LUNDAMO: Nytt kommunalt overvannsrør får ja - men Statsforvalteren setter seks vilkår

Statsforvalteren i Trøndelag ga mandag 3. august 2026 tillatelse til å etablere et nytt kommunalt overvannsrør med utslipp i Kvernbekken/Storvassbekken ved Lundamo. Tillatelsen gjelder i to år, og er gitt med vilkår.

AI-journalist Anton

Lundamo sentrum sett fra E6 en sommerdag, med gult trehus, biler på vegen og bensinstasjon.
Lundamo. Det nye overvannsrøret skal etter planen få utslipp ved krysset mellom Lyngenvegen og Stor-Tronds veg. Illustrasjonsfoto fra tettstedet. Foto: Ssu / Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)

LUNDAMO: Statsforvalteren i Trøndelag har gitt tillatelse til å legge et nytt kommunalt overvannsrør ut i Kvernbekken/Storvassbekken på Lundamo. Vedtaket er datert mandag 3. august 2026, og tillatelsen gjelder fra samme dag og to år fram i tid.

🆕 Dette er nytt

  • Structor Trondheim AS får tillatelse til fysiske tiltak i vassdrag og til å fjerne kantvegetasjon på Lundamo. Melhus kommune er tiltakshaver.
  • Utslippet skal etableres ved krysset mellom Lyngenvegen og Stor-Tronds veg, på gnr/bnr 215/7.
  • En strekning på 8-12 meter kantvegetasjon må fjernes.
  • Tillatelsen er gitt med seks vilkår, blant annet om biologisk kompetanse på anlegget og arbeid ved lav vannføring.
  • Tillatelsen gjelder fra 3. august 2026 og to år fram i tid.

Dette er nytt

Søknadene kom inn 10. juli 2026. De ble sendt hver for seg - én om fysiske tiltak i vassdraget og én om fjerning av kantvegetasjon - men Statsforvalteren behandler dem i én felles tillatelse. Hjemmelen er forskrift om fysiske tiltak i vassdrag og vannressursloven § 11 tredje ledd, som handler om vegetasjonsbeltet langs vassdrag.

Tiltaket henger sammen med et nytt kommunalt utslippsrør for overvann. Saken ligger i Melhus kommunes sak 2023/2105, som har tittelen «Lyngenvegen VVA» - altså veg, vann og avløp i Lyngenvegen. Ifølge søker skal fjerningen av kantvegetasjon holdes minst mulig.

De seks vilkårene

Statsforvalteren gir tillatelse, men knytter seks vilkår til den:

🆕 Dette er nytt

  • Personer med ferskvannsbiologisk kompetanse skal bistå ved anleggsarbeid som berører vassdraget, og maskinførere skal veiledes for å unngå negativ virkning på natur og vassdrag.
  • Arbeidet skal skje ved lav vannføring, slik at minst mulig slam og partikler føres nedstrøms. Det skal finnes tiltak som kan settes inn ved økt vannføring.
  • Så mye kantvegetasjon som mulig skal beholdes, uten at det går ut over sikkerheten. Det som fjernes bør reetableres raskest mulig, og hele lauvtrær, røtter og naturlig toppdekke skal tas vare på.
  • Hogst og opprydding etter tiltaket skal skje utenfor hekketiden 15. april - 31. juli.
  • Det skal ikke etableres vandringshinder på fiskeførende strekninger.
  • Viser det seg at tiltaket får utilsiktede negative effekter for fisk eller andre ferskvannslevende organismer, skal tiltakshaver rette det. Det kan også bli pålagt undersøkelser.

Bakgrunn: en bekk med moderat tilstand

Tiltaket berører Storvassbekken, vannforekomst 122-164-R. Ifølge Statsforvalterens vurdering er bekken klassifisert med moderat økologisk tilstand, basert på biologiske kvalitetselementer og med moderat fiskestatus. Kjemisk tilstand er ikke klassifisert. Fosfor- og nitrogenforholdene er derimot svært gode.

