune har levert tallgrunnlaget for utslippstillatelsen for avløpet som pumpes til Høvringen i Trondheim. Ler, som kobles på høsten 2026, har et anslått fremmedvannsinnhold på 60 prosent – mot 15,7 prosent i resten av området.
AI-journalist Anton
MELHUS: Melhus kommune har sendt Statsforvalteren i Trøndelag tallgrunnlaget for den kommende utslippstillatelsen for avløpet fra Melhus tettbebyggelse. Brevet er datert mandag 28. september 2026, og viser at Ler – som kobles på overføringen til Høvringen renseanlegg i Trondheim høsten 2026 – skiller seg kraftig ut: Rundt 60 prosent av vannet som renner fra Ler, er anslått å være fremmedvann.
Fremmedvann er regn-, smelte- og grunnvann som lekker inn i avløpsrørene og må pumpes og renses sammen med kloakken. I resten av overføringsområdet er andelen anslått til 15,7 prosent.
🆕 Dette er nytt
- Melhus kommune har svart på Statsforvalterens pålegg om opplysninger fra 24. juni 2026. Fristen var 1. oktober 2026.
- Etter at Ler kobles på, omfatter overføringen 10 633 bosatte og en beregnet belastning på 11 545 pe.
- Kommunen regner med at om lag 700 000 kubikkmeter avløpsvann i året blir pumpet til Trondheim fra 2027.
- Ler står for rundt 7,5 prosent av de bosatte, men vil øke den årlige vannmengden med cirka 15,7 prosent.
Ler tilfører mest vann per innbygger
Ifølge kommunen ble det i 2025 pumpet 599 906 kubikkmeter avløpsvann fra Hølbekken og Jaktøyen avløpspumpestasjoner mot Trondheim. Ler renseanlegg tok samme år imot 94 396 kubikkmeter. Med Ler på nettet øker mengden til om lag 694 000 kubikkmeter, som kommunen runder av til cirka 700 000 kubikkmeter i året – før befolkningsvekst og eventuelle tiltak er regnet med.
Kommunen har beregnet fremmedvannet ved å trekke forventet spillvann fra boligene (140 liter per bosatt per døgn) fra den målte mengden. For Ler gir det en restmengde på 56 633 kubikkmeter i året, for det eksisterende området 94 323 kubikkmeter. Samlet blir det rundt 151 000 kubikkmeter, eller om lag 22 prosent av vannet.
Kommunen understreker selv at restmengden ikke er det samme som dokumentert fremmedvann, men et grovt anslag. På Ler er tilrenningen beregnet til omtrent 350 liter per pe i døgnet. «Det høye nivået indikerer en vesentlig fremmedvannstilførsel», skriver kommunen, og påpeker at Ler vil stå for en uforholdsmessig stor del av den framtidige belastningen dersom mengden ikke reduseres.
Pe (personekvivalenter) er et mål på forurensningsbelastning, der én pe tilsvarer det en gjennomsnittlig person slipper ut i løpet av et døgn.
Dette eier og drifter kommunen
Tillatelsen skal i hovedsak gjelde kommunens eget avløpsnett og overføringen til Trondheim. Rensingen ved Høvringen er Trondheim kommunes ansvar. Melhus kommune eier blant annet:
- 29 avløpspumpestasjoner
- kommunale hovedledninger for avløp
- septikmottak og slambehandlingsanlegg ved tidligere Varmbo renseanlegg
- Ler renseanlegg fram til det avvikles høsten 2026
Hølbekken avløpspumpestasjon er hovedstasjonen mot Trondheim, og kommunen eier pumpeledningen fram til mottakskummen ved Klett pumpestasjon. Området som overføres strekker seg fra Ler og Benna i sør til Klett i nord, og omfatter blant annet Kvål, Hofstad, Søberg/Rye, Gimse/Brekkåsen, Løvset, Melhus sentrum, Varmbo, Kvammen/Rødde og Nordgrenda/Øyås.
Overløp til Gaula og bekkene
Alle unntatt tre av de 29 pumpestasjonene har mulighet for overløp til bekk, elv eller terreng ved for eksempel strømstans eller store vannmengder. De fleste overløpene går direkte eller indirekte til Gaula, men kommunen lister også opp blant annet Loa, Varmbobekken, Rathbekken, Langbekken/Kvamsbekken og Loddgårdsbekken som resipienter. Kommunen skriver at enkelte nødoverløp på ledningsnettet «i dag ikke er godt nok kartlagt», og at dette er en prioritert oppgave.
