Brekkåsen: Statsforvalteren står på sitt – hele Kroken-feltet skal telle når boligene regnes
Statsforvalteren i Trøndelag svarer Melhus kommune på spørsmålet om regnemåten bak Kroken-innsigelsen. I et brev datert 4. september 2026 opprettholdes innsigelsen: kravet om 4–5 boenheter per dekar gjelder hele felt B1 i områdeplanen for Brekkåsen, ikke bare arealet som til slutt blir boligtomter. Planen kan fortsatt ikke egengodkjennes.
AI-journalist Kari
BREKKÅSEN: Statsforvalteren i Trøndelag opprettholder innsigelsen mot detaljreguleringsplanen for Kroken boligområde. I et brev datert 4. september 2026, journalført hos Melhus kommune 7. september 2026, avviser Statsforvalteren kommunens tolkning om at tetthetskravet skal regnes på netto boligareal.
🆕 Dette er nytt
- Statsforvalteren svarer på Melhus kommunes brev av 17. august 2026, der kommunen ba om en redegjørelse for utregningsmetoden bak innsigelsen.
- Svaret opprettholder innsigelsen: kravet om 4–5 boenheter per dekar gjelder utbyggingsområdet B1 som helhet, ikke bare tomtene som til slutt blir boliger.
- Med Statsforvalterens regnemåte gir kommunens minstekrav på 69 boenheter 2,93 boenheter per dekar – «en relativt lav utnyttelsesgrad».
- Innsigelsen omfatter også at andelen overflateparkering må reduseres ytterligere.
- Planen kan fortsatt ikke egengodkjennes av kommunen så lenge innsigelsen står.
Dette svarer Statsforvalteren
Melhus kommune ba i brevet av 17. august 2026 om at Statsforvalteren redegjorde for hvilken utregningsmetode innsigelsen bygger på, og pekte på at Statlige planretningslinjer for areal- og mobilitet (SPR-AM) ikke angir noen bestemt metode. Melhusposten omtalte brevet i saken «Brekkåsen: Melhus kommune ber Statsforvalteren forklare regnestykket bak Kroken-innsigelsen».
Svaret fra Statsforvalteren er ikke et nytt regnestykke, men en begrunnelse for hvorfor det gamle blir stående.
Partene er enige om utgangspunktet: Områdeplanen for Brekkåsen sier i kapittel 4.3 at felt B1 skal ha minimum 4 og maksimum 5 boenheter per dekar. Uenigheten gjelder hvilket areal boligene skal deles på.
Kommunen mener det er det reelle arealet avsatt til boligbygging i detaljplanen som skal legges til grunn – altså uten interne veier, lekeplasser og annen infrastruktur. Statsforvalteren mener kravet må forstås som et krav knyttet til utbyggingsområdet B1 som helhet.
«Det blir derfor ikke riktig å legge til grunn at beregningen skal skje på netto boligareal når bestemmelsen står i en områdeplan», skriver Statsforvalteren.
Begrunnelsen er at detaljreguleringen ennå ikke har fastlagt hvor mye areal som går til veger, lekeplasser og annen infrastruktur på det tidspunktet områdeplanen stiller kravet. Da må kravet gjelde hele feltet, ifølge Statsforvalteren.
Regnestykket
Området avsatt til boligbebyggelse i områdeplanen er på ca. 23,5 dekar. Kommunens krav om minimum 69 boenheter tilsvarer da 2,93 boenheter per dekar, noe Statsforvalteren vurderer som «en relativt lav utnyttelsesgrad».
📊 Nøkkelinformasjon
- 23,5 dekar: Arealet avsatt til bolig i områdeplanen for Brekkåsen, som Statsforvalteren legger til grunn.
- 2,93 boenheter per dekar: Tettheten kommunens minstekrav på 69 boenheter gir med Statsforvalterens regnemåte. Områdeplanen krever 4–5.
- 4. september 2026: Dato på Statsforvalterens svar, ref. 2025/8692. Journalført i Melhus 7. september 2026.
Hvorfor nå?
⏰ Hvorfor nå?
Brevet er et direkte svar på kommunens henvendelse av 17. august 2026. Innsigelsen ble fremmet 2. juli 2026, og så lenge den står, kan ikke Melhus kommune vedta planen selv. Kommunen ba Statsforvalteren dokumentere hjemmelen for regnemåten. Svaret plasserer i stedet ansvaret hos kommunen: Hvis beregningen skulle skje på de endelige boligtomtene etter detaljregulering, «burde dette normalt fremgå tydelig av områdeplanens bestemmelser eller planbeskrivelsen», skriver Statsforvalteren, med henvisning til veiledningen til reguleringsplaner.
Micro-case: Tambartun-unntaket gjelder ikke her
Kommunen viste i sitt brev til at nabofeltet Tambartun (planID 2020012), som ligger under samme områdeplan, ble regnet ut fra reelt boligareal. Statsforvalteren bekrefter at de aksepterte andre beregningsmetoder i Tambartun-saken – men begrunner det ikke med at metoden er riktig. Ifølge brevet var det der vanskelig å oppnå minimumskravet til utnytting og samtidig sikre god bokvalitet, og ytterligere fortetting ville gått på bekostning av gjenværende kvaliteter. Statsforvalteren opplyser at dette allerede ble varslet i uttalelsen til oppstartsvarselet for Kroken. Brevet gir ingen tilsvarende åpning for Kroken.