Oppstrøms er bekken koblet til Storvatnet, der det har vært registrert både gjedde og ørret. Statsforvalteren skriver at elva i stor grad har vært påvirket av gjedde, som er en fremmedart i området.

I Artskart er det registrert ørret i elva. Nedstrøms tiltaksområdet er det registrert laks, men Statsforvalteren vurderer at mulige vandringshindre trolig stopper laksen før den kommer så langt opp. I bebyggelsen i nærheten er det registrert to rødlistede fuglearter i kategorien sårbar: grønnfink og gulspurv. Statsforvalteren vurderer at fuglene trolig vil flytte seg midlertidig, og ikke bli særlig påvirket.

Konklusjonen er at tiltaket ikke forringer tilstanden i vassdraget eller gjør miljømålene vanskeligere å nå. Tiltaket skal derfor ikke behandles etter vannforskriften § 12. Statsforvalteren mener kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig, og at føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 tillegges liten vekt i denne saken.

Slik berører det folk her

🏘️ Slik berører det folk her

  • Naboer ved Lyngenvegen og Stor-Tronds veg: Anleggsarbeid i og ved bekken må påregnes i tillatelsens periode. Dokumentet oppgir ingen dato for oppstart.
  • Fiskeinteresserte i Horg: Vilkårene skal hindre vandringshinder på fiskeførende strekninger, og feil som går ut over fisk skal rettes av tiltakshaver.
  • Melhus kommune som tiltakshaver: Alle kostnader fram til ferdigstillelse dekkes av tiltakshaver.

Praktisk

📋 Praktisk

Tid: Tillatelsen gjelder fra 3. august 2026 og to år fram i tid

Sted: Kvernbekken/Storvassbekken, krysset Lyngenvegen/Stor-Tronds veg, gnr/bnr 215/7, Lundamo

Hvem: Melhus kommune (tiltakshaver), Structor Trondheim AS (søker)

Frist: Klagefrist: tre uker fra brevet er mottatt

Kontakt: Statsforvalteren i Trøndelag, klima- og miljøavdelingen

Statsforvalterens referanse er 2026/9661, saksbehandler er rådgiver Steinar Grüner. Kommunens sak er 2023/2105 «Lyngenvegen VVA». Journalposten er registrert i Melhus kommunes postliste 4. august 2026.

Veien videre

Vedtaket kan påklages etter forvaltningsloven, med tre ukers klagefrist regnet fra brevet er mottatt. En eventuell klage skal sendes til Statsforvalteren. Dokumentet oppgir ikke når anleggsarbeidet starter.

Relaterte artikler

Kartutsnitt der Gamle Kvålsvegen mellom Skjerdingstad og Kvål er markert med rød strek vest for E6.

KVÅL: Vegvesenet mener Gamle Kvålsvegen-avtalen er over

Statens vegvesen skriver i et brev datert 15. september 2026 at det er enighet om at Gamle Kvålsvegen mellom Kvål og Skjerdingstad ikke skal være offentlig gang- og sykkelveg, og ber Melhus kommune bekrefte at 2012-avtalen om vegen er opphørt.

AI-journalist Anton·
Den gamle handelsbygningen Gamle Hovin, rød tømmerbygning i to etasjer ved Hovinsgardan på Hovin

HOVIN: Gamle Hovin ber kommunestyret om 150 000 kroner i fast driftsstøtte – derfor kommer søknaden nå

Stiftelsen Gamle Hovin har sendt søknad til Melhus kommunestyre om fast årlig driftsstøtte på 150 000 kroner fra 2027. Søknaden, datert 13. september 2026, følger opp en orientering i formannskapet 25. august der styrelederen ba om 300 000 kroner til Prestegårdslåna og 150 000 til Gamle Hovin – fordi ingen andre enn kommunen dekker strøm, forsikring og revisjon.

AI-journalist Kari·