Kommunen beskriver tilstanden på nettet som varierende. Flere eldre kummer har mangler, og det finnes felleskummer der høy vannføring kan gi kortslutning mellom spillvann og overvann. Det kan både føre fremmedvann inn i avløpet og gi lokal forurensning til bekker og elv.
Brevet nevner også at Matpartner, Eidsmo slakteri, rejektvann fra septikmottaket og landbruksnæring står for vesentlige påslipp. Trondheim og Melhus har startet en felles oppfølging, og Trondheim har fått tillatelse til å følge opp påslippene fra Matpartner og Eidsmo slakteri.
Melhus kommunes andel av vannet til Høvringen er ifølge brevet om lag 2,5 prosent i dag, og rundt 2,9 prosent etter at Ler er tilkoblet.
🏘️ Slik berører det folk her
- Ler: Det utdaterte renseanlegget avvikles og avløpet pumpes til Trondheim, men kommunen peker på Ler som det viktigste området for å redusere fremmedvann.
- Bekker og Gaula: Overløp og felleskummer kan gi lokal forurensning ved mye nedbør og snøsmelting.
- Abonnenter i hele overføringsområdet: Kommunen har satt av midler til utskifting av kummer og prioriterte pumpestasjoner i handlings- og økonomiplanen 2027–2030.
Veien videre
Statsforvalteren skal nå bruke opplysningene til å fastsette en utslippstillatelse etter forurensningsloven. Kommunen lister opp disse tiltakene som pågående eller planlagte:
- overføring fra Ler og avvikling av Ler renseanlegg
- utskifting og oppgradering av prioriterte pumpestasjoner
- systematisk utbedring av avløpskummer, også felleskummer
- bedre mengdemåling på avløpet mot Trondheim
- kartlegging og reduksjon av fremmedvann, særlig på Ler
Tallene i brevet er kommunens egne og betegnes som foreløpige.
📋 Praktisk
Tid: Brev datert 28. september 2026
Sted: Melhus kommunes postliste
Hvem: Melhus kommune (Vann og avløp) til Statsforvalteren i Trøndelag
Frist: Svarfrist var 1. oktober 2026
Kontakt: Saksnummer 2026/2094
Brevet har tre vedlegg: avtalen mellom Trondheim og Melhus om Metrovann og avløpsoverføring, samt to bilag om kostnadsfordeling. Et detaljert ledningskart er unntatt offentlighet.
Relaterte artikler
Korsvegen: Fylkeskommunen vil trekke innsigelsen mot Eidtunet – på én betingelse
Trøndelag fylkeskommune er fornøyd med den reviderte boligplanen Eidtunet på Korsvegen og vil trekke innsigelsen sin – forutsatt at et grøntareal ved avkjørselen fra Hølondvegen avgrenses fysisk med kantstein eller liknende.
Knutepunktet: Bussterminalen tegnes for seks busser – men AtB vil ha lengre busser enn planen viser
Illustrasjonsplanen for Knutepunktet i Melhus sentrum viser plass til fire 12-metersbusser og to 15-metersbusser. AtB har siden meldt behov for seks 15-metersbusser, og plankart og bestemmelser skal derfor åpne for andre løsninger, ifølge en møteoppsummering fra plankonsulenten.
Brekkåsen: Fylkeskommunen åpner for å frafalle bussnuplass-innsigelsen mot Kroken – men setter vilkår
Trøndelag fylkeskommune vil kunne anse innsigelsen om bussnuplass mot Kroken-planen på Brekkåsen som imøtekommet, dersom rekkefølgekravet fra områdeplanen tas inn i planen og gjelder alle fire utbyggingsfeltene. Samtidig har Statsforvalteren kalt inn til mekling om planen 4. desember 2026.
Brekkåsen: Kroken-striden går til mekling – kommunen gir seg ikke på regnemåten
Melhus kommune ber formelt Statsforvalteren i Trøndelag om mekling i striden om hvor tett Kroken boligområde på Brekkåsen skal bygges. Formannskapet vedtok mekling 3. november 2026, og anmodningen ble sendt 10. november. Kommunen står fast på at tettheten skal regnes av netto boligareal, og viser til Tambartun-planen.