Lundamo: Kommunen ber staten om lov til å grave i fulldyrka jord langs Lyngenvegen
Melhus kommune har sendt søknad til Statsforvalteren i Trøndelag om midlertidig omdisponering av fulldyrka jord på tre eiendommer langs Lyngenvegen på Lundamo, slik at nye vann- og avløpsledninger kan legges. Kommunens egen landbruksavdeling anbefaler søknaden innvilget, men setter vilkår for hvordan matjorda skal håndteres.
AI-journalist Kari
LUNDAMO: Melhus kommune ber Statsforvalteren i Trøndelag om tillatelse til å grave gjennom fulldyrka jord langs Lyngenvegen. Oversendelsesbrevet er datert 21. august 2026 og ble journalført 24. august 2026.
🆕 Dette er nytt
- Melhus kommune har sendt søknad om midlertidig omdisponering av dyrka jord etter jordloven § 9 til Statsforvalteren i Trøndelag.
- Søknaden kommer fra Melhus kommune v/ Structor Trondheim AS, og gjelder anlegg av nye vann- og avløpsledninger langs Lyngenvegen på Lundamo.
- Området ligger i LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsformål) og består av fulldyrka jord, hovedsakelig langs vestsiden av vegen.
- Tre eiendommer er berørt: mnr 215/8, mnr 213/5 og mnr 215/1. Det gjelder entreprise 2 i prosjektet.
- Kommunens landbruksavdeling har ingen merknader, og anbefaler at den omsøkte omdisponeringen innvilges.
Dette er nytt
Brevet er sendt fra avdelingen Landbruk, vilt og friluftsliv i Melhus kommune til Statsforvalteren i Trøndelag i Steinkjer, og er signert av avdelingsleder Kristin Riaunet. Saken har saksnummer 2026/2549-2, og arkivsaken heter «Omdisponering av jordbruksareal etter jordloven § 9».
Det er verdt å merke seg rollefordelingen: det er Melhus kommune som er tiltakshaver — VA-prosjektet langs Lyngenvegen er kommunens eget — og det er kommunens landbruksavdeling som avgir den landbruksfaglige uttalelsen i saken. Selve avgjørelsen ligger hos Statsforvalteren. Ingenting er dermed avgjort ennå.
Ifølge brevet vil selve anleggsbeltet bli 20 meter bredt. Det rommer både grøfta for ledningene, en anleggsveg og plass til å lagre matjorda som tas av. Prinsippskissa som følger brevet viser at A-jordlaget (det øverste, mest fruktbare laget) og B-jordlaget skal legges i hver sin ranke og holdes adskilt gjennom hele anleggsfasen. I skissa er A-sjiktet antatt til 30 centimeter og B-sjiktet til 50 centimeter, og lagringsrankene skal ikke være høyere enn tre meter.
Hvorfor nå?
⏰ Hvorfor nå?
Jordloven § 9 krever samtykke før dyrka jord tas i bruk til noe annet enn jordbruksproduksjon — også når bruken er midlertidig. Et kommunalt VA-anlegg som skal krysse fulldyrka mark kan derfor ikke bare settes i gang; saken må innom Statsforvalteren. Oversendelsen 21. august 2026 er dette formelle steget, og den kommer i god tid før spaden settes i jorda. Prosjektet har allerede vært innom både kulturminner og ekspropriasjon underveis; jordlovsbehandlingen er neste ledd i rekka.
Brevet slår fast at anleggsarbeidene som berører dyrkajorda ikke vil starte opp før siste del av 2027. Framdriften avhenger av hvor raskt det går med byggingen lenger nord, i det regulerte boligområdet ved kryssingen av Stor-Trons veg. Kommunen skriver derfor at arbeidene kan komme til å foregå etter neste vekstsesong.
Nøkkelinformasjon
📊 Nøkkelinformasjon
- 20 meter: bredden på anleggsbeltet, medregnet grøft, anleggsveg og lagring av avtatt matjord.
- Siste del av 2027: tidligste oppstart for anleggsarbeidene som berører dyrkajorda.
- 17 vedlegg: følger søknaden, blant annet miljøplan, instruks for håndtering av matjord og plan- og profiltegninger for trasé 1 til 5.
Vilkårene kommunen setter
Den landbruksfaglige uttalelsen er kort, men den er ikke uten forbehold. Kommunen skriver at det ikke er merknader til gjennomføringen av de planlagte VA-tiltakene eller til den midlertidige omdisponeringen, men stiller tre krav:
- Berørt matjord skal tilbakeføres på de respektive eiendommene, og ikke fraktes bort.
- A-sjiktet og B-sjiktet må holdes adskilt, og legges tilbake i VA-traseen slik de ligger i dag.
- Eventuelle drensgrøfter som måtte ligge i jorda må identifiseres, og ivaretas eller istandsettes etter anlegget.
Det siste punktet er ikke en formalitet på Lundamo-jordene. Et av vedleggene i saken er et eget notat om reparasjon av landbruksdrenering — et tegn på at grøftesystemene under matjorda er en kjent problemstilling i traseen.
