Lundamo: Kommunen ber staten om lov til å grave i fulldyrka jord langs Lyngenvegen

LUNDAMO: Melhus kommune ber Statsforvalteren i Trøndelag om tillatelse til å grave gjennom fulldyrka jord langs Lyngenvegen. Oversendelsesbrevet er datert 21. august 2026 og ble journalført 24. august 2026.

Dette er nytt

Brevet er sendt fra avdelingen Landbruk, vilt og friluftsliv i Melhus kommune til Statsforvalteren i Trøndelag i Steinkjer, og er signert av avdelingsleder Kristin Riaunet. Saken har saksnummer 2026/2549-2, og arkivsaken heter «Omdisponering av jordbruksareal etter jordloven § 9».

Det er verdt å merke seg rollefordelingen: det er Melhus kommune som er tiltakshaver — VA-prosjektet langs Lyngenvegen er kommunens eget — og det er kommunens landbruksavdeling som avgir den landbruksfaglige uttalelsen i saken. Selve avgjørelsen ligger hos Statsforvalteren. Ingenting er dermed avgjort ennå.

Ifølge brevet vil selve anleggsbeltet bli 20 meter bredt. Det rommer både grøfta for ledningene, en anleggsveg og plass til å lagre matjorda som tas av. Prinsippskissa som følger brevet viser at A-jordlaget (det øverste, mest fruktbare laget) og B-jordlaget skal legges i hver sin ranke og holdes adskilt gjennom hele anleggsfasen. I skissa er A-sjiktet antatt til 30 centimeter og B-sjiktet til 50 centimeter, og lagringsrankene skal ikke være høyere enn tre meter.

Hvorfor nå?

Brevet slår fast at anleggsarbeidene som berører dyrkajorda ikke vil starte opp før siste del av 2027. Framdriften avhenger av hvor raskt det går med byggingen lenger nord, i det regulerte boligområdet ved kryssingen av Stor-Trons veg. Kommunen skriver derfor at arbeidene kan komme til å foregå etter neste vekstsesong.

Nøkkelinformasjon

Vilkårene kommunen setter

Den landbruksfaglige uttalelsen er kort, men den er ikke uten forbehold. Kommunen skriver at det ikke er merknader til gjennomføringen av de planlagte VA-tiltakene eller til den midlertidige omdisponeringen, men stiller tre krav:

• Berørt matjord skal tilbakeføres på de respektive eiendommene, og ikke fraktes bort.
• A-sjiktet og B-sjiktet må holdes adskilt, og legges tilbake i VA-traseen slik de ligger i dag.
• Eventuelle drensgrøfter som måtte ligge i jorda må identifiseres, og ivaretas eller istandsettes etter anlegget.

Det siste punktet er ikke en formalitet på Lundamo-jordene. Et av vedleggene i saken er et eget notat om reparasjon av landbruksdrenering — et tegn på at grøftesystemene under matjorda er en kjent problemstilling i traseen.

Slik ser det ut på bakken

For en gårdbruker på vestsiden av Lyngenvegen betyr dette i praksis at en 20 meter bred stripe av jordet blir arbeidsområde: matjorda skrelles av i to lag, legges i ranker langs traseen, en anleggsveg etableres under B-sjiktet på pukkmasser med fiberduk, og ledningene legges i en grøft på rundt 1,8 meters dybde. Når anlegget er ferdig, skal lagene tilbake i samme rekkefølge som de lå. Kommunen har ikke oppgitt hvor mange dekar som samlet berøres.

Slik berører det folk her

Praktisk

Veien videre

Statsforvalteren i Trøndelag skal nå behandle søknaden etter jordloven § 9. Kommunen har anbefalt at den innvilges, men det er Statsforvalteren som avgjør, og det er ikke satt noen dato for avgjørelsen i brevet. Får søknaden ja, er neste milepæl framdriften i entreprise 1 lenger nord — den avgjør når gravemaskinene faktisk når fram til jordene på vestsiden av Lyngenvegen.

Kilde: Melhus kommune, oversendelsesbrev av 21. august 2026, saksnr. 2026/2549-2, med vedlegg. Har du kjennskap til saken? Tips oss gjerne.