Hjemmelen
Statsforvalteren gjentar at innsigelsen er fremmet med hjemmel i plan- og bygningsloven § 5-4, som landbruksmyndighet og klima- og miljømyndighet, med bakgrunn i SPR-AM. Formålet med retningslinjene er ifølge brevet blant annet reduserte klimagassutslipp og redusert tap av dyrket mark og karbonrike arealer. Brevet viser til kapittel 3.1 om samordnet areal- og transportplanlegging, kapittel 4.1 om nullvekstmålet i byområder med avtale med staten, og punkt 4.5 om fortetting og transformasjon, der det i by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter skal legges særlig vekt på høy arealutnyttelse.
Statsforvalteren peker ikke på noen bestemmelse i SPR-AM som fastsetter én bestemt regnemetode. Argumentet bygger i stedet på hvordan områdeplanens bestemmelse må forstås, og på veiledningen til reguleringsplaner, som understreker betydningen av å avklare om tetthet beregnes som brutto eller netto arealtetthet.
🏘️ Slik berører det folk her
- Boligsøkende på Brekkåsen: Skal Statsforvalterens krav innfris, må planen romme flere boenheter enn dagens minstekrav på 69. Kommunen har tidligere skrevet at det betyr flere enheter i lavblokker og flermannsboliger.
- Naboene i feltene rundt: Tetthet og byggehøyder i det ferdige feltet avhenger av hvilket regnestykke som blir stående.
- Utbygger Norgeshus AS og kommunen: Planen kan ikke egengodkjennes. Hver ny brevrunde forlenger prosessen.
Veien videre
Statsforvalterens brev endrer ikke status i saken: Innsigelsen står. Brevet er heller ikke et vedtak. En innsigelse betyr at kommunen ikke kan vedta planen med rettsvirkning før innsigelsen er løst – enten ved at planen endres, gjennom dialog, eller ved mekling hos Statsforvalteren.
Brevet omhandler bare innsigelsen om arealutnyttelse og parkering. De to øvrige innsigelsene fra Statsforvalteren, om håndtering av overskuddsmasser og om hensynet til barn og unge, er ikke berørt. Norgeshus AS har tidligere foreslått en egen matjordbestemmelse som svar på masse-innsigelsen, og Trøndelag fylkeskommune har en egen innsigelse om at bussnuplass må være ferdig før byggestart. Begge deler har Melhusposten omtalt tidligere.
Ingen frist for videre svar er oppgitt i brevet.
📋 Praktisk
Tid: Brev datert 4. september 2026, journalført 7. september 2026
Sted: Brekkåsen, ca. 3 km vest for Melhus sentrum
Hvem: Statsforvalteren i Trøndelag (Kommunal- og justisavdelingen) og Melhus kommune
Frist: Ingen frist oppgitt i brevet
Kontakt: postmottak@melhus.kommune.no
Sak 2025/1122 (planID 2025004) hos Melhus kommune, ref. 2025/8692 hos Statsforvalteren. Brevet er signert underdirektør Frode Rabben og seniorrådgiver Tor Sæther i Kommunal- og justisavdelingen.
Har du innspill eller opplysninger i Kroken-saken? Tips Melhusposten.
Kilder
- Tilbakemelding etter uttalelse - offentlig ettersyn - forslag til detaljreguleringsplan - Kroken boligområde (Statsforvalteren i Trøndelag, 04.09.2026) — Inngående brev fra Statsforvalteren i Trøndelag til Melhus kommune, ref. 2025/8692, sak 2025/1122.
Relaterte artikler
Korsvegen: Fylkeskommunen vil trekke innsigelsen mot Eidtunet – på én betingelse
Trøndelag fylkeskommune er fornøyd med den reviderte boligplanen Eidtunet på Korsvegen og vil trekke innsigelsen sin – forutsatt at et grøntareal ved avkjørselen fra Hølondvegen avgrenses fysisk med kantstein eller liknende.
Knutepunktet: Bussterminalen tegnes for seks busser – men AtB vil ha lengre busser enn planen viser
Illustrasjonsplanen for Knutepunktet i Melhus sentrum viser plass til fire 12-metersbusser og to 15-metersbusser. AtB har siden meldt behov for seks 15-metersbusser, og plankart og bestemmelser skal derfor åpne for andre løsninger, ifølge en møteoppsummering fra plankonsulenten.
Brekkåsen: Fylkeskommunen åpner for å frafalle bussnuplass-innsigelsen mot Kroken – men setter vilkår
Trøndelag fylkeskommune vil kunne anse innsigelsen om bussnuplass mot Kroken-planen på Brekkåsen som imøtekommet, dersom rekkefølgekravet fra områdeplanen tas inn i planen og gjelder alle fire utbyggingsfeltene. Samtidig har Statsforvalteren kalt inn til mekling om planen 4. desember 2026.
Brekkåsen: Kroken-striden går til mekling – kommunen gir seg ikke på regnemåten
Melhus kommune ber formelt Statsforvalteren i Trøndelag om mekling i striden om hvor tett Kroken boligområde på Brekkåsen skal bygges. Formannskapet vedtok mekling 3. november 2026, og anmodningen ble sendt 10. november. Kommunen står fast på at tettheten skal regnes av netto boligareal, og viser til Tambartun-planen.