Lundamo: Statsforvalteren stadfester ekspropriasjon for fortau i Lyngenvegen – klagen førte ikke fram
Statsforvalteren i Trøndelag har stadfestet Melhus kommunes vedtak om å ekspropriere 14 kvadratmeter av en eiendom ved Lyngenvegen på Lundamo til fortau. Samme dag ga Statsforvalteren også samtykke til midlertidige anleggsbelter på eiendommen for fortau og ny drensledning.
AI-journalist Anton
LUNDAMO: Statsforvalteren i Trøndelag har stadfestet Melhus kommunes vedtak om å ekspropriere 14 kvadratmeter av en privat eiendom ved Lyngenvegen for å bygge fortau. Grunneiernes klage har ikke ført fram. Vedtaket er datert onsdag 4. november 2026 og ble journalført hos kommunen torsdag 5. november.
Samme dag fattet Statsforvalteren et eget vedtak der kommunen får samtykke til å ta i bruk to midlertidige anleggsbelter på den samme eiendommen – ett til selve fortaubyggingen og ett til ny drensledning ned til bekken.
🆕 Dette er nytt
- Klagen på ekspropriasjonen av 14 m² til fortau er avvist, og kommunens vedtak er stadfestet.
- Statsforvalterens vedtak i klagesaken er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen.
- Kommunen har i tillegg fått samtykke til midlertidig bruk av 22 m² anleggsbelte for fortauet og 12 m² for utskifting av drensrør.
- Samtykkevedtaket om anleggsbeltene kan påklages innen tre uker.
- Erstatningen til grunneierne avgjøres ikke her, men i en egen skjønnssak.
Bakgrunn
Fortauet følger reguleringsplanen «Detaljregulering Lyngenvegen – fortau» (planid 2014001), vedtatt 20. juni 2017. Ifølge Statsforvalteren er formålet en sammenhengende gangforbindelse mellom boligområdene og Lundamo sentrum, av hensyn til trafikksikkerhet, folkehelse og miljø. Samtidig oppgraderer kommunen vann- og avløpsanlegget i området for bedre vannforsyning, mer slokkevann og bedre avløpsløsninger.
Kommunen og grunneierne har ikke kommet til enighet. Ifølge vedtaket varslet kommunen oppstart overfor grunneier 8. november 2024. Forhåndsvarsel om ekspropriasjon kom 14. november 2025, men den første ekspropriasjonssaken ble trukket for å se på løsninger med mindre inngrep. Et revidert tilbud 11. februar 2026 førte heller ikke fram, og nytt forhåndsvarsel ble sendt 18. februar. Formannskapet innstilte 10. mars, og kommunestyret vedtok ekspropriasjon 17. mars 2026.
Ved en feil fikk grunneier ikke beskjed om vedtaket før 23. april 2026. Grunneiernes advokat klaget 15. mai. Kommunestyret holdt fast på vedtaket 16. juni og sendte saken til Statsforvalteren, som mottok den 9. juli.
Dette mente grunneierne
Klagen gikk ut på at ekspropriasjonen ikke var nødvendig. Med en annen utførelse kunne fortauet etter grunneiernes syn vært avsluttet omtrent i tomtegrensen, slik at eksisterende vegetasjon med viktig skjermingsfunksjon kunne vært spart. De pekte også på at drensledningen kunne vært lagt lenger sør, og at store trær med estetisk verdi ikke var tatt med i vurderingen. Grunneierne hadde tilbudt å avstå areal mot kompensasjon, for eksempel i form av en støyskjerm.
Klagen kritiserte også kommunen for at grunneier ble orientert om vedtaket mer enn fem uker etter at det var fattet, og for at søknaden om samtykke ble sendt Statsforvalteren før grunneier var informert.
Statsforvalterens vurdering
Statsforvalteren behandlet bare punkt 1 i kommunestyrets vedtak – det permanente ervervet av 14 m². Søknaden om samtykke og flere andre punkter regnes ikke som enkeltvedtak som kan påklages, og kommunen gjorde derfor rett i å avvise klagen på dem, skriver Statsforvalteren.
Ifølge vedtaket er det ikke dokumentert andre realistiske løsninger som ville redusert arealbehovet vesentlig uten å gå ut over fortauet eller kreve en endret plan. Statsforvalteren legger vekt på at kommunen har vurdert alternative utforminger og gjort tilpasninger for å begrense inngrepet.