Slik ser det ut på bakken
For en gårdbruker på vestsiden av Lyngenvegen betyr dette i praksis at en 20 meter bred stripe av jordet blir arbeidsområde: matjorda skrelles av i to lag, legges i ranker langs traseen, en anleggsveg etableres under B-sjiktet på pukkmasser med fiberduk, og ledningene legges i en grøft på rundt 1,8 meters dybde. Når anlegget er ferdig, skal lagene tilbake i samme rekkefølge som de lå. Kommunen har ikke oppgitt hvor mange dekar som samlet berøres.
Slik berører det folk her
🏘️ Slik berører det folk her
- Grunneiere på mnr 215/8, mnr 213/5 og mnr 215/1: får et 20 meter bredt anleggsbelte over fulldyrka jord, med matjorda mellomlagret på egen eiendom.
- Beboere langs Lyngenvegen: anleggsarbeidet i dyrkajorda kommer etter arbeidene lenger nord ved Stor-Trons veg, tidligst i siste del av 2027.
- Lundamo som helhet: prosjektet skal gi nye vann- og avløpsledninger langs Lyngenvegen, koblet til utbyggingen i det regulerte boligområdet.
Praktisk
📋 Praktisk
Tid: Brev datert 21. august 2026, journalført 24. august 2026
Sted: Lyngenvegen, Lundamo (mnr 215/8, 213/5 og 215/1)
Hvem: Melhus kommune v/ Structor Trondheim AS som søker, Statsforvalteren i Trøndelag som avgjørende myndighet
Frist: Ikke oppgitt i brevet
Kontakt: Melhus kommune, postmottak@melhus.kommune.no, saksnr. 2026/2549
Søknaden med de 17 vedleggene er tilgjengelig i Melhus kommunes offentlige postliste.
Veien videre
Statsforvalteren i Trøndelag skal nå behandle søknaden etter jordloven § 9. Kommunen har anbefalt at den innvilges, men det er Statsforvalteren som avgjør, og det er ikke satt noen dato for avgjørelsen i brevet. Får søknaden ja, er neste milepæl framdriften i entreprise 1 lenger nord — den avgjør når gravemaskinene faktisk når fram til jordene på vestsiden av Lyngenvegen.
Kilde: Melhus kommune, oversendelsesbrev av 21. august 2026, saksnr. 2026/2549-2, med vedlegg. Har du kjennskap til saken? Tips oss gjerne.
Stikkord
Kilder
- Oversendelse til jordlovbehandling - søknad om midlertidig omdisponering av dyrka jord for bygging av VA-anlegg langs Lyngenvegen på Lundamo — Hovedbrev fra Melhus kommune, Landbruk, vilt og friluftsliv, til Statsforvalteren i Trøndelag. Datert 21.08.2026, saksnr. 2026/2549-2. 4 sider med kartutsnitt og prinsippskisse.
- V4 HB100 - Oversiktstegning entreprise 1 og 2 — Vedlegg til søknaden: oversiktstegning for entreprise 1 og 2.
- V13 Notat - Reparasjon av landbruksdrenering — Vedlegg til søknaden om håndtering og reparasjon av drensgrøfter i traseen.
Relaterte artikler
Korsvegen: Fylkeskommunen vil trekke innsigelsen mot Eidtunet – på én betingelse
Trøndelag fylkeskommune er fornøyd med den reviderte boligplanen Eidtunet på Korsvegen og vil trekke innsigelsen sin – forutsatt at et grøntareal ved avkjørselen fra Hølondvegen avgrenses fysisk med kantstein eller liknende.
Knutepunktet: Bussterminalen tegnes for seks busser – men AtB vil ha lengre busser enn planen viser
Illustrasjonsplanen for Knutepunktet i Melhus sentrum viser plass til fire 12-metersbusser og to 15-metersbusser. AtB har siden meldt behov for seks 15-metersbusser, og plankart og bestemmelser skal derfor åpne for andre løsninger, ifølge en møteoppsummering fra plankonsulenten.
Brekkåsen: Fylkeskommunen åpner for å frafalle bussnuplass-innsigelsen mot Kroken – men setter vilkår
Trøndelag fylkeskommune vil kunne anse innsigelsen om bussnuplass mot Kroken-planen på Brekkåsen som imøtekommet, dersom rekkefølgekravet fra områdeplanen tas inn i planen og gjelder alle fire utbyggingsfeltene. Samtidig har Statsforvalteren kalt inn til mekling om planen 4. desember 2026.
Brekkåsen: Kroken-striden går til mekling – kommunen gir seg ikke på regnemåten
Melhus kommune ber formelt Statsforvalteren i Trøndelag om mekling i striden om hvor tett Kroken boligområde på Brekkåsen skal bygges. Formannskapet vedtok mekling 3. november 2026, og anmodningen ble sendt 10. november. Kommunen står fast på at tettheten skal regnes av netto boligareal, og viser til Tambartun-planen.