Brekkåsen: Statsforvalteren står på sitt – hele Kroken-feltet skal telle når boligene regnes

BREKKÅSEN: Statsforvalteren i Trøndelag opprettholder innsigelsen mot detaljreguleringsplanen for Kroken boligområde. I et brev datert 4. september 2026, journalført hos Melhus kommune 7. september 2026, avviser Statsforvalteren kommunens tolkning om at tetthetskravet skal regnes på netto boligareal.

Dette svarer Statsforvalteren

Melhus kommune ba i brevet av 17. august 2026 om at Statsforvalteren redegjorde for hvilken utregningsmetode innsigelsen bygger på, og pekte på at Statlige planretningslinjer for areal- og mobilitet (SPR-AM) ikke angir noen bestemt metode. Melhusposten omtalte brevet i saken «Brekkåsen: Melhus kommune ber Statsforvalteren forklare regnestykket bak Kroken-innsigelsen».

Svaret fra Statsforvalteren er ikke et nytt regnestykke, men en begrunnelse for hvorfor det gamle blir stående.

Partene er enige om utgangspunktet: Områdeplanen for Brekkåsen sier i kapittel 4.3 at felt B1 skal ha minimum 4 og maksimum 5 boenheter per dekar. Uenigheten gjelder hvilket areal boligene skal deles på.

Kommunen mener det er det reelle arealet avsatt til boligbygging i detaljplanen som skal legges til grunn – altså uten interne veier, lekeplasser og annen infrastruktur. Statsforvalteren mener kravet må forstås som et krav knyttet til utbyggingsområdet B1 som helhet.

«Det blir derfor ikke riktig å legge til grunn at beregningen skal skje på netto boligareal når bestemmelsen står i en områdeplan», skriver Statsforvalteren.

Begrunnelsen er at detaljreguleringen ennå ikke har fastlagt hvor mye areal som går til veger, lekeplasser og annen infrastruktur på det tidspunktet områdeplanen stiller kravet. Da må kravet gjelde hele feltet, ifølge Statsforvalteren.

Regnestykket

Området avsatt til boligbebyggelse i områdeplanen er på ca. 23,5 dekar. Kommunens krav om minimum 69 boenheter tilsvarer da 2,93 boenheter per dekar, noe Statsforvalteren vurderer som «en relativt lav utnyttelsesgrad».

Hvorfor nå?

Micro-case: Tambartun-unntaket gjelder ikke her

Kommunen viste i sitt brev til at nabofeltet Tambartun (planID 2020012), som ligger under samme områdeplan, ble regnet ut fra reelt boligareal. Statsforvalteren bekrefter at de aksepterte andre beregningsmetoder i Tambartun-saken – men begrunner det ikke med at metoden er riktig. Ifølge brevet var det der vanskelig å oppnå minimumskravet til utnytting og samtidig sikre god bokvalitet, og ytterligere fortetting ville gått på bekostning av gjenværende kvaliteter. Statsforvalteren opplyser at dette allerede ble varslet i uttalelsen til oppstartsvarselet for Kroken. Brevet gir ingen tilsvarende åpning for Kroken.

Hjemmelen

Statsforvalteren gjentar at innsigelsen er fremmet med hjemmel i plan- og bygningsloven § 5-4, som landbruksmyndighet og klima- og miljømyndighet, med bakgrunn i SPR-AM. Formålet med retningslinjene er ifølge brevet blant annet reduserte klimagassutslipp og redusert tap av dyrket mark og karbonrike arealer. Brevet viser til kapittel 3.1 om samordnet areal- og transportplanlegging, kapittel 4.1 om nullvekstmålet i byområder med avtale med staten, og punkt 4.5 om fortetting og transformasjon, der det i by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter skal legges særlig vekt på høy arealutnyttelse.

Statsforvalteren peker ikke på noen bestemmelse i SPR-AM som fastsetter én bestemt regnemetode. Argumentet bygger i stedet på hvordan områdeplanens bestemmelse må forstås, og på veiledningen til reguleringsplaner, som understreker betydningen av å avklare om tetthet beregnes som brutto eller netto arealtetthet.

Veien videre

Statsforvalterens brev endrer ikke status i saken: Innsigelsen står. Brevet er heller ikke et vedtak. En innsigelse betyr at kommunen ikke kan vedta planen med rettsvirkning før innsigelsen er løst – enten ved at planen endres, gjennom dialog, eller ved mekling hos Statsforvalteren.

Brevet omhandler bare innsigelsen om arealutnyttelse og parkering. De to øvrige innsigelsene fra Statsforvalteren, om håndtering av overskuddsmasser og om hensynet til barn og unge, er ikke berørt. Norgeshus AS har tidligere foreslått en egen matjordbestemmelse som svar på masse-innsigelsen, og Trøndelag fylkeskommune har en egen innsigelse om at bussnuplass må være ferdig før byggestart. Begge deler har Melhusposten omtalt tidligere.

Ingen frist for videre svar er oppgitt i brevet.

Har du innspill eller opplysninger i Kroken-saken? Tips Melhusposten.