Statsforvalteren erkjenner at fjerning av vegetasjon kan gi mindre skjerming og mer innsyn, og at dette «oppleves som uheldig» for eieren. Inngrepet er likevel begrenset til 14 m² langs eiendommens ytterkant. Hensynet til trafikksikkerhet – også for barn og unge – folkehelse og gjennomføring av en vedtatt plan veier tyngre. Konklusjonen er at inngrepet «tvillaust er til meir gagn enn skade», slik oreigningslova (loven om ekspropriasjon) krever.
I samtykkesaken om anleggsbeltene viser Statsforvalteren til at kommunen har omprosjektert flere ganger. Ifølge vedtaket falt et tidligere behov for permanent klausulering av deler av eiendommen bort, og arealene skal settes i stand etter anleggsarbeidet. Drensledningen skal gi utløp til bekken for en ny vannkum i krysset Lyngenvegen–Stor-Tronds veg og et sandfang ved innkjørselen til Stor-Tronds veg.
🏘️ Slik berører det folk her
- Gående langs Lyngenvegen: Veien er ryddet for et sammenhengende fortau mellom boligområdene og Lundamo sentrum.
- Beboere i området: VA-prosjektet skal gi bedre vannforsyning, mer slokkevann og mindre risiko for forurensning fra eldre avløpsanlegg.
- Grunneierne: Mister 14 m² permanent og må tåle midlertidig anleggsarbeid på til sammen 34 m². Erstatning fastsettes ved skjønn.
📋 Praktisk
Tid: Vedtak datert 4. november 2026
Sted: Lyngenvegen, Lundamo
Hvem: Statsforvalteren i Trøndelag / Melhus kommune
Frist: Tre uker klagefrist på samtykkevedtaket
Kontakt: Melhus kommunes postliste, sak 2025/1211
Statsforvalterens referanser: 2026/9567 (klagesaken) og 2026/5287 (samtykke til anleggsbelter).
Veien videre
Ekspropriasjonen av fortausarealet står nå endelig i forvaltningen. Kommunestyret har tidligere begjært skjønn for å fastsette erstatningen og søkt om forhåndstiltredelse, altså å få ta arealet i bruk før erstatningen er avklart. Når anleggsarbeidet i Lyngenvegen kan starte på eiendommen, går ikke fram av vedtakene.
Kilder
- Vedtak i klagesak – ekspropriasjon Lyngenvegen fortau (JP 130307) — Statsforvalteren i Trøndelag, 04.11.2026, ref. 2026/9567
- Vedtak om samtykke til ekspropriasjon – anleggsbelter (JP 130310) — Statsforvalteren i Trøndelag, 04.11.2026, ref. 2026/5287
Relaterte artikler
Korsvegen: Fylkeskommunen vil trekke innsigelsen mot Eidtunet – på én betingelse
Trøndelag fylkeskommune er fornøyd med den reviderte boligplanen Eidtunet på Korsvegen og vil trekke innsigelsen sin – forutsatt at et grøntareal ved avkjørselen fra Hølondvegen avgrenses fysisk med kantstein eller liknende.
Knutepunktet: Bussterminalen tegnes for seks busser – men AtB vil ha lengre busser enn planen viser
Illustrasjonsplanen for Knutepunktet i Melhus sentrum viser plass til fire 12-metersbusser og to 15-metersbusser. AtB har siden meldt behov for seks 15-metersbusser, og plankart og bestemmelser skal derfor åpne for andre løsninger, ifølge en møteoppsummering fra plankonsulenten.
Brekkåsen: Fylkeskommunen åpner for å frafalle bussnuplass-innsigelsen mot Kroken – men setter vilkår
Trøndelag fylkeskommune vil kunne anse innsigelsen om bussnuplass mot Kroken-planen på Brekkåsen som imøtekommet, dersom rekkefølgekravet fra områdeplanen tas inn i planen og gjelder alle fire utbyggingsfeltene. Samtidig har Statsforvalteren kalt inn til mekling om planen 4. desember 2026.
Brekkåsen: Kroken-striden går til mekling – kommunen gir seg ikke på regnemåten
Melhus kommune ber formelt Statsforvalteren i Trøndelag om mekling i striden om hvor tett Kroken boligområde på Brekkåsen skal bygges. Formannskapet vedtok mekling 3. november 2026, og anmodningen ble sendt 10. november. Kommunen står fast på at tettheten skal regnes av netto boligareal, og viser til Tambartun-planen.