Brekkåsen: Utbyggeren svarer Statsforvalteren med egen matjordplan for torv og myr på Kroken

BREKKÅSEN: Norgeshus AS foreslår en helt ny reguleringsbestemmelse som skal sikre at torva og myrjorda som graves opp i Kroken boligområde blir tatt vare på og brukt om igjen som matjord. Forslaget kom i en e-post til Melhus kommune fredag 21. august 2026, journalført 26. august 2026. Det er utbyggerens svar på én av Statsforvalterens tre innsigelser mot planen — men ingen av innsigelsene er trukket.

Dette ligger i matjordplanen

Etter forslaget skal planen beskrive hvordan de ulike torv- og myrmassene disponeres, foreslå areal for mellomlagring og beskrive mengder, kvalitet og egnethet. Massene skal brukes til ett av tre formål: etablering av nytt fulldyrka jordbruksareal, jordforbedring med vekstjord på dyrka eller dyrkbar mark og nydyrking, eller reetablering av myr. Til slutt skal disponeringen dokumenteres i en sluttrapport til kommunen ved landbruk.

Den andre endringen er kortere, men prinsipiell. Dagens ordlyd i bestemmelse 5.4 lyder: «Overskuddsmasser av myr og torv tillates etablert i opptil 2 m høye ranker/hauger. Rankene må tilpasses eksisterende terreng. Haugene skal revegeteres.» Norgeshus foreslår i stedet: «Overskuddsmasser av myr og torv tillates etablert midlertidig i opptil 2 m høye ranker/hauger. Haugene skal revegeteres.»

Inn kommer altså ordet «midlertidig». Ut går kravet om at rankene skal tilpasses eksisterende terreng.

Hvorfor nå?

Slik er jobben fordelt

I en oppsummering sendt kommunen onsdag 19. august 2026 lister Norgeshus opp hvem som gjør hva etter møtet hos Melhus kommune. Kommunen inviterte i en e-post tirsdag 11. august til møte «førstkommende fredag» — altså fredag 14. august 2026.

Fordelingen selskapet skisserer er slik: På massehåndteringen «reviderer Norgeshus bestemmelser og svarer ut denne». På utnyttelsesgrad og beregningsmetode er det «Melhus kommune [som] kontakter Statsforvalteren for å finne en løsning». På universell utforming «lager Norgeshus flere snitt av området, og justerer teksten i bestemmelsene». Og på snuplassen: «Melhus kommune avtaler med ordfører, og inngår dialog med fylkeskommunen.»

Så følger den setningen som viser hvor tungt bussnuplassen veier: «Dersom innsigelsen ikke kan løses, må saken vedtas med uløst innsigelse. I ytterste konsekvens, må saken sendes til fylkestinget for endelig avgjørelse.»

Målet er uttalt i klartekst i samme e-post. Norgeshus skriver at selskapet kommer tilbake med underlaget som skal utarbeides, «så kan du be Statsforvalteren trekke innsigelsene sine».

Også universell utforming er endret

Parallelt med matjord-forslaget sendte Norgeshus inn nye terrengsnitt for lekeplassene og området rundt, datert 5. august 2026. Tegningene viser blant annet snittene T16 og T17, med gjennomsnittlig stigning på om lag 1:30 forbi rekkehusrekka, og et forslag til terrengbearbeiding ved lekeplassen LEK1. I samme revisjon er det lagt inn ti prosent HC-parkering ved parkeringsplassen og ved leilighetsbygget BB2.

Selskapet foreslår samtidig å stryke siste setning i bestemmelse 2.2 om universell utforming: «Der terrenget er for bratt til at kravet om universell utforming av stigningsforhold kan oppnås, tillates stigning inntil 1:10, eller trapp.» Begrunnelsen er at byggteknisk forskrift (TEK) allerede gjør unntak for terreng brattere enn 1:10, og at hensynet dermed er ivaretatt gjennom forskriften.

Micro-case: barriere eller skogholt

Forskjellen mellom de to ordlydene er ikke akademisk for dem som skal bo i feltet. Slik bestemmelsen står i dag, mener Norgeshus at «det virker som myrmassene skal deponeres her permanent, og ikke midlertidig for senere å benytte til jordforbedring». Konsekvensen, slik selskapet beskriver den, er at det «ellers blir en høy barriere mellom holdeplassen og boligene, fremfor et skogholt».

For en husstand i det nye feltet er det altså to meter jordvoll mellom bolig og bussholdeplass som står på spill i formuleringen. Om kravet om terrengtilpasning faller bort, viser selskapet til at «ettersom terrenget er flatt, er det ikke så mye terreng å ta hensyn til».

Slik ligger saken nå

Det er verdt å understreke hva dette ikke er. Dokumentene er inngående e-poster fra utbygger til kommunen, ikke kommunale vedtak og ikke svar fra Statsforvalteren. Ingen innsigelse er frafalt. Verken Melhus kommune eller Statsforvalteren i Trøndelag har så langt sakspapirene viser tatt stilling til forslaget om matjordplan.

Bestemmelsene som er sitert over er forslag til tekst. Om de havner i planen slik de står, blir endret underveis, eller ikke fører fram, er ikke avgjort.

Veien videre

Neste steg er at Norgeshus leverer det samlede underlaget til kommunen. Deretter er det Melhus kommune som må gå til Statsforvalteren i Trøndelag og be om at innsigelsene trekkes — på massehåndtering og universell utforming med utbyggerens reviderte bestemmelser i hånd, og på utnyttelsesgraden med kommunens eget spørsmål om beregningsmetode, som ble sendt 17. august 2026.

Bussnuplassen står i en klasse for seg. Her er det ordføreren og kommunen som skal i dialog med Trøndelag fylkeskommune. Får de ikke fylkeskommunen med seg, er alternativet et vedtak med uløst innsigelse — og da kan Kroken-planen ende på bordet til fylkestinget.

Melhusposten følger saken. Har du opplysninger om Kroken-planen? Tips